For bokåret 2025 er til sammen 24 forfattere, illustratører, tegneserieskapere og oversettere nominert innenfor disse sju kategoriene: Skjønnlitteraturprisen, Bildebokprisen, Sakprosaprisen, Tegneserieprisen, Debutantprisen, Illustrasjonsprisen og Oversetterprisen.
I tillegg til tegneseriekategorien er tegneserier også nominert i kategoriene for Debutant og sakprosa.
Dette er de nominerte:
Haugskrømt av Tore Aurstad og Andreas K. Iversen
Juryen sier: Denne tegneserieromanen tilhører grøssersjangeren, og handlingen utspiller seg i den fiktive bygda Jotnedal i 1975. En forsker flytter dit med familien for å undersøke overnaturlige fenomener, og det viser seg raskt at stedet rommer krefter som ikke lar seg forklare. Fortellinga henter inspirasjon fra mytologi, science fiction og nordisk folketro, og forener disse elementene til et gjennomført og særegent univers.
Empirix sier: Tore Aurstad og Andreas K. Iversen bygger spenning forbilledlig, både med tegning og farger og ved hjelp av andre sjangervirkemidler. Haugskrømt føyer seg inn i rekken av samarbeid mellom de to, og har flere kvaliteter som gjør den til en god grøsser. Det er de lange skyggene av skikkelser vi kun skimter omriss av ute på tunet, og håndavtrykk lagt igjen på speilet. Oppvask som ingen i familien husker å ha gjort. Og det er også de klassiske scenene der karakterene burde oppføre seg rakt motsatt av hva de gjør. Tenk: bil med en gjeng glade ungdommer får motorstopp på en øde landevei. De ser en skummel hytte. Kanskje de skal banke på og se hva eller hvem som befinner seg der, heller enn å bare begynne å gå nedover veien?
Lava av Annika Linn Verdal Homme
Juryen sier: Annika Linn Verdal Homme har et særegent kunstnerisk uttrykk, preget av pastellfarger og en naiv, men bevisst strek som understøtter fortellingas humor og alvor. Det karikerte og tidvis fandenivoldske innholdet kombineres med en stil som tydelig skiller seg ut. Originale fargekombinasjoner, et tydelig samtidsorientert uttrykk og en sikker bruk av det visuelle språket, gir fortellinga både energi og egenart. Samtidig er tegneserien både lettlest og emosjonelt treffende. Lava framstår som et helhetlig og gjennomarbeidet verk med høy kunstnerisk kvalitet.
Empirix sier: Stilmessig er jeg mest imponert over hvordan Annika Linn Verdal Homme bruker sideuttegningen for å vise tidens gang, humørendringer eller stemningsbilder. I Lava er det er ingenting som overforklares eller understrekes: Evi forteller oss ikke at hun har dilla på å dokumentere livet sitt på kamera, men bildene og videoene hun tar opp viser oss det. Hun trenger ikke si at tiden går sakte på skolen eller at ukene blir tyngre – det ser vi gjennom klokker og timeplaner. Det tres ikke nedover hodet på leseren av Evi føler seg ensom – ruten der hun står ute med hunden mens pappaen og hans nye date sitter og prater inne viser oss det. Noen ganger kan jeg oppleve barne- og ungdomsslitteratur som noe overtydelig, som om forfatteren eller illustratøren ikke helt stoler på at leserne klarer å trekke linjer og konklusjoner på egen hånd. Verdal Homme maler ut følelser, humør og nyanser og stoler på at leseren klarer å tolke dem. Det er friskt, og det gir fortellingen dybde.
Fullmåle av Michelle Tolo
Juryen sier: Michelle Tolo har skapt en kompleks og gjennomtenkt historie som er stramt komponert og tydelig tilpasset målgruppa. Et stødig tegneteknisk håndverk, kombinert med en innbydende og gjennomført fargelegging, gir boka et helhetlig og profesjonelt uttrykk. Serien balanserer det overnaturlige med det mellommenneskelige på en måte som engasjerer barneleseren, samtidig som den rommer emosjonell dybde. Spøkelsesvenn: Fullmåne formidler et rikt fantasyunivers på en tilgjengelig måte, med tydelig sjangerforståelse og en sikker fortellerstemme.
