Sci-fi bloggen
Iris Nguyên Duy skriver om nye og klassiske science fiction-perler fra hele verden.
I min aller første bloggpost nevnte jeg en figur du kan møte i Mathieu Bablets tegneserie Shangri-La: Animoïden John, et antropomorft vesen med hundehode, hvis opprinnelse og skjebne var både grusom og hjerteskjærende.
Hybrider mellom mennesker og dyr finnes i folklore og mytologi fra hele verden. I tegneserieverden finnes antropomorfe dyr eller hybrider (halvt menneske, halvt dyr) i alle sjangere, utseender og størrelser – bare fantasien setter grenser.
Jeg tenker på den spanske noir-tegneserien Blacksad og den britiske Wild’s End, på mangaserien Beastars og på de amerikanske tegneseriene Sweet Tooth og Monstress, bare for å nevne noen få – og selvfølgelig klassikere som Mikke Mus og Donald Duck. I Norge er Rino – reisen til de dødes øy et nyere eksempel.
Men denne bloggposten handler egentlig mer om virkelighetsnære, tankevekkende og urovekkende sci-fi tegneserier med et felles tema: De praktiske, juridiske og etiske konsekvensene av bioteknologiske eksperimenter på dyr.
Den første tegneserien, We3, handler om dyr som militæret har bortført, mishandlet og eksperimentert på. Den andre, The Darwin Incident, handler om en menneskelig kimære, halvt menneske og halvt sjimpanse.
Begge tegneseriene illustrerer farene med dyreforsøk og genmanipulering: De får oss til å reflektere over hva det innebærer å ha et antroposentrisk syn på verden, men også over vitenskapens grenser, dyrenes identitet og rettigheter.
Bevæpnede kjæledyr
Mens noen kjæledyr blir ansett som fullverdige familiemedlemmer, finnes det fortsatt mange mennesker som mener at dyr hverken har følelser eller intelligens, at de kan spises, brukes og disponeres etter behov.
Grant Morrisson og Frank Quitelys tegneserie We3 er en perle av en tegneserie til tross for den rå, brutale volden som gjennomsyrer verket.
Åpningssekvensen viser hvordan en gruppe uidentifiserte skapninger raskt og effektivt tilintetgjør det som tilsynelatende er sjefen for et kartell på flukt og gjengen hans. Det viser seg fort at det amerikanske forsvaret har satset på kybernetisk oppgraderte dyr for å utføre visse oppdrag i stedet for mennesker.
We3 er kodenavnet til et lag kjæledyr som har blitt forvandlet til svært effektive, destruktive og tungt bevæpnede krigsmaskiner, takket være en blanding av ytelsesfremmende medisiner, genterapi og kybernetiske implantater.
Hunden er en slags panservogn utstyrt med missiler, katten er en hissig snikmorder og kaninen angriper med miner og giftige gasser. De tre kan til og med kommunisere med mennesker på et svært enkelt nivå.
Når hæren bestemmer seg for å nedlegge programmet med fjernstyrte dyresoldater, slippes dyrene løs i naturen. Tegneserien handler om denne reisen bort fra militæret og om dyrenes lengsel etter et hjem.
Genistreken til Morrison var å ikke forsøke å humanisere dyrene gjennom språk, utseende eller oppførsel. De er ikke mennesker, og oppfører seg ikke som mennesker. Men det hindrer dem ikke i å kommunisere, i å ha sine egne følelser og tanker. Og hver av dem har sine unike personlighetstrekk og måter å reagere på.
Grant Morrisson og Frank Quitely klarer å gi en personlighet og stemme til dyr som har blitt eksperimentert på. De gjør det på en svært interessant måte: Dyrene uttrykker seg med et begrenset menneskelig ordforråd ved hjelp av elektroder implantert i hodeskallene deres, men tankegangen deres tilhører fortsatt dyrenes verden.
Selv om de handler automatisk slik de har blitt opplært til, og bruker utstyret sitt på den mest effektive og dødelige måten mot de som prøver å fange dem, reagerer de som omringede dyr som er desperate etter å flykte.
Tjue år etter at den ble utgitt er We3 fortsatt dagsaktuell og treffende, både takket være det engasjerte, aktivistiske temaet, men også den formidable kunsten. Tegneserien er ikke for de med svakt hjerte, men den er visuelt slående. Frank Quitely har nemlig gjort svært spennende tekniske valg og brukt banebrytende visuelle grep. Han evner å gi en dybde og en 3D-effekt til handlingssekvensene og til og med å gjengi tidseffekter i tegnet form.
Det er så gjennomtenkt at når det er dyrene som handler, så viser panelene i tegneserien hvordan de oppfatter rom (og tid) på en annerledes måte enn oss. Det finnes gode youtube-videoer som forklarer alt dette bedre enn meg og jeg henviser til dem.
Det er både hjerteskjærende («Home is run no more») og ultravoldelige scener i tegneserien. Selv om historien er forholdsvis lineær og – til syvende og sist – ganske enkel, gjør likevel Grant Morrisons narrative valg og kvaliteten på illustrasjonene, iscenesettelsen og klippingen av sekvensene at We3 er en av de sci-fi tegneseriene som har gjort dypt inntrykk på meg.
