Noen kjøper julehefter like før de pynter treet på lille julaften. Andre startet på Knoll og Tott da julemarsipanen først dukket opp i starten av november (vi dømmer ingen). Men uansett hvor tidlig du starter rekker du ikke å få med deg alt.
Det er rundt femti tegneseriejulehefter i hyllene i år. Og da har vi ikke telt med utallet av «litterære julehefter» beregnet på dem som er for fine til å bli sett med en tegneserie mellom hendene.
Empirix har tatt forbrukerhatten på og gravd oss frem til de ti beste juleheftene i 2020. De er så ulike at forsøk på å rangere dem ville ha båret galt av sted. Men med disse ti kan du trygt sosialt distansere deg foran peisen helt inn i 2021.
Donald – Jul i Gruffenberg
Av Knut Nærum, Arild Midthun og Tormod Løkling
Det er en juletradisjon med en norsk Donald-historie fra denne trioen, og Jul i Gruffenberg skiller seg positivt ut i den farlig høye bunken av Donald Duck-julehefter.
Det er en skikkelig fantasihistorie lagt til et alternativt univers hvor B-gjengen er hertuger som har bannlyst julen, hvor Donald er helt, hvor nevøene er i full Hakkespett-modus, og hvor det er gøy helt til siste side selv om det går litt fort i svingene enkelte steder.
Foretrekker du klassikerne finner du fortsatt Carl Barks’ jul i hyllene ikke så langt unna.
Lunch – Juletorsken
av Børge Lund
Noen julehefter er hastverksarbeider. Noen julehefter er bare opptrykk av gamle ting. Men det skjer iblant at serieskapere – og spesielt stripetegnere – bruker den ekstra plassen på å prøve ut nye ting.
Børge Lunds Lunch mister ofte litt piff når han flytter kontoristene sine ut av kontoret og ut i ekte öppna landskap, og Juletorskens litt stillferdige uttrykk er ikke umiddelbart gjenkjennelig som en Lunch-historie. Men se hvordan det blikkstille havet er tegnet på noen av disse sidene. Se hvordan noen utsnitt tenderer mot det rent abstrakte. Se hvor enkelt men effektivt den oransje redningsvesten spiller perfekt av mot det korallblå og turkise.
Det er ren kunst, og at jeg ikke hadde ventet å se det i et Lunch-julehefte gjør bare opplevelsen sterkere.
All ære til fargeleggerne George Bough og Helsa Amadi, som ifølge Lunch-skaper Børge Lund fikk ekstra mye spillerom til å være med å sette stemningen i årets album.
Fiinbeck og Fia
av George McManus
Når juleheftene kommer, er det gjerne de samme seriene man strekker seg etter år etter år. Mange julehefter trykker opp klassiske amerikanske avisserier fra et halvt århundre siden, men for meg er de klassiske søndagssidene i Fiinbeck og Fia i en helt egen klasse.
George McManus gjorde en dyd av å stadig lage nye, fantasifulle vrier på de samme vitsene, og tegningene hans er en overflod av art nouveau-interiører og fantasifulle bakgrunner. Årets tegneserier er fra starten av 1950-tallet, men holder seg bedre enn både Blondie, Skippern, Billy og de andre – med et mulig unntak av like tidløse Knoll og Tott.
Storefri – Secret Santa
av Marius Henriksen
Marius Henriksens stripeserie fra lærerværelset er av typen som gjerne går under radaren. Streken er enkel, og det er lett å tenke at læreryrket er litt for spesifikt til at det er morsomt for alle. Men Storefri er lett å bli glad i.
Henriksens øre for idioti er litt skarpere enn det som er vanlig, og serien lander et sted midt imellom den litt rølpete tonen i Pondus, ensemble-humoren i Radio Gaga og arbeidsplasshumoren i Lunch. Med andre ord: Tverrfaglig moro for de fleste.
En tolv siders spesialhistorie om norske arbeidsplassers desembersvøpe Secret Santa gjør juleheftet mer enn verdt å plukke med seg.
Nemi – Julen 2020
av Lise Myhre
Noen serier passer bare bedre inn i julen enn andre, og Lise Myhres Nemi er en av de fremste blant disse. Hovedpersonens kombinasjon av goth og julegalskap har vært en veletablert tradisjon i serien i årevis, og det samme har Myhres adapsjoner av André Bjerke og Inger Hagerup-dikt.
I dette juleheftet får du begge i rikt monn, sammen med en bråte striper av nyere og eldre dato, pakket inn i litt bedre papirkvalitet og albumfølelse enn snittet av julehefter kan by på.
Med andre ord: Absolutt verdt å plukke opp som en del av juleheftepakken.
Aukrust i hundre
av Haakon W. Isachsen (red.)
