Anmeldelse

Ella
Regine Tofte Holst
Überpress, 2023

Hvor lang tid det tar å lage en tegneseriebok? Vanligvis mer enn 6 ganger 24 timer, i alle fall. I Ella har Regine Toften Holst samlet arbeidene sine fra et halvt dusin 24-timers tegneseriemaraton de siste årene, fargelagt dem, og latt det stå til. I forordet er hun nesten unnskyldende, og legger store deler av ansvaret for at denne boka er blitt til på sin «gode venn og forlegger Are Edvardsen».

Vel, noen ganger er en venn og forleggers vennlige dytt i ryggen alt man trenger. Denne første boken om den uredde ulven Ella og det forheksede sverdet Jonny(!) er på sitt beste helt herlig og underholdende lesning og imponerende tegnehåndverk.

Ella og hennes snakkende sverd har en tendens til å oppsøke trøbbel. Med stødig og erfaren hånd tar Regine Toften Holst leseren med på deres eventyrlige reiser.

Passion og produktivitet

Regine Toften Holst er utdannet animatør og begynner å bli en erfaren tegneserieskaper. Hun har blant annet tegnet etter manus skrevet av allerede nevnte Are Edvardsen (Brødsmular) og den bestselgende Malin Falch (Bjørnar), og i fjor kom første bok i Holsts egen serie Rino.

Instagrammen hennes viser at hun er en produktiv og grundig tegner, og i tidligere intervjuer har hun lovet å aldri gi seg med tegneserier «med mindre armen faller av eller animasjonsindustrien kidnapper henne». Alt dette vitner om tegneserieskaper med stor lidenskap for kunstformen, og kanskje er det akkurat denne lidenskapen som trengs for å bli en tegner som mestrer alle elementene en tegneserie består av.

Ella og hennes snakkende sverd har en tendens til å oppsøke trøbbel. Med stødig og erfaren hånd tar Regine Toften Holst leseren med på deres eventyrlige reiser.

Skjønnhet og udyr

Når det gjelder det visuelle er det vanskelig å peke ut noen markant svakhet ved denne utgivelsen. Selvsagt er det enkelte paneler som kunne vært tegnet penere, renere eller mer spennende, men alt i alt demonstrerer Holst en herlig evne til å komponere sider, portrettere artige karakterer, fremstille stemningsfulle landskap, og formidle tempo, følelser og lyd til leseren med tegningene sine.

Flere ganger er det faktisk lyden som får dominere et panel, mens det visuelle fremstår som underordnet. Mange av panelene er enkelt utformet med få detaljer, noe som bare viser at dette er en tegner som vet akkurat hva en tegning trenger for å gi leseren nok informasjon. Andre steder ser det ut til at Holst har kost seg skikkelig og brukt lang tid på ett panel eller én side.

Fortellingene er artige, og dialogen kostelig. Ella og Jonny er paret som er avhengige av hverandre og hater det. Bitterhet og frustrasjon ligger utenpå nesten hver eneste replikk. Plagsomt for dem, underholdende for oss.

Den småfrekke ulven og det mindre intelligente sverdet møter en rekke rare figurer på sin vei, og et spesielt grep som er gjort i utformingen av eventyrverdenen Ella lever i, er at de forskjellige skapningene har navn som «gvarger», «nakiner» og «lapakkaer», som da altså ligner svært på henholdsvis varger, kaniner og alpakkaer. Dette fremstår som et påfallende fantasiløst grep, et inntrykk som bare blir forsterket av hintene man får om at denne verdenen er rik på mytologi og forhistorie. Noen snarveier har også blitt tatt i manusfasen, når konfliktene viser seg å ha en litt vel enkel løsning og/eller kapittelet slutter brått og uforløst.

Ella og hennes snakkende sverd har en tendens til å oppsøke trøbbel. Med stødig og erfaren hånd tar Regine Toften Holst leseren med på deres eventyrlige reiser.

Eventyrblanding

Om Ella er et fantasyverk eller en samling korte eventyr er ikke godt å si. Som barbaren Conan eller sverdsvingeren Groo vandrer Ella og Jonny fra den ene farlige situasjonen til den andre, men i Ella finner man en stemning som minner mer om klassisk Donald Duck. Vel, jeg kan forresten ikke huske å ha lest om verken halshugginger eller hengninger på Andebys torg, så litt mer voksent innhold er det jo. Noe som bringer meg til et annet høydepunkt ved denne serien: På grunn av seriens kombinasjon av enkle premiss, søte tegninger, overhengende fare for død, og en nærmest voldsforherligende humor klarer jeg ikke forstå om målgruppa er barn eller voksne, og jeg elsker det! Kanskje er Ella rett og slett en serie for alle?

Uansett alder og uansett favorittsjanger tror jeg absolutt at Ella kan falle i smak hos de fleste. Dersom du så The Last of Us og savner småkranglingen til Ellie og Joel, kan du jo prøve småkranglingen til Ella og Jonny. Og selv om bokens siste kapittel runder av én av de lange dramaturgiske linjene, er det også ting som tyder på at Ella og Jonny kan dukke opp i flere episoder framover. Kanskje mange flere. Med mindre Regine Toften Holst mister armen.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Legg inn din kommentar.
Fyll inn ditt navn her

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.