Humanzee og veganske terroraksjoner
I begynnelsen av den japanske tegneserien The Darwin Incident (7 bind, pågående) bryter den veganske miljøaktivistorganisasjonen Animal Liberation Alliance (ALA), seg inn i et dyreforsøkslaboratorium og redder flere dyr, inkludert en gravid sjimpanse. Hun føder et halvt menneske, halvt sjimpanse – et såkalt «humanzee» – ved navn Charlie, noe som vekker fascinasjon, avsky og kontrovers over hele verden. Den biologiske faren, en genial biolog og vitenskapsmann, er sporløst forsvunnet.
Charlie blir oppdratt av fosterforeldre, en sjimpanseekspert og en advokat i en liten by i delstaten Missouri, USA. Særlig ansiktet og føttene hans ligner på en sjimpanses, men det viser seg at han er både sterkere enn en ape og smartere enn gjennomsnittsmennesket.
Når han fyller 15, får han endelig lov til å gå på skole, og til å være sammen med skolekamerater. Der blir han fort venn med einstøingen Lucy, samtidig som han blir mobbet av en gruppe gutter. Resten av elevene ved skolen er nysgjerrige, men holder litt avstand. I stedet for å kommunisere direkte med ham, foretrekker de å holde de seg informert gjennom sosiale medier.
Alt forverrer seg for Charlie og fosterforeldrene når ALA radikaliseres, begår flere terrorhandlinger og forsøker å gjøre humanzeen til et symbol på dyrenes frigjøring. På grunn av dem blir Charlie anklaget for noe han ikke gjorde og blir arrestert. Siden han er den eneste av sitt slag, faller han i et juridisk tomrom eller gråsone, og det er rett og slett sjokkerende (og en øyeåpner) for leseren å oppdage at hybriden juridisk sett ikke blir ansett som et menneske, et individ, med rettigheter, men som fosterforeldrenes eiendom – altså som en ting – i tegneseriens første bind.
The Darwin Incident er en spennende tegneserie som kan leses på flere nivå.
Den følger Charlies søken etter identitet og den noe annerledes emosjonelle og fysiologiske utviklingen han går gjennom i oppveksten – og særlig i puberteten. Dette i seg selv er interessante greier.
Parallelt bidrar tegneserien til å øke bevisstheten om en rekke etiske, filosofiske, politiske og juridiske tema knyttet til veganisme på den ene siden og til dyreeksperimenter på den andre, samt til lovens taushet og gråsoner når det gjelder rettigheter. Til tross for sin menneskelige oppvekst har Charlie en nokså «dyrisk» tilnærming til livet, og han stiller helt logiske, legitime og tankevekkende spørsmål fra sitt unike ståsted, som for eksempel: «Hvordan er det å være menneske?», «Hvorfor skal mennesker være de eneste skapningene det ikke er lov til å drepe for å spise dem?» eller «Hvordan er mennesker forskjellige fra dyr?».
The Darwin Incident er en spennende blanding av science fiction og sosial thriller. Jeg liker at fortellingen og spørsmålene den stiller, er brennende aktuelle og at de ikke behandles på en svarthvit måte (selv om tegneserien trekker på en del stereotypiske fremstillinger og troper som vi finner særlig i amerikanske TV-serier). Tvert imot utvikler figurene seg i tegneserien, og synspunktene de har endrer seg, som i det virkelige liv.
Shun Umezawas realistiske tegninger minner om Naoki Urasawas stil (jf. Pluto, Monster). Måten menneskene er tegnet, kontrasterer imidlertid med Charlies utseende. Han er tegnet med enklere trekk og gis mindre uttrykk – noe som bidrar til å skille ham enda mer fra de andre individene i historien.
Handlingsforløpet er såpass sømløst og spennende at jeg ikke blir overrasket dersom Hollywood filmatiserer denne tegneserien (en japansk animasjonsserie er allerede på vei). Mangaserien har allerede vunnet en rekke høythengende priser, bl.a. Manga Taisho award i 2022, Excellence Award ved den 25. Japanese Media Arts Festival samme år, samt «Prix Asie de la Critique» innvilget av den franske foreningen for tegneseriekritikere og -journalister (ACBD) i 2023.
Du kan lese hele første kapitlet av The Darwin Incident her.
Gapet mellom science fiction og vitenskap blir stadig mindre. Selv om «humanzeer» fortsatt er science fiction, klarte man i 2021 å lage den første menneske-sjimpanse-kimæra. [Inntil nå har ulike typer kimære halvt-menneske, halvt-dyr, blitt skapt, men som regel destruert på et tidlig stadium (2016, menneske-svin-kimærer i USA, Mars 2018, menneske-sau-kimærer i California; desember 2019, ape-svin-kimærer i Kina; mai 2020, halv-mus/halv-menneske-embryoer; mars 2021, ape-menneske-kimærer i Frankrike og Kina.)
Det som tvert imot ikke ser ut til å endre seg, er menneskenes påstand om overlegenhet og deres store potensiale for ødeleggelse – noe som We3 og The Darwin Incident illustrerer godt på hver sin måte. Men begge tegneseriene viser også at det finnes gode, velmenende mennesker i verden og at selv de mest aggressive motstandere kan forandre seg. Det er et positivt budskap om håp for menneskeheten. We3 og The Darwin Incident vil utvilsomt gjøre inntrykk på sine lesere, og forandre hvordan vi ser på dyr – og oss selv.