Dette føles mer som en bok enn et julehefte, og selv om det bare er på 64 sider er det veldig mange overraskelser som er dyttet inn mellom disse fire permene.
Konseptet er at norske serieskapere gjør sine egne tolkninger av Aukrust-universet, ispedd tekster fra forfattere og journalister. Blant tegnerne finner du så ulike streker som danske Peter Madsen (Valhall), Frode Øverli (Pondus), Thore Hansen (Sjøormen Ruffen), og Therese G. Eide (Intet nytt fra hjemmefronten). Øystein Runde iscenesetter Watchmen i Flåklypa, mens trioen bak Krüger & Krogh setter Reodor Felgen i tjeneste for Avsnitt for mellomliggende anliggender. Hvor ellers kan du finner Håkon Aasnes tegne Stomperud på den ene siden og indie-serieskapere som Mac og Andreas Håndlykken på den neste, med Jens K. Styve og Dunce i midten?
Boken får litt ekstra perspektiv av at redaktør Haakon W. Isachsen, som i årevis har skrevet Flåklypa-julehftene og vært redaktør for et utall julehefter, nå har takket for seg på Egmont.
Jul på hjemmefronten
av Therese G. Eide
Intet nytt fra hjemmefronten er Instagram-suksessen som ble en stripesuksess for bergenske Therese G. Eide, og som nå går i så mange norske humorblader at jeg har mistet tellingen.
Dette juleheftet oppsummerer mye av hva som er bra med serien: Eide finner humor i gjenkjennelige situasjoner fra livet som småbarnsforelder, og hun gjør det så mye mer elegant enn å vise kranglete partnere og slitne stereotyper. Jul på hjemmefronten kaster et varmt blikk på snarveiene foreldre gjerne tar med tre småbarn i huset, fortalt med ekte entusiasme og god humoristisk timing.
Albumet er en samling av gammelt og nytt, korte og lange historier, fortalt med en tegnet innledning og med ordentlig albumfølelse med firkantet rygg.
Fjøsnissens jul
av Arild Midthun, Terje Nordberg og Dag E. Kolstad
Tegneseriene Truls & Trine og Troll er en litt skjult perle i den norske tegneseriehistorien. Arild Midthun er mest kjent som Donald-tegner i dag (han står også bak Jul i Gruffenberg som du finner et annet sted på denne listen), men på 1980-tallet skapte han i Truls & Trine et erkenorsk juleunivers lagt til en snedekket gård på landet.
Denne utgivelsen samler ting som er utgitt før – her får du to Truls & Trine-historier (inkludert Dragehornet fra 2015), og tre små historier om den hyggelige julefeiringen på Trolltoppen. Historiene er tydelig inspirerte av europeiske tegneseriealbum fra Frankrike og Belgia, men umiskjennelig norske i uttrykket. Tenk André Franquins Viggo møter Peter Madsens Valhall.
Pondus – Julen 2020
av Frode Øverli
Det er lenge siden Frode Øverli lagde lange, episke juleeventyr i Pondus-juleheftet, men en stødig strøm av nye striper om julen har etablert seg som den nye tradisjonen.
Liker du serien så liker du dette, men pass på at med én stripe på hver side så er heftet ferdiglest lenge før Grevinnen og hovmesteren begynner. Gjestene inkluderer en ny helside fra Jens K. Styves Dunce, og et par sider med Kenneth Larsens Bestis.
I tillegg litt tradisjonsrikt redaksjonelt materiale som to sider fotballnøtter med Arne Scheie, og en oppsummering av Pondus-året som gikk.
Kollektivet – Julen 2020
av Torbjørn Lien
Vi kommer ikke utenom at julehefter generelt byr på en dugelig dose deng. Det slås med stekepanner, bites, klores og lugges selv i det som blir regnet for familievennlige serier. Kollektivet byr på det norske, mørke vrengebildet av familiejulen, og tro mot hovedpersonen Ronnys black metal-musikk er det dark Norwegian christmas som serveres her.
Den nye historien Julegaven er laget over lesten «sett folk som ikke liker hverandre i samme rom og la dem rope til hverandre», mens En gave til Balder fra 2006 nærmer seg Christopher Nielsens To trøtte typer i kald tristesse. Det er ekstremsport å nøye seg med bare Kollektivet i julesokken, men sammen med de andre heftene blir Liens elskelige slamper et lite kontrapunkt.
Julebonus: Jul på Skaugum er et satirisk julehefte med kongefamilien i hovedrollene, utgitt av folkene som til daglig gir deg Se og Hør. Midt inne i bladet finner du en seks siders psykedelisk serie av Martin Ernstsen. Den er nesten verdt å kjøpe hele juleheftet for:
