Anmeldelse

Embla
Arild Midthun og Bjørn H. Samset
Cappelen Damm, 2022

Ifølge norrøn mytologi skapte gudene de to første menneskene av trestammer.

Mannen, Ask, ble som navnet tilsier skapt fra asketreet, men hvilket tre urkvinnen Embla stammer fra er fortsatt en gåte. I tegner Arild Midthun og klimaforsker Bjørn H. Samsets miljøtegneserie er hovedpersonen Embla og hun er fortsatt en gåtefull skikkelse, selv om det hele begynner tilforlatelig normalt og moderne der hun sitter på første klasse, på vei til New York for å signere en lukrativ sponsoravtale.

For tegneserieinteresserte er Midthun et velkjent navn. Han har tegnet Donald siden 2004 og samarbeidet med andre ringrever som Knut Nærum, Eirik Ildahl og Tormod Løkling. Nå har han slått seg sammen med Samset for å lage en ungdomsserie som både skal opplyse og underholde. Samarbeidet dem imellom begynte med sakprosaboken 2070, hvor Samset skisser opp hvordan man kan klare å nå klimabalanse innen det årstallet, mens Midthun har tegnet kapittelvignetter. Allerede i den boken var det spennende å se Midthun gjøre noe veldig langt unna det donaldske univers. Illustrasjonene i 2070 er preget av collager som får meg til å tenke på Dave McKean, og har en spenstig fargebruk.

Håp for apokalypsen

Et aspekt jeg satte spesielt stor pris på i 2070 var den konstruktive tonen. I stedet for å drukne oss i endetidsscenarioer var Samset klar på hvordan vi sammen, rent praktisk, kan redde verden. Det er mye klimalitteratur som gjør deg nedfor å lese. 2070 får en til å ønske å ta over stafettpinnen og bidra. Nå har duoen brukt det samme stoffet for å lage en fantasy-tegneserie.

Serien har gjort et strålende valg i å gjøre vår potensielle heltinne til en egosentrisk influencer og ikke en Greta Thunberg-kopi som stiller med nypusset glorie fra side én. Mote-entusiasten Embla driter i miljøet og det meste som ikke handler om henne selv. Men et skjebnesvangert fall på Manhattan kan endre det hele. Embla besvimer og havner i de norrøne guders rike, som desperat forsøker å redde verden fra jotnene. Jotun-høvdingen har ødelagt livstreet og et eneste grønt eple er det de har igjen. Kan de stole på at Embla vil kunne bringe det videre og vokte et nytt livstre på jorden?

Fargefest

Å lese Embla er en fest for øynene. Midthun bruker hele sitt register og erfaring. Sidene er velkomponerte og varierte med mye bruk av blyant som skaper tekstur og stemning. Jeg syns det er gledelig å se denne siden av Midthuns talent. Stilen minner om streken i Midthuns tegneserier om Truls og Trine, men dette er aldersgrense 15-versjonen.

Bokas nåtidsplan har lyse bakgrunner, mens guderiket er mørkere og mystisk med et lett snølag som hyller inn sidene. Gudene er uenige om Embla og menneskeheten kan vokte livets tre, og deres ulike meninger blir gjenspeilet i tre ulike fremtidscenarioer: Fra et katastrofalt scenario der verdenstemperaturen stiger med mer enn fire grader, til det beste vi kan håpe på, der den kun øker med to.

Universet Midthun har skapt er både vakkert og mystisk. Jeg blir svært nysgjerrig på alle karakterene, som først er vanlige mennesker Embla møter, men som viser seg å være guder i denne parallelle verdenen. Rammehistorien, krigen mellom gudene og jotnene, er så spennende i seg selv at jeg skulle ønske det kunne komme egne bøker om dem. Det er også veldig mye som forblir uoppklart i dette albumet, dermed hadde en forgjenger, om man kan kalle det det på norsk, og en eller flere oppfølgere vært naturlig.

Serien er god på å blande virkemidler fra underholdende katastrofefilmer og fantasy med fakta om miljøet. Dialogen skulle de derimot ha jobbet mer med. Embla blir kalt «jenta mi», «vennen» og «unge dame» om og om igjen. Det høres kunstig og oversatt ut, flere ganger lurer jeg på om teksten først er blitt skrevet på engelsk. 

Men når lønnebladene som faller over Manhattan på de siste sidene, forvandles til sommerfuglen Emblas ringvinge, er alt slikt (nesten) glemt. Embla er en serie som virkelig får vist Midthuns enorme idérikdom og visuelle kyndighet. Samtidig er den spennende for målgruppen.

Om den inspirerer ungdom til aktivisme gjenstår å se, men Midthun og Samset har klart kunststykket  å gjøre klimasaken til et lærerikt og visuelt engasjerende tegneseriealbum.

Frilansjournalist

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Legg inn din kommentar.
Fyll inn ditt navn her

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.