Indiebloggen

Filosofiforlaget Urbanomics første tegneserieutgivelse er kryptisk sci-fi med tiden som hovedperson og en monoman interesse for metafysikk.

Andy Douglas Days surrealistiske pseudo-biografi Boston Corbett er stygt tegnet, forvirrende fortalt, og forsvinnende lite interessert i å kommunisere med leseren. Til gjengjeld er den skikkelig, skikkelig lang.

Aksel Kielland trekker frem de gode, alternative tegneseriene som fikk alt for lite oppmerksomhet i året som gikk.

Aksel Kielland leser CFs William Softkey and the Purple Spider, men ender opp med å skrive om Deadpool-tegner Chris Bachalos glansdager på 90-tallet.

Antoine Cossé lager tegneserier fulle av referanser, parafraser og antydninger.

Keith Giffens PunX var superheltserien som ble for selvironisk og meta for sitt eget, leserens og forlagets beste.

Aksel Kielland leser den nye antologien fra PEOW Studio, som har etablert seg som et av Europas mest toneangivende forlag for alternative tegneserier.

Pandemien opprettholder tegneserieblokkaden. Aksel Kielland henter frem Drew Beckmeyers undervurderte – og nå glemte – Everything Unseen fra bokhylla.

I innesittingens ånd graver Aksel Kielland frem en ikke spesielt god – men til gjengjeld veldig alternativ – Alan Moore-tegneserie fra bokhylla.

På tegneseriesidene til Lala Albert er kroppen sjelen, mens sjelen er et annet sted. Aksel Kielland leser den nye samleboken hennes Seasonal Shift.

Kim Deitchs fortellinger fra underholdningsbransjen gjør skillet mellom fakta og fiksjon tøyelig og porøst. Aksel Kielland lar seg fascinere.

Aksel Kielland leser Frank Santoros Pittsburgh – og innser at det kan ha tatt ham ni år å forstå hva Santoro faktisk holder på med.

Shinichi Abes "That Miyoko Asagaya Feeling" og et forsøk på å forklare hva som er så forlokkende med gekiga.

Aksel Kielland ser nærmere på den tabuoverskridende Lord Horror fra det beryktede engelske forlaget Savoy Books.

Al Columbia kombinerer et muntert, karikert og historisk datert uttrykk med et perverst og absurd voldelig innhold. Aksel Kielland ser nærmere på den mystiske serieskaperens seneste utgivelse.

Antologien Glut tar veien om 80-tallets eksplosjon av uavhengige amerikanske svart-hvitt-hefter for å servere to av fjorårets store tegneseriehøydepunkter.

Aksel Kielland leser de nye Mould Map og Lagon Revue-antologiene, og spør: Hva hjelper det å lage ambisiøs og utfordrende tegneseriekunst hvis ingen snakker om det?

Carol Swain blir gjerne oversett når britisk tegneseriehistorie skal oppsummeres. Det er det ingen grunn til, skriver Aksel Kielland i Indiebloggen.

Aksel Kielland ser nærmere på den enigmatiske tegneserieskaperen Chris Reynolds som står bak hans favorittutgivelse fra 2018.

Aksel Kielland om Ville Kallio, Jaakko Pallasvuo og samfunnskritisk finsk science fiction.

Amerikanske Ryan Holberg gjør et uvurderlig arbeid med åpne opp den japanske tegneseriearven for et vestlig publikum.

Aksel Kielland om å konsumere tegneserier som forundringspakker

Det mest påfallende for listene over 2017s beste tegneserier, er at det er oppsiktsvekkende få gjengangere. Emil Ferris’ My Favorite Thing...