Så er det den tiden på året igjen. Marsipanen har vært i butikkene noen måneder allerede, og juleheftene dukket opp i starten av november. Men er du som mange nordmenn har du ennå ikke bestemt deg for hvilke hefter du skal plukke opp.
Empirix har lest igjennom alle (vel, i alle fall rundt førti av dem), og gir deg forbrukerveiledningen du ønsker deg til jul.
De beste norske
For mange er norske tegneserier blitt en like stor tradisjon som de amerikanske avisstripene. Med andre ord: Blir det ikke jul uten Nemi-juleheftet (slik situasjonen er for deler av redaksjonen), kjøper du Nemi-juleheftet – uansett hva kritikerne måtte mene.
1. Lunch – Tre nøtter til hovmesteren
«Det finnes neppe bedre eksempel på «norsk kultur» enn Lunch», skrev Empirix i fjor. I år kombinerer Børge Lund to særnorske oppheng – sketsjefylla og fransk-belgiske tegneserier – til en tretten sider lang spesialhistorie som på relativt uