Tegneserien FNRZ av Sigbjørn Lilleeng blir sluppet mot slutten av 2018. Men allerede nå i sommer trykket Lilleeng selv opp et lite opplag av serien som et rent tegneserieblad. Vi tok en prat med ham om serien, sci-fi og serieblader.

Fortell oss litt om den nye serien din.

– FNRZ er en spenningsserie for barn/ungdom. Det er et forsøk på å lage en dystopi som ikke er så sjukt traurig – jeg vil at den skal være både actionfylt og morsom, samtidig som den er en bearbeiding av min egen frykt for hva som faktisk skjer med verden. Først og fremst vil jeg lage noe jeg som 12-åring hadde digget å lese selv.

Det er langt fra første gangen du lager sci-fi. Hva er det med sjangeren som tiltaler deg?

Sigbjørn Lilleeng FNRZ
Sigbjørn Lilleeng. Foto: Joy Forsman

– Jeg har alltid syns sci-fi er spennende. Jeg elsket Linda og Valentin da jeg var barn (jeg gjør fremdeles det, forresten), og en av mine sterkeste kulturelle opplevelser var å endelig få se Alien da jeg var 13-14 etter å ha lest om den i årevis, det samme med Akira. Men jeg vil ikke kalle det jeg har laget hittil for utpreget sci-fi. Jeg er i utgangspunktet ikke interessert i å lage rene sjangerfortellinger.

Hva slags forhold har du til tegneserieblader – i motsetning til tegneseriebøker?

– Jeg leste alle tegneserieblader jeg kom over som liten, og kjøper fremdeles amerikanske blader innimellom. Det er slik jeg skulle ønske at tegneseriemarkedet var – at alt kom ut som blader, i føljetonger noen ganger i året, som evt ble samlet til bøker etterhvert. Men det er såklart en ønskedrøm uten noen forankring i virkeligheten. Total sci-fi.

Tror du det ville fungert å gi ut en hel serie som tegneserieblader på det norske markedet?

– Nei. Dessverre. Folk kjøper vel ikke tegneserieblader lenger, noe som ikke overrasker meg et sekund når man ser på de totalt begredelige tilstandene i bladhyllene i butikken. Plastinnpakning, plastleker og nostalgi. Dette bladet var ment som en måte å promotere den kommende boka på OCX, men Bring rotet bort pakka, så det måtte trykkes et nytt opplag som ikke kom fram før lenge etter at festivalen var over. Jeg skulle gjerne trykket de to resterende kapitlene som egne blader, men det vil i så fall være i veldig små opplag, kun for spesielt interesserte. Det første heftet finnes kun i 80 eksemplarer. Når det er sagt, så har jeg inntrykk av at de fleste tegneseriene barn og ungdom leser, er ting de finner på bibliotekene, så en bok har i dag mye større sjanse for å nå ut til publikummet enn blader uansett.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Legg inn din kommentar.
Fyll inn ditt navn her

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.