Anmeldelse
A Whore Without a Client
Bjarne Melgaard
Gateavisa, 2021
Bjarne Melgaard er en av Norges mest kjente kunstnere. Når han utgir sin tegneserie-debut er det veien til og livet med status som skildres. Til forskjell fra selvbiografiske, nostalgiske utgivelser, oppleves Melgaards serie som oppstykkede, påtrengende minner.
Dagens mangelfulle støtteordninger for produksjon av tegneserier har strømlinjet oss frem til såkalte tegneserieromaner. Her legger tegneserieskapere seg nærmest mulig det litterære for å skape en tilfredsstillende leseropplevelse, både for å få god omtale i pressen og for å få plass i bibliotekene gjennom Kulturrådets innkjøpsordning. Sistnevnte er avgjørende økonomisk for de fleste debuterende tegneserieskapere.
Midt i dette tidkrevende kappløpet gir Gateavisa ut Melgaards første autofiksjon: en tegneserie skapt på to dager.
Melgaard er på ingen måte den eneste middelaldrende kunstneren født rundt 1960-tallet som tyr til selvbiografien for å se tilbake på livet og fortelle sin historie. I likhet med virkelighetslitteraturen står selvbiografiske tegneserier sterkt i Norge.
Når Melgaard stiller seg i rekke med Steffen Kverneland, Lars Fiske, Ida Larmo og Anja Dahle Øverbye, tar han plass blant etablerte tegneserieskapere som finspisser en teknisk tilnærming til tegneserier, og viser seg som en kunstner som lar impulsiviteten og flyten råde når han forteller. Slik oppleves Melgaard som et frisk pust som utvider begrepet for hva tegneserier for voksne skal være.
Automatskrift
I A Whore Without A Client oppleves tegneserieformatet som helt naturlig for Melgaard. På tross av å være en av de mest viste kunstnerne i norske kommersielle gallerier, klarer Melgaard å fornye seg selv gjennom å repetere og remikse sin egen billedbank.
Kombinert med sin uforskammede rå strek, bryter Melgaards intuitive fortellerstemme stadig frem i bildene. Fra dette perspektivet forundrer det meg at Melgaards debut i tegneserieformatet kommer såpass sent. Bravo til Gateavisa for å identifisere denne koblingen.
A Whore Without A Client er bygget opp som retrospektive memoarer fra Melgaards liv etter kunstutdannelsen, og inn i det som fra utsiden anses for å være en god karriere. Det interessante ligger i hvordan Melgaard ser sin karriere selv. Tegningene gir innsikt i det røffe livet til en mann som ikke tenker at han kan bli kunstner, og som dermed ender opp som prostituerte «Bjarne does it all». For å sitere teksten, «Well childhood is so boring that we skipped that shit».
Til forskjell fra andre norske serieskapere (med unntak av Christopher Nielsen), tar Melgaard for seg en tematikk som passer under merkelappen X-rated, populært kalt undergrunnstegneserier på norsk. I A Whore Without A Client skildrer Melgaard eget narkotikamisbruk, egen seksualitet og korrupsjon i den internasjonale kunstverdenen. Slik blir utgivelsen et rått tilskudd til den norske, nå streitere, tegneserieromanen.
Bokas åpningssetning er tilnærmet unik: “Ok, since we are all permanently bored I just thought to start with the beginning: How did I get my first solo show? Answer: I fucked the gallerist”.
Formmessig sterkt
A Whore Without A Client består av en rekke raske tusjtegninger, tekstet med en selvkommenterende stemme. Teksten er muntlig, uten punktum og med forklarende piler mot symbolbilder som forklarer og utbroderer teksten ytterligere.
Leserytmen er oppstykket og repetativ, og der noe virker bevisst, oppleves annet som ubevisst. Slik leses A Whore Without A Client som rotete erindringer av en person som ikke helt husker. Utgivelsen leses dermed inn i en kontekst av tegneserier som skildrer traumer og fragmenterte minner. Dette har en egenverdi i seg selv.
Det tilfører en ytterligere dimensjon av realisme at tegneserien presenteres som en bearbeidet replika av A4-spiralblokken kunstneren har tegnet serien i. Ved nærmere øyesyn er spiralblokken en XL-skisseblokk, velkjent for kunstnere og andre med tilknytning til kunstfeltet. Tegneserien, trykt i en slik form, fremstår som den faktiske tegneblokka til Melgaard – og en kollega utbryter der boken ligger på kontoret: “hvordan har du fått tak i Melgaard sin tegneblokk? – den kan du sikkert selge for mange penger!” Tegningene kan, som i en ekte skisseblokk, enkelt tas ut av blokka. Et demokratisk grep som gjør at du tilsynelatende har din egen Melgaard-tegning på veggen.
Når Gateavisa utgir Bjarne Melgaards selvbiografiske tegneserie, blir det noe så rent som nettopp dette: en serie tegninger. Utgivelsen oppleves som frisk punk, i et felt som blir stadig mer strømlinjeformet på grunn av støtteordningene som holder oss på beina.
