Anmeldelse

Dragens øye 1-6
Cha Sandmæl
Egmont, 2021-2024
Bonnier/TNT, 2025

Bokserien Dragens Øye følger alven Khas reise opp til jordens overflate, hvor kampen for å overleve melder seg umiddelbart. Kha må navigere dette vanskelige landskapet, hvor hen lander midt i en dødelig konflikt mellom drager og dragedrepere. At hens egen søskenbarn også vil drepe hen, bidrar ytterligere til spenningen, som ikke blir forløst før i siste og sjette bind.

Dragens Øye er en bokserie av Cha Sandmæl på 6 bind som ble utgitt i årene 2021-2025 og som følger alven Khas reise gjennom et univers bestående av drager, hevn og store mengder magi. Bokserien kan plasseres innenfor fantasy-genren, selv om den av mange også er blitt nevnt som et typisk eksempel på «nordic manga»-tradisjonen.

Fra Dragens øye bok 1

Ikke alle drager er like

Utgangspunkt for hele historien er en velkjent trope som går tilbake til bibelen – et kjært og foretrukket barn blir støtt ut av familien takket være søskensjalusi. Dette skjer med Kha, som blir lurt av sitt søskenbarn Lyra når de skal ut på den siste og avgjørende magi-testen ved Månebrønnen. Lyra lurer Kha til å gi fra seg sin magi og planlegger å drepe hen for å skjule sine spor. Kha har intet annet valgt enn å begi seg ut i den virkelige verden på overflaten av jorden, vekk fra den underjordiske alveverden hen har bodd i til nå. Her treffer hen etterhvert på den mystiske Ranja, og de slår seg sammen til et litt umake reisefølge.

Sentralt i serien står – naturlig nok etter tittelen å dømme – drager. Men det viser seg at ikke alle drager er like. Det gjelder også menneskene som jager dem. Og hvilken hemmelighet bærer egentlig Ranja på? Det er mye som Kha må forholde seg til i løpet av seks bind. Det er en eventyrlig reise som skal by på mange prøvelser, overraskelser og ikke minst store mengder action.

Serien som helhet er godt gjennomkomponert og evner å holde på spenningskurven gjennom alle bindene. Etter det spennende 4. bindet benytter Sandmæl seg av prologer i bok 5 og 6, et fortellergrep som gir ytterligere dybde og kontekst til historien – særlig til karakteren Lyra, som viser seg å ikke være så endimensjonal som man kanskje kunne ha trodd i begynnelsen av serien.

Fra Dragens øye bok 2

Identitet og utvikling

Dragens Øye kan leses i en kjønnspolitisk kontekst, noe som er tydelig både i hovedpersonens ikke-binære identitet samt en rekke kjønnsflytende referanser: Hovedpersonen Kha omtales som «hen» og dukker opp i klær man noen ganger vil assosiere som mannlige, noen ganger kvinnelige og noen ganger utenfor begge kategoriene. Den andre hovedpersonen Ranja er – når hun ikke er en drage – en ganske «butch» jente. Broren hennes Bjarki er gjennom serien både tiltrukket av menn og kvinner.

Fortellermessig fungerer dette fint, og bøkene føles ikke som noe overtydelig ideologisk prosjekt. Tvert imot er sjangeren fantasy – med sitt potensielt uendelige univers –generelt en god arena for å utforske spørsmål om identitet og kjønnsvariasjon, selv om det også finnes en sterk heteronormativ tradisjon i denne genren. I Dragens Øye blir kjønnsperspektivet derimot en effektiv innfallsport for å belyse og nyansere forestillinger om styrke: Ved å fremheve faktorer som magi, vidd, selvbeherskelse, moralsk bevissthet og mental fleksibilitet, viser Sandmæl hvordan disse egenskapene er minst like viktige for å lykkes i kamp (og i livet) enn kun rå fysisk makt.

Dragens Øye handler om identitet også på flere plan, noe som er særlig tydelig i nettopp karakteren Ranja. Hun er en dragedreper som ble forvandlet til drage som straff, og hennes syn på seg selv og hennes påtvungede identitet ender med å bli sett som en berikelse også av henne selv. Hennes bror Bjarki gjennomgår også en personlig forvandling, fra fanatisk dragedreper forblindet av hat mot drager til å ende opp med å beskytte dem. Disse personlige utviklingene i hovedpersonene bidrar sterkt til seriens appell og gir god dybde til historiens utfoldelse. På grunn av dette kan serien både leses som helhet – som anbefales – men hvert bind kan i rekkefølge også leses for seg, da hvert av dem har en avslutning samtidig som historien hele tiden peker mot at en løsning for både Kha og Ronja vil måtte komme til slutt.

Fra Dragens øye bok 6

Eventyr og D&D

Sandmæls strek er trygg, og håndverksmessig er hen veldig solid i sine tegninger. Dette gir karakterene både dybde og troverdighet, og hen gjør dem tydelige og ekspressive, uten at de blir overdrevne. En gjennomført men samtidig behersket bruk av farger bidrar til seriens enhetlige estetiske uttrykk. I de første bøkene sliter kampscenene – i seg selv en krevende øvelse i tegneserietegning – noe med å få dramaturgien på plass, men dette bedre seg i løpet av de siste bøkene. Et flott ekstrabidrag til universet som Sandmæl bygger opp gjennom seriens seks bind er gjestetegningene fra andre norske serieskapere, som presenteres utenom selve historien. Sammen med Sandmæls egne skisser samt hens leksjon i hvordan man f.eks. kan tegne hovedfiguren selv, kan disse gi inspirasjon til mang en aspirerende tegneserietegner.

Forfatteren peker selv i etterordet til siste bind på hvordan hen er inspirert av både Dungeons & Dragons-universet, samt eventyrene «Kvitebjørn kong Valomon» og «Østenfor sol og vestenfor måne». Selv om inspirasjonskildene er tydelige, står Dragens Øye solid på egne ben, ikke minst takket være historiens sterke fremdrift. Den primære målgruppen vil nok fort være den samme som for de ovennevnte inspirasjonskildene, selv om den er lesbar for alle. I tillegg burde de identitære problemstillingene kunne være relevante for alle typer lesere. For det er særlig emosjonelt denne serien treffer sterkest, og fantasyfans av alle aldre vil nok lett la seg rive med i Sandmæls univers. Det er også enkelte øyeblikk – som ikke skal røpes her – som det vil være vanskelig å ikke bli rørt av.

Selv om Sandmæl selv har takket for reisen i siste bind av serien, er det en klar åpning for videre historier, enten ved å videreutvikle en eller flere av hovedpersonene eller ved å bygge på noen av de fascinerende bipersonene som man blir kjent gjennom disse seks bindene. Vi får se hva som skjer. I mellomtiden kan vi håpe.

Kyrre Trom Lindvig
Oberstløytnant Kyrre Tromm Lindvig (f. 1976) jobber på Stabsskolen/Forsvarets Høgskole. Han har tjenestegjort i Afghanistan, Mali og Midtøsten. Han forsvarte sin ph.d. på Universitetet i Oslo i 2008. Hans fagfelt inkluderer retorikk og språklig kommunikasjon, filosofi og musikkvitenskap.

2 KOMMENTARER

  1. Kha og Lyra er syskenborn, ikkje søsken.

    Cha brukar pronomena hen, ikkje hun (som hen er omtala som to stader anmeldinga).

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Legg inn din kommentar.
Fyll inn ditt navn her

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Finn ut mer om hvordan kommentardataene dine behandles.