Hva kan vi vente oss av høstens tegneserieutgivelser? Når du leser dette er forlagene allerede godt i gang med utgivelsene, og stripesamlinger med Pondus (bok 15), Rutetid (bok 3), Lunch (bok 3), TegneHanne (bok 2), Kollektivet (bok 11) og Nemi (bok 12) er allerede ute.
I august ble det også sluppet en ny utgave av Don Rosas Skrues liv, den episke tegneserien som forteller om Skrue McDucks liv og levnet. I denne utgaven er fargene nye (og per Rosas instruksjoner) og de opprinnelige tolv kapitlene er supplert med syv kapitler som Rosa skrev i etterkant. Til sammen utgjør disse 164 nye sider med serier.
September
I den politiske enden av spekteret finner vi Marta Breen og Jenny Jordahls «60 damer du skulle ha møtt.» Den forklarende undertittelen er «norsk kvinnehistorie for deg som har det travelt, og boken er allerede ute på Manifest forlag.
Minuskel forlag fortsetter å gjenutgi den klassiske tegneserien som alle virker å elske: Corto Maltese av Hugo Pratt. Forlaget gir albumene ut kronologisk etter biografien til hovedpersonen (i motsetning til da de opprinnelig ble gitt ut). I september kommer femte bind, Keltiske ballader, mens bind seks, Afrikas horn, kommer i november.
No Comprendo Press gir i september ut Simpelthen Samuel av finske Tommi Musturi. Forlaget skriver: «Denne tegneserieromanen utfolder seg foran leseren som et puslespill av noveller og øyeblikksbilder. Samuel er en blek, spøkelsesaktig karakter, tegnet i klar linje mot kontrollerte psykedeliske farger og former. Musturis presise fortellerteknikk handler om individualitet og ensomhet, og om frihet, idet han dveler ved våre daglige handlinger, og valgene og verdiene som ligger bak dem.»
September byr også på den andre samlingen av Radio Gaga-striper signert tegneren Flis (Øyvind Sagåsen).
Alexander Kirkwood Brown og Andreas Iversen er to serieskapere som står bak en ny satsing fra Cappelen Damm: Edward Rubikons mysterier. Barnebokserien er en blanding av bildebok og tegneserie, og de to første bindene kommer i løpet av høsten. De to har variert tegneserieerfaring, og står blant annet bak en tegneserie i Rutetid-bladet. I tillegg har Kirkwood Brown skrevet for Donald Duck & co, mens Andreas Iversen tegner stripeserien Nobelkomiteen som går daglig i Klassekampen.
I slutten av måneden kommer også Øystein Runde med tredje bind i sin «De Fire Store». Serien tar utgangspunkt i et alternativt Kristiania hvor Ibsen, Bjørnsson, Kielland og Lie er superhelter som sloss mot troll og zombier. I «Hvem drepte Ibsen» dukker altså Ibsens lik opp, og Hulda Garborg må ta en pause fra trolljakten for å etterforske hovedstadens kulturpersoner.
I månedsskiftet september-oktober slipper No Comprendo Press Nulteliv av Espen Friberg (fra designstudioet Yokoland) og Fredrik Andreas Larsen. Sammen har de laget en tegneserie basert på oppveksten sin i Strømmen, og forlaget beskriver boken slik: «Historiene kretser rundt tre venner. Sentralt er guttenes gradvise seksuelle oppvåkning og alle misoppfatningene de har rundt dette temaet. Bokas rike persongalleri omfatter alt fra medelever til bygdeoriginaler, trygdede alkoholikere, narkomane, rånere, mødre, bestemødre, bortskjemte barn, neglisjerte barn, kiser og «rød damer». Men det er først og fremst forstaden som er hovedpersonen.»
Oktober
Flu Hartberg er kanskje mest profilert for tegneserien Fagprat i Dagbladet, men er også medlem av Dongery-kollektivet og har tidligere gitt ut tegneserieromanene English Conversation og Horgan. I oktober kommer Moderator, en «postapokalyptisk fortelling om heltemot, politikk, religion, teknologi og Bjarne Melgaard» (ifølge No Comprendo, som gir den ut).
