Flukten inn i spillverdenen

Anmeldelse

Edelmot
Victor Sotberg & Odin Helgheim
Egmont, 2023

Ferskeste utgivelse innen sjangeren Nordic manga er Edelmot, skrevet av Victor Sotberg og tegnet av Odin Helgheim. Sotberg er et kjent fjes for barn og ungdom, og har tidligere gitt ut en selvbiografisk bok om erfaringer fra en oppvekst preget av mobbing. 

Edelmot bruker også dette narrativet, og spinner videre på tematikken mobbing. Det treffer fordi det engasjerer helt fra starten. Helgheim er kjent for bokserien Ragnarok, og har i likhet med Sotberg en enorm følgerskare på sosiale medier.

Popularitet selger

En fengende tematikk om mobbing og gaming, og to populære fjes setter utgangspunktet for Edelmot. Det kan ses på som en suksessoppskrift. Hovedkarakteren i Edelmot heter Victor, og bestevennen hans i spillet Edelmot heter Odin. Å spille på serieskapernes navn skaper nærhet mellom formidler og leser. Det er tydelig at tematikken er selvopplevd, og den formidles på en følsom måte.

Det virtuelle spillet Edelmot fungerer som eskapisme for Victor. I spillet er Victor modig og tøff og har venner, men på skolen blir han mobbet og er ofte alene. Edelmot åpner opp en fargerik, fartsfylt og spennende verden der Victor er betydningsfull. Mobberne på skolen spiller også Edelmot, men der mestrer Victor rollen sin med hjelp av kompisen Odin.

Dette endres brått når Odin avslører at han skal starte på en ny skole. Vennskapet endrer seg både i spillet og i virkeligheten.

Det er på et vis merkelig å oppfordre noen å flykte inn i spillverdener i stedet for å takle vanskelige situasjoner i virkeligheten. Det er i hvert fall merkverdig når spillet også virker som en katalysator for mobbingen. Gutter har generelt større utfordringer på skolen; er det da edelt eller modig å flykte fra det, i stedet for å jobbe med roten til problemene?

Ironisk eller ukomfortabelt?

Første bok, i den planlagte serien på tre bøker, avsluttes med en spennende cliffhanger. Men noen ganger faller sammenblandingen av tematikk og sjanger igjennom.

Serien er spekkfull av følsomme skildringer som speiles i Victors ansikt. Han er ofte enten skuffet, lei seg, eller fortvila. Tegningene vekker sympati, og man dras inn både i Victors håpløse hverdag og i den virtuelle verdenen hvor han får et helt annet liv.

Mobberne skildres omvendt: De er platte, onde og har som sin eneste funksjon å mobbe Victor. Disse karakterene kunne fått litt mer dybde, det handler tross alt om 13 år gamle mobbere.

Helgheims tegnestil er interessant, men møter på problemer som er vanlige i manga. Den glossy stilen virker noen ganger melodramatisk, noe som stjeler fokuset fra den seriøse tematikken. Temaet Edelmot forsøker å belyse er noe som mange barn daglig opplever som ubehagelig og urettferdig. Likevel drukner disse poengene noen ganger i sekvenser av 13-åringene i bare overkropper som tilsynelatende kunne vært menn på 30 år. 

Dette er noe jeg alltid har stusset over ved manga som sjanger. Det er både ukomfortabelt og ironisk å fremstille sårbare barn som går gjennom vonde situasjoner på en semi-seksualiserende måte. 

Åpenbart noe som fenger

Styrken i historien ligger i skildringen av det vanskelige og sårbare vennskapet. Det som oppstår når den ene parten er mer avhengig av den andre, og kanskje spesielt når man er i den sårbare posisjonen som mobbeoffer. Det er det nok mange som kan kjenne seg igjen i.

Nordic manga har blitt et etablert begrep i tegneseriefeltet, og Egmont pusher stadig ut nye utgivelser innen den populære sjangeren. Det er åpenbart at bøkene fenger barn og unge, og det er interessant at sjangeren med Edelmot beveger seg fra å omhandle fantasy-verdener til å omhandle det mer nære – men også virtuelle. I likhet med gaming treffer nordic manga målgruppen, noe som viser seg i sjangerens konstante vekst og utvikling. Da er det ikke rart at Egmont velger to populære menn til å fronte en historie om mobbing og gaming kledd i den populære sjangeren; det kommer garantert til å selge.

Kanskje burde man vendt blikket mot barn, og kanskje spesielt gutters, trang til å flykte fra virkeligheten og inn i spill. Denne bokserien har potensiale til å gjøre nettopp det, spesielt når vi også er vitne til hvordan mobbing kan henge sammen med sosiale aktiviteter som gaming. Om denne problemstillingen blir berørt i de neste bøkene blir interessant å følge med på.