Empirix sier: Når tredje bok gir oppspelet til neste del av serien, er det med ein Magnus som har funne ei heilt ny sjølvtillit. Han er sikker på at han og vennene har det som trengst. Den sjølvtillita bør også Spøkelsesvenn finne fram til, og stole på at den inneheld dei trådane som trengst. Michelle Tolo teiknar fram klare karakterar, og dess meir kampen mellom spøkelse og poltergeist får spisse seg, dess meir driv let det til å kome inn i teikningane. Ho kan godt la hovudforteljinga og dei stadig tryggare hovudpersonane vere i førersetet i framhaldet.
Jeg vil ikke være her! av Dorte Walstad – nominert til debutantprisen
Juryen sier: Dorte Walstads minimalistiske strek og nøkterne, stemningsfulle fargepalett gir rom for det emosjonelle innholdet, samtidig som fantasielementene trer tydelig fram i kontrast. Variert layout, godt tempo og en sikker fortellerteknikk vitner om et debutarbeid som utnytter tegneseriemediets unike virkemidler på en gjennomtenkt måte. Boka har et tydelig barneperspektiv som inviterer til å lese mellom linjene. Resultatet er en sterk og sensitiv tegneserieroman med sterk appell til målgruppa.
Empirix sier: Det er ikke noe moral på slutten om at livet går videre og kan være bra både her og der. Det finnes ingen konklusjon om at begge deres nye hjem er ålreite steder, og livet kan lett gå videre selv om alt er annerledes. Søstrene har hatt en udelt kjip tid hos pappaen, og er sjeleglade for å være hjemme hos mammaen og de vante tingene sine igjen. Det er en utrolig forfriskende slutt. Andre skilsmisse/foreldre-har-ny-partner-fortellinger ender gjerne med at en slags forsoning eller enighet nås mellom partene, og en lærdom om at nye familiekonstellasjoner kan være positivt og gøy. Det finnes en stor leserskare for den slags fortellinger, men Jeg vil ikke være her viser at ting ikke alltid trenger å ha «ordna seg» til sist.
Født fri av Marta Breen og Sunniva Fluge Hole – Nominert til sakprosaprisen
Juryen sier: Sunniva Fluge Holes ekspressive strek er sterk og virkningsfull. Oppslagene varierer mellom helsider og ruter. Hennes visuelle løsninger får karakterene til å tre fram, blant annet gjennom personifisering av skam og undertrykkelse. Marta Breens tekst er modig, tydelig og veldisponert, og lener seg på utsagn fra ulike aktivister, teologer og forfattere. Slik gis ordet til ledende motstandere av ulike former for religiøst maktmisbruk. I vår tid er kunnskap om usunne religiøse praksiser stadig like aktuell. Derfor er Født fri. En bok om kjønn og religion en av årets viktigste bøker.
Empirix sier: Født fri gir et overveldende godt førsteinntrykk, noe som først og fremst må akkrediteres Fluge Holes uovertrufne tegneferdigheter. Her er det lite å utsette på strek, perspektiv og koloritt. […] Født fri er dedisert til Shabana Rehman og den afghanske journalisten og menneskerettighetsforkjemperen Hoda Khamosh. Begge har ofret mye for å ytre seg innenfor klamme religiøse rammer. Når jeg leser Født fri, er det dette jeg tenker Breen og Fluge Holes bok egentlig skal handle om; hvordan religion blir brukt som våpen for å begrense kvinners – men også menns – liv. Men det er som om forfatterne har latt seg forville av redselen for å fornærme noen på veien, og dermed endt opp med en bok som spriker i alle retninger.
På nettsidene til Norsk barnebokinstitutt kan du se alle de nominerte og lese mer om prisen.
Prisene blir delt ut av kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery, mandag 16. mars 2026 kl. 13.00 i Nasjonalbibliotekets store auditorium. Arrangementet er gratis og åpent for alle. Utdelingen vil også bli strømmet.
