Anmeldelse
Edelmot annen bok: Nekromanseren
Victor Sotberg og Odin Helgheim
Egmont, 2024
Det korte svaret er, for å parafrasere Ole Brumm, ja takk – jakt begge steder.
Bokserien Edelmot er ifølge forfatteren Victor Sotberg selv en historie som han har tenkt på siden videregående, og det merkes i hvordan skolens brutale hierarki legges som et premiss i universet. Utenforskap og mobbing, og søken etter identitet og tilhørighet oversettes til episke temaer der kampen mellom lyse og mørker krefter river og sliter i de angstfylte tenåringssinnene.
Victor blir grusom
I førsteboken følger vi åttendeklasse-gutten Victor som lever to parallelle liv. På skolen er han et mobbeoffer, mens i den virtuelle fantasy-verdenen «Edelmot» er alt mulig. Sammen med laget sitt, bestående av to online-venner, planlegger Victor å vinne spillet.
Problemet er bare at de fæle mobberne på skolen også spiller «Edelmot», og de spiller også for å vinne. Førsteboken slutter svært dramatisk når trygge havner sprenges i luften. Andre bok, Nekromanseren, legger seg tett opp til et tilsvarende cliff hanger-øyeblikk.
Etter fadesen som avslutter forrige bok, møter vi Victor igjen etter sommerferien. Han er blitt en niendeklassing, men i motsetning til sine uthvilte og lettere solbrente klassevenner er han innbitt, bitter, blek og stålsatt. Sommeren hans er brukt til å bygge opp alt han tapte, men denne gang uten laget ved sin side. Bokens moral virker å si at uten venner kan livets utfordringer kreve for mye av deg. Victor er endret, lyset er borte og kampen han kjemper er ond. Virkemidlene han bruker er utenfor de etablerte reglene.
Forlagskritikk
Nylig gikk flere fagfolk ut i media og kritiserte norske forlag for å gi ut barnebøker skrevet av kjendiser og influensers på bekostning av forfattere med et særfokus på målgruppen.
Som kritiker har det vært umulig å ikke få med seg trenden. Robert Stoltenberg, Marit Larsen, Herman Flesvig, Tuva Fellman og Ronny Brede Aase, Sandra Lyng og Kristopher Schau har sammen med erfarne illustratører stått i bokhyllene for barn det siste året. Victor Sotberg tilhører også denne kategorien. Han er blant voksne kanskje mest kjent fra Maskorama og realityprogrammer som 71 grader nord, Forræder og Spillet, men for alle spill-interesserte barn er han deres FlippKlipp-Victor fra NRK Super, et program i samme stil som YouTube-aktig spill-underholdning.
Fellestrekket er at navnene er kjente uavhengig om du er en bokorm eller ei, så det interessante spørsmålet er hvorvidt de har en egenart?
Doktorgrad i gaming
Mitt inntrykk er at bøkene har et potensiale når den profilerte personen skaper fortellinger basert på eget fagområde, bakgrunn eller interesse. Derfor er Edelmot-serien er godt eksempel på hvordan man kan lose barn med en interesse for gaming over i bøkenes verden (eller omvendt).
Å omdanne spillgleden og det enorme universet barn og unge trer inn i når de gamer til barnelitteratur er enorm oppgave. Forfatteren skal i tillegg til å lage en spennende fortelling mellom den virkelige og den virtuelle verdenen tegne opp regler, karakterer, kamper og reiser – for ikke å si drømmene og planene for å nå dem. Dette er godt materiale for bøker, og forlaget Egmont har valgt klokt i å gi tospannet Victor Sotberg Odin Helgheim oppdraget. Helgheim har allerede suksess fra Ragnarok-serien, og viser sin gode teft for balansen mellom indre og ytre konflikt hos karakterene. Styrken ligger ofte i subtile antydninger om bakgrunn og oppvekstsvilkår hos karakterene.
Selve fortellingen i Nekromanseren fremstår magrere enn den første, der store omveltninger ble satt i gang. For å holde leseren engasjert må Sotberg og Helgheim jobbe mer i detaljene og utvide historiene neste gang. For selv om gaming er et godt utgangspunkt for å tenne lesegnisten hos mange barn, trengs det gode fortellinger for å beholde dem.