Jason er en av Norges mest internasjonalt anerkjente serieskapere (vi har skrevet våre hyllemetre om ham vi også), og siden han flyttet til Montpellier i Frankrike har det jevnlig kommet utgivelser som utforsker popkulturelle b-sjangere som inneholder zombier, romvesener eller varulver. Utpå høsten (vi gjetter på oktober) kommer en helt annerledes tegneserie fra ham på Magikon forlag. Boken er en slags dokumentarisk reiseskildring fra da han gikk pilegrimsveien fra et sted i Frankrike til Santiago de Compostela og Finisterre i Spania, og virker å passe godt inn i den journalistiske tegneseriesjangeren.
I oktober kommer også «Trusselen fra dypet», første bind i 7-serien fra Cappelen Damm, en superheltserie for barn og ungdom signert Kristian Landmark og Ole Bernt Tellefsen.
Kristian Hammerstad debuterte i 2012 med Kryp, en samling fortellinger i 1950-talls horrorstil. Kryp ble oversatt til fransk tidligere i år, og i oktober kommer science fiction-historien Trigrammatron. Med sine nærmere 400 sider blir dette den tykkeste boken Jippi forlag noen gang har gitt ut. Hammerstad er også kjent for sine illustrasjoner for Penguin Books, AOL, The New Yorker, The New York Times Magazine og Wired Magazine.
Det kan virke utrolig at Scott McClouds referanseverk Understanding C0mics ikke har vært tilgjengelig på norsk før nå, men i oktober retter Minuskel forlag opp dette. Den norske utgaven har fått tittelen Hva er tegneserier.
Samme måned kommer Rui Tenreiro med en etterlengtet oppfølger til Høytiden fra 2008. Nedzus lykter skal videreføre tematikken fra den forrige boken, og Jippi forlag sier at «med sin visuelle perfeksjon blir dette en tegneseriebegivenhet av internasjonale dimensjoner.»
«Hvor ofte leser du oppvekstskildringer fordelt på Frankrike, Libya og Syria», spurte Empirix’ anmelder retorisk da første bind av Fremtidens araber ble gitt ut på norsk i 2015. Den kritikerroste oppvekstskildringen av franske Riad Sattouf vant Sproing-prisen for beste oversatte utgivelse i 2016, og med den politiske situasjonen i verden slik den er, tegner andre bind til å bli en like aktuell utgivelse som det første.
November
Sigbjørn Lilleeng debuterte med oppvekstskildringen Nebelgrad Blues, en utgivelse som sikret ham både debutantprisen på tegneseriefestivalen Raptus i 2007 og Sproing-prisen samme år. Neste bok, Generator (2012) var en science fiction-fortelling, og Lilleeng forfølger dette sporet videre i Mellom planeter, som blir beskrevet av forlaget Jippi som «et episk romeventyr».
I november slipper også No Comprendo Press Arsène Schrauwen av Olivier Schrauwen. Arsène er navnet til Olivier Schrauwens bestefar, men heller enn å være dokumentarisk, er den en fantasi over bestefarens reise til Kongo (som fant sted i virkeligheten). Koloniseringen av Kongo er selvfølgelig en vanskelig del av Belgias historie og hukommelse, noe som gir denne boka en ekstra sterk klangbunn ifølge forlaget. Da Empirix anmeldte den internasjonale utgaven, kalte vi den for et genuint mesterverk.
Sadbøi (Jippi forlag) er Berliacs debut i langformat. Den bergensbaserte argentineren har gitt ut fem album og deltatt i en rekke norske og internasjonale antologier, blant annet Forresten nummer 27, 28 og 29.
Lars Fiske fortsetter sin fascinasjon for dadaistene etter boken Herr Merz om Kurt Schwitters, og gir ut en tegneserieroman om den tyske dada-pioneren George Grosz i november. Grosz figurerte øverst på nazistenes liste over degenererte kunstnere og endte opp med å rømme til USA. Fiskes bok beskrives av forlaget som en original, ordløs fremstilling av hans liv.
«Forresten» er nå en årlig utgivelse, og planlegger å markere utgave nummer 30 med et fyldig jubileumsnummer.
