Nydelig eventyr-medley

I Det mørke hjerte følger vi Askhild sin reise for å redde Kongen, etter at han får hjertet sitt forhekset på bryllupsdagen deres. Mørket setter seg over kongeriket, og Kongen blir en ugjenkjennelig, ondsinnet mann. Reisen Askhild legger ut på for å finne svar er farlig, og den går gjennom både skog og underjordiske territorier. Kan hun finne løsningen før det er for sent, og er det egentlig bare Kongen hun må redde?  

Da jeg var liten, husker jeg hvordan jeg tvang foreldrene mine til å lese de samme eventyrene for meg om og om igjen. Vi hadde flere samlinger med norske folkeeventyr, illustrert med småskumle kullstifttegninger. På VHS-kassetter hadde vi Ivo Caprino-filmene, hvor jeg så historiene om Askeladden utallige ganger. Det mørke hjertet er et eksempel på en bok jeg ville elsket som barn, og som jeg fortsatt setter enorm pris på som voksen.

En mix av Pulverheksa og Roald Dahl

Med en illustrasjonsstil som er en blanding av Ingunn Aamodts Pulverheksa og Quentin Blakes tegninger i Roald Dahl-bøkene, drar Ousland oss inn i et spennende og velskapt eventyrunivers. Karakterdesignene er artige, og streken preges av fargeblyanter og myk kullstift. 

Hele boka er oser av overskudd, og jeg elsker alt fra fargebruken i stemningsskiftene til de godt planlagte og spennende oppslagene. På en måte kan boka minne mer om en gjennomillustrert barnebok enn en tegneserie, mye på grunn av fortellerstemmen, og at sidene ikke er inndelt i ruter. Det er likevel et par elementer som drar den inn i sjangervarmen. To eksempler er bruken av lydord, og at det nå og da kommer opp replikker med en henvendende strek til den som snakker. 

Ikke døm boka etter omslaget

Ofte lover illustrerte bøker mer på forsiden enn innholdet kan leve opp til, men her er det annerledes. Omslaget til Ousland virker daft og kjedelig i forhold til det blomstrende og kreative innholdet. Mens forsiden er mørk, sotete skyggelagt og rotete, er innholdet spennende, variert og velkomponert. Jeg ble enormt positivt overrasket da jeg åpnet boka og begynte å lese. 

Designmessig må jeg innrømme at jeg savner sidetall – muligens fordi jeg gjerne vil kunne notere meg favorittoppslagene mine, og enkelt navigere til dem. Jeg hadde også satt pris på en skrifttype som går mer i retning av enten tegneserier eller fantasy. Futuramano, som er brukt i boken, havner et sted i midten.  

Subtile referanser

Ousland har hentet inspirasjon og konsepter til historiebyggingen fra både folke- og kunsteventyr. Eksempler på dette er når Askhild hjelper tilfeldige trengende på veien og får en uventet gave tilbake, hentet fra Askeladden og de gode hjelperne. Referanser til både Askepott og Snødronnningen er også godt rotfestet i handlingen. 

Det er nok en del referanser her som det jevne barn i målgruppa ikke ville tatt, men dette er ikke tegneserieskaperens feil. Her må vi rett og slett steppe up gamet som nasjon og passe på at alle barn får med seg klassikerne.

Ikke helt over ennå

Der de tradisjonelle eventyrene slutter, velger Ousland å legge på en andre akt. I stedet for å la alle karakterene være statiske fra start til slutt, kommer et tilbakeblikk på heksas liv og oppvekst, og det er kanskje her boka skiller seg mest fra klassikerne. 

Sekvensen er både spennende og hjertevarmende, med et nikk til heksebrenningen som foregikk til sent på 1600-tallet. Dette gir boka en ny og moderne dimensjon, hvor distansen fra god til ond er et spektrum, og ikke svart/hvitt.

Denne boka skal deles rundt

Det mørke hjertet er en god og velskapt bok, og den er definitivt vanskelig å legge fra seg når man har begynt. Å lese eventyr i et tegneserieformat er forfriskende, og jeg kan se for meg at tegneseriemediet får en viktig rolle fremover i å formidle de tradisjonelle eventyrene, samt skape nye.

I Det mørke hjertet får barn en bred og spennende introduksjon til flere eventyr-elementer, og blir fysne på mer. Dette er en bok jeg gjerne gir i jule- og bursdagsgaver – kanskje også til voksne.

Og om jeg først gir den til et barn, skal jeg være tilgjengelig til å svare på alle spørsmål hen måtte ha om nøkker, alver og troll, og vise dem et helt nytt univers av litteratur å fordype seg i.