Det er en krevende øvelse å oversette litteratur. En god oversetter skal mestre mye: Ideelt sett skal hen være ekspert på emnet det er snakk om og kunne språket så godt at enhver finesse eller særpreg blir fanget opp.
I tillegg skal det balanseres mellom egen smak med hensyn til oppbygging og flyt. Hva så hvis man stabler enda en utfordring oppå dette, nemlig den som kommer med å oversette en kunstform som i sin natur består av et sett helt konkrete regler som må ligge som premiss for oversettelsen?
En kraft å regne med
En av aktørene som de siste årene har markert seg innen oversatte serier, er Minuskel forlag. Med norske oversettelser av tegneserier som Tardis Skyttergravskrigen og Hugo Pratts serier om Corto Maltese, kan det se ut som om forlegger Alexander Leborg har funnet en lite utnyttet lomme i markedet. Førstnevntes tittel har ikke blitt utgitt på norsk før, og Corto bare delvis, men aldri den komplette serien.
Ved siden av å være redaktør og forlegger i Minuskel, oversetter Leborg også mange av seriene sine selv. Han mener formatet byr på utfordringer når han skal oversette.
–Som oversetter har man svært lite å gå på, for tekstbokser og snakkebobler er ofte trange og tilpasset kildespråket, forteller Leborg. –I en relativt liten boble kan man fint få plass til Why?, mens det er langt vanskeligere å skrive Hvorfor? eller helst Hvorfor det?.
Han legger til at en annen utfordring kan være at enkelte replikker eller kommentarer kan være ordspill som er direkte knyttet til bildet og som ikke har et tilsvarende uttrykk på norsk.
En forlegger må altså ta ulike hensyn når det skal velges ut titler for oversettelse og utgivelse på det norske markedet. Leborg forteller at hans smak er det avgjørende for hva han velger ut, men at han lytter til råd og tips fra kolleger og forbindelser i utlandet. Han mener prisutdelinger har begrenset betydning, siden få norske journalister og bokhandlere har hørt om priser som Fauve d’Or eller Eisner.
–Men det er jo alltid stas at en tittel man har antatt, får pris, forteller han. Fremtidens araber av Riad Sattouf fikk pris for beste utgivelse under tegneseriefestivalen i Angoulême i 2015 – etter at Leborg hadde antatt den.
Forleggeren mener fordelen med å gi ut oversatte tegneserier er at man vet noe om sluttresultatet, basert på mottakelsen utgivelsene har fått i andre land. Ulempen er at det gjerne kan være vanskeligere å få oppmerksomhet rundt oversatte serier, men han påpeker at Minuskels utgivelser får relativt mye av det.
–Enklere med norske utgivelser
En annen som har erfaring med oversatte tegneserier er Espen Holtestaul, forelegger og redaktør i forlaget No Comprendo Press. Han har i løpet av de siste årene utvidet forlagets profil ved å finne serier som har gått sin seiersgang i utlandet, og gitt dem ut i norsk språkdrakt. På listen over utgivelser er Brecht Vanderbrouckes surrealistiske gjøn med kunstfeltet White Cube, den absurde Cowboy Henk av Herr Seele og Kamagurka, og selvbiografien Den som later som lyver av Dominique Goblet. Holtestaul er enig med Leborg i at personlig smak har mye å si.
–De oversatte bøkene må passe inn i profilen vår, forteller han, men påpeker at det er vanskelig å forutse hvordan en bok kommer til å gjøre det i Norge. –Det er ofte enklere med norske utgivelser. Man får generelt sett mer oppmerksomhet for dem enn for de utenlandske.
Når det gjelder problemer som kan oppstå i oversettelsen, mener Holtestaul at oversettere av stripeserier kan ha de største problemene.
–Jeg gjetter at det i forbindelse med striper oftere er problemer med å gjendikte ordspill, sluttpoenger og vitser, selv om det forekommer den typen utfordringer i alle slags oversettelser.
Å stole på bildet
Alle disse utfordringene er kjente for oversetter Jon Rognlien, som er i gang med å oversette Corto Maltese-albumene som er planlagt utgitt på Minuskel, hvorav tre allerede er gitt ut. Rognlien mener at det utfordrende med Corto-oversettingen er mengden betydninger, ordspråk, referanser og sitater. Et eksempel er karakteren Rasputin, Cortos erkefiende.
–Er han eller er han ikke basert på den russiske mystikeren, den politiske sjarlatanen som forhekset tsaren og hans hoff? Tegneserien forteller oss ikke hva slags forbindelse det kan være her, sier Rognlien.
Oversetteren understreker også vanskelighetene i de mer tekniske aspektene ved oversettelsen, som å få plass til teksten i boblene. Han sier også at man må stole på bildet når man oversetter en tegneserie.
–I både tegneserier og film utgjør imidlertid teksten som skal oversettes kun en liten del av det som blir fortalt. Med en tegneserie skal du ta inn over deg alt det som skaperen har ønsket å fortelle i en gitt rute, sier Rognlien og påpeker at den oversatte teksten skal gi samme ekko til bildet som teksten i originalen.
Oversettelsen må også på et vis tolke det verdensbildet skaperen har ønsket å formidle, forteller Rognlien, og for å få til det må man ta inn over seg omstendighetene serien er laget i. Han eksemplifiserer med Corto Maltese, der man må forholde seg til tre forskjellige tidsperioder: 1918, 1968 og 2016, henholdsvis perioden handlingen er lagt til, perioden den er laget i, og perioden nordmenn skal lese den oversatte teksten.
–Teksten må virke fornuftig i dag, sier Rognlien, men samtidig spiller det inn i prosessen at Corto på mange måter er en 70-tallsfigur og at han holder på med tingene sine helt i begynnelsen av det 20. århundre, avslutter han.
