Indiebloggen
Aksel Kielland rapporterer jevnlig fra tegneserienes mer og mindre farbare avkroker, med vekt på alternative og avant-garde tegneserier.
Da jeg først hørte at New York Review Books skulle lansere en tegneserieimprint, var min umiddelbare reaksjon «Å ja??». Jeg så for meg en stri strøm av tegneserier-for-folk-som-ikke-leser-tegneserier, med høst- og vårlister spekket med meningsløse litterære adaptasjoner svøpt i overstrømmende blurbs fra prosaforfattere og fremgravde lesserworks av Art Spiegelman, Richard McGuire og – hvis man var skikkelig heldig – David Mazzucchelli.
Så feil kan man ta. New York Review Comics står bak imponerende mange av de siste årenes beste og mest essensielle engelskspråklige tegneserieutgivelser – fra “vår egen” Pushwagners Soft City (med innledning av Chris Ware) og min personlige favoritt Chris Reynolds’ The New World til Yoshiharu Tsuges The Man Without Talent, Blutchs Peplum og Mitchum og Nicole Claveloux’ The Green Hand and Other Stories. Og nå har de gjort det igjen.
Jimbo: Adventures in Paradise er en lett bearbeidet gjenutgivelse av Gary Panters første RAW One-Shot fra 1982, som for lengst er utsolgt og forvandlet fra en tegneserie til et samlerobjekt (det samme gjelder Pantheon-versjonen fra 1988). Panter er en av sin generasjons mest innflytelsesrike tegneserieskapere, men innflytelsesrik på det-var-ikke-så-mange-som-kjøpte-det-første-Velvet-Underground-albumet-men-en-god-del-av-dem-som-gjorde-det-startet-et-band-måten snarere enn i den forstand at alle har hørt om ham. Sammen med nevnte Spiegelman og Joost Swarte, var Panter en av tegnerne som definerte antologien RAW, men i vår del av verden er han betydelig mindre kjent enn dem begge, selv om hans påvirkning på de siste 40 årenes vestlige tegneserier kan sammenlignes med Spiegelmans (og langt overgår Swartes). Der Spiegelmans Maus var sentral i å etablere den vestlige tradisjonen for non-fiction-tegneserier, er Panter en av gudfedrene for det vi i dag omtaler som art comics eller – enda mer forvirrende og upresist – alternative comics.
Panter okkuperer en særegen posisjon i tegneserielandskapet. Han tilhører verken underground comix-epoken (Robert Crumb, Gilbert Shelton, Spain Rodriguez osv.) eller alternative comics-bølgen som vokste frem med Fantagraphics og tilstøtende forlag på 80-tallet. Panter var tett knyttet til Los Angeles-pønken (han var en av de definerende stemmene i fanzinen Slash og gift med manageren til the Germs), og vant tre Emmy-statuetter for sin jobb som produksjonsdesigner på tv-serien Pee-wee’s Playhouse. Ifølge Wikipedia er han bestevenn med Matt Groening (Groenings forlag Bongo Comics opprettet i sin tid imprinten Zongo for å gi ut tegneserier av Panter og Mary Fleener), men tegneseriene hans har vel så mye til felles med arbeidet til kunstnere som Mike Kelley, Ed Ruscha og Raymond Pettibon. I Panters arbeid smelter samtidskunst og populærkultur sammen på en måte som tvinger leseren til å revurdere sin forståelse av tegneseriens rolle som vare og massemedium.
Jimbo er Panters gjennomgangsfigur og visittkort, og Jimbo: Adventures in Paradise er det åpenbare stedet å starte for de som ønsker å sette seg inn i arbeidet hans. Det finnes bedre Panter-utgivelser – min personlige favoritt er Dal-Tokyo (som opprinnelig gikk som føljetong i det japanske reggaemagasinet Riddim) – men ingen som gir nye lesere en bedre idé om hva han er all about. Adventures in Paradise er et fragmentarisk narrativ som kontinuerlig skifter mellom ulike visuelle uttrykk, med Jimbos karakteristiske oppsyn som den røde (svarte/blå) tråden som binder det hele sammen. Panters tegnestil spenner fra brutalistisk naivisme til møysommelig skraverte pastisjer på amerikansk tegneserieikonografi. Handlingen utspiller seg i en verden der Philip K. Dicks paranoide fremtidsvisjoner møter Alex Cox’ Repo Man i det som tidvis fortoner seg som en Jack Kirby-visjon av Los Angeles-pønkens psykologiske landskap.
Sjangermessig spenner Adventures in Paradise fra absurd komedie til opprivende skildringer av atombombens ødeleggelser, men uansett hvilken modus fortellingen befinner seg i, skinner det gjennom at Panter skildrer sin egen samtid og vår egen verden. Selv om tegneseriene hans kan fremstå som usammenhengende, kryptiske og rare for rarhetens skyld, ligger det alltid et alvor og et formidlingsbehov bak. Noe essensielt skal kommuniseres, og disse komiske, bisarre, groteske og estetisk muterende tegningene er den eneste måten å gjøre det på.
Panters arbeid besitter en underlig tidløs kvalitet, og selv om Adventures in Paradise åpenbart er et produkt av 80-tallets Los Angeles, ser boken ut som om den kunne vært laget når som helst i løpet av de siste 40 årene. Jimbo: Adventures in Paradise er en av de viktigste amerikanske tegneserieutgivelsene fra 80-tallet, og hadde den vært i print siden den gang, hadde den formodentlig blitt snakket om i samme åndedrag som Maus og Love & Rockets – hvis ikke også Watchmen og The Dark Knight Returns. Med andre ord har New York Review Comics nok en gang utgitt en bok som i tillegg til å holde svært høy kvalitet også er et viktig stykke tegneseriehistorie. De som er opptatt av sånt oppfordres til å kjenne sin besøkelsestid.
Mens vi snakker om RAW er det verdt å minne om at franske Lagon Revue/Revue Lagon snart er ute med sin nye antologi Torrent. Forlaget/magasinets tidligere utgivelser Dome, Gouffre og Marécage hører med blant de siste årenes mest luksuriøse (og utsolgte) samlinger med tegneseriekunst, og det samme vil formodentlig gjelde Torrent. Fristen for å forhåndsbestille har gått ut (jeg rakk det ikke jeg heller), men i følge Instagram-en deres vil det bli mulig å sikre seg et eksemplar når boken kommer fra trykkeriet i juni.
