Svensken og dansken
Fredrik Strömberg og Felix Kühn Ravn holder deg oppdatert på tegneseriefeltet i Sverige og Danmark.
Japanske serier kom for alvor til Sverige på starten av 00-tallet, ledet an av den eksepsjonelt populære Dragon Ball. Utgivelsene av asiatiske serier økte kraftig i Sverige over flere år, og det virket som om de nye seriene ville være redningen for en kunstform som ellers virket å svinne sakte hen.
Denne eksplosjonen av japanske serier førte til flere generasjoner med svenske serieskapere som ville skape «svensk manga». Men det fantes allerede en generasjon som hadde vokst opp med japansk populærkultur i form av anime, eller japanske animasjonsfilmer, og som stod klar til å begynne å skape serier.
«Sveriges fremste mangategner»
Åsa Ekström var en av disse serieskaperne. Hun hadde blant annet sett Sailor Moon på TV og bestemt seg for at dette var det hun skulle gjøre gjøre. Åsa ble forholdsvis raskt en banebrytende serieskaper i Sverige, og skapte seg en karriere som serietegner og illustratør i en stil tydelig inspirert av japansk populærkultur. Jeg husker at hun søkte seg til Serieskolen i Malmö med den geniale prosjektplanen «å bli Sveriges fremste mangategner». Naturligvis tok vi henne inn, og naturligvis ble hun en av Sveriges fremste mangategnere.
På andre halvdel av 00-tallet og begynnelsen av 10-tallet skapte Ekström blant annet en ambisiøs trilogi i klassisk mangastil, Sayonara September. Den var løst basert på hennes tid som elev på Serieskolen og alle de kjærlighetsintrigene (med mer) som oppstod der. Sayonara September kom nylig i ny utgave på svensk, og finnes altså i trykk for de som er interessert i denne tidlige og svært ambisiøse nordiske mangaen.
Ekström illustrerte blant annet også populære ungdomsbokserier som Stall Norrsken etter manus av Nomi Hebert og Lena Ollmark, og Drakriddare som ble skrevet av Joe Salmson.
Ekström var på alles lepper i Sverige på denne tiden. Hun fikk blant annet designe et stoff med mangamotiver for IKEA, og hun fikk et frimerke med en av figurene sine – en ære som ofte er forbeholdt eldre, mer etablerte serieskapere. På denne tiden fikk hun også skape en serie for det ærverdige svenske sportserie-bladet Buster, men bladet ble lagt ned ikke lenge etter.
Å bli stor i Japan
Til tross for suksessen i Sverige var Ekström tidlig innstilt på ikke bare å skape japansk-inspirerte serier, men også å etablere seg på det japanske seriemarkedet. Dette er kjent for å være ekstremt vanskelig å ta seg inn på om man ikke er fra Japan, eller i det minste fra Asia. En av grunnene er at japanske lesere i praksis bare er interessert i serier som er laget med de etablerte japanske stilene og fortellerteknikkene. Men det handler også om at så mange japanere allerede står i kø for å få en fot innenfor i bransjen.
Åsa hadde imidlertid bestemt seg, og hun dro til Japan allerede på 00-tallet for å arbeide som assistent på et mangastudio. Jeg reiste til Tokyo omtrent samtidig for å lage en reportasje om denne unike tildragelsen, men det var ikke lett å ta seg frem uten å kunne japansk. Jeg, som var Åsas «svenske sensei», ble mottatt med engelske hedersbetegnelser. Hun, som «bare» var en assistent, måtte klare seg med datidens mangelfulle elektroniske oversettelsesapparater – siden de andre ikke ville vedkjenne seg at de faktisk kunne engelsk.
Men Åsa ga seg ikke. I starten av 10-tallet var hun tilbake i landet, lærte seg japansk, og tok en utdanning hvor hun blant annet skapte en stripeserie om å være utlending i det eksepsjonelt homogene japanske samfunnet. Serien ble lagt ut som en blogg, og mot alle odds slo den gjennom og ble raskt svært populær. Et japansk forlag hørte av seg innen kort tid, og siden den gang har Åsa produsert nok materiale til å fylle seks japanske bind – som blant annet også er gitt ut i Kina. Det dreier seg om stripeserier på fire ruter som leses vertikalt, og som oftest tar opp et eller annet tema der man som nordisk person undrer seg over hvor store forskjeller det er mellom våre respektive kulturer. Det er underholdende, men samtidig fylt med informasjon om japansk kultur sett fra et nordisk perspektiv.
De japanske bøkene har blitt omredigert for et svensk publikum. Det fjerde bindet av disse kom ut nylig, og tar opp emner som kjærlighet, relasjoner og sex, og hvordan holdningen til disse temaene ofte er radikalt forskjellige i Sverige og Japan. Åsas redaktører frarådde henne lenge å ta opp dette temaet, men da hun skaffet seg en japansk mann, og dessuten barn, ble det tydeligvis OK.
Stripene i bøkene kompletteres med illustrasjoner, samt kortere tekster som setter serienes temaer i kontekst og diskuterer dem fra et nordisk perspektiv. Ekström tar utgangspunkt i sine egne opplevelser, men forteller også hva venner, bekjente og kolleger har fortalt.
Det er en interessant, underholdende og faktaspekket, men samtidig høyst personlig redegjørelse for synet på kjærlighet i Japan og i Sverige.
