
Anmeldelse
Edward Rubikons mysterier – Julebukkens natt
Aleksander Kirkwood Brown og Andreas Iversen
Cappelen Damm, 2023
Edward Rubikons mysterier – Julebukkens natt er den åttende boken i barnebokserien om monsterjegerne Edward og vennen hans, Kasper og Nadira. Sammen jakter de på overnaturlige skapninger.
Eventyrene finner sted i den fiktive byen Grimsrud, som siden 2016 har vist seg å være rik på mysterier. Bevisene for dette står utstilt i den stadig ekspanderende bokhyllen bakerst i bøkene, med kuriøse gjenstander som Kong Grimms brukne septer, Åsgårdsreias «reiabolle» og en avkappet tentakelstump som tilfeldige eksempler.
Blant trioens nye troféer befinner det seg denne gangen en mystisk sekk som det står merket at ikke må åpnes. Sekken tilhører «Julebukken» som er ute nattestid for å fylle den med forskremte barn. Snart er Edward, Kasper og Nadira kidnappet av den demoniske bukken.

Elementer fra halloween
Julebukkens natt starter og slutter med at de tre vennene planlegger å se Tim Burtons animasjonsklassiker Et førjulsmareritt på TV. Oppfordringen til å se filmen er god i seg selv, men koblingen er også relevant for selve fortellingen. Akkurat som i filmen kombinerer boken elementer fra jul og allehelgensaften.
Allehelgensaften har forfatter Alexander Kirkwood Brown og illustratør Andreas Iversen vært innom tidligere, i bok nummer tre, Den siste halloween (Cappelen Damm, 2017). Julebukkens natt er derimot den aller første juleboken i serien.
Ny form
Tegneserieestetikk har vært en viktig del av bokserien Edward Rubikons mysterier helt fra starten av. Valget av illustrasjonsstil har hele tiden hatt et tegneseriepreg, og samtlige av bøkene har vært krydret med kortere tegneseriekapitler innimellom de illustrerte tekstkapitlene. Med den åttende boken i serien tar forfatterduoen nå endelig steget fullt ut, med en rendyrket tegneseriefortelling. Dette vinner de mye på. Syv år og åtte bøker var det som skulle til for å justere kursen.
Ett av de positive resultatene av å gå for en fullblods tegneserie er at den nye boken føles mindre oppstykket enn de foregående syv bøkene. Tidligere har de små kapitlene med tegneserieruter fungert som en slags belønning etter at man først har lest seg gjennom tekstsidene. Nå skaper hver eneste rute flyt og motivasjon for å lese videre.
Vellykket tegneserie
Veien fra tegneseriehybrid til rendyrket tegneserie ser ut til å ha gått smertefritt for serieskaperne. Andreas Iversen har allerede vist hvor god han er som tegneserieforteller i ungdomsgrøsserne Tåke over Svartøy (2020) og Fantomrakettene (2021), skrevet av Tore Austad. Ikke bare har disse seriene en effektiv leseflyt. Bøkene er også genuint gyselige.
Serien om Edward Rubikon er ikke på langt nær like skummel, selv om handlingen også her dreier seg om det overnaturlige. Til gjengjeld er disse bøkene spekket med humor og spenning – samt kunnskap!
Sannhetsgehalten i bokserien har endret seg positivt fra den første boken Kong Grimms hevn (Cappelen Damm, 2016) til senere bøker som Julebukkens natt. I den første boken ble fiksjonsfiguren «Grimm den grusomme» presentert på en måte som i verste fall kunne forlede leseren til å tro at dette var en historisk person. I den nye boken bygger derimot fantasimonsteret på historisk korrekt informasjon om faktiske myter og utkledningsskikker. Resultatet er minst like gøy som den første boken, og attpåtil lærerikt.

Julebok og aktivitetshefte i ett
Utgivelsen er også en gjennomført julebok i måten den kombinerer tegneserie, faktaopplysninger, tegnekonkurranse og et eget brettspill bakerst. Mange av de tidligere elementene fra bøkene er også med, som en egen faktaseksjon og den allerede nevnte «bevishyllen». Her er det med andre ord lagt godt til rette for at eieren(e) av boken skal kunne fordrive dødtiden sin konstruktivt i juleferien.
«Julebukkspillet» fungerer fint, men inneholder en del tomme felter. Litt farger eller andre detaljer hadde gjort seg her. «Postkortene» som er inkludert er også litt morsomme. På det ene av dem ser man barna i en kjipe på ryggen til djevelskikkelsen Krampus. (Ikke bli forundret om denne figuren dukker opp neste år i Grimsrud.)
Julebukken vi møter i boken ser ut som en fjern slektning av Krampus. I boken får leseren vite mer om opprinnelsen til begge disse figurene.
Julebukken sutrer over at ingen tror på ham lenger, og viser til hvordan romvesener, QAnon og diverse konspirasjonsteorier har overtatt oppmerksomheten. Parallellen til hvordan bilder av frykt sprer seg i dag er ikke helt dum.
Fine glimt av humor
Serieskaperduoen forstår seg ellers godt på barns humor. «Hva er i veien? Liker du ikke julekaker» spør Kasper i en omveltende scene når han kaster hardt stekte julekaker i hodet på Julebukken.
I takt med at barna motarbeider frykten krymper monsteret. «Vi er ikke redde for deg lenger!» konkluderer de seirende. Samme metode kan med fordel forsøkes brukt mot moderne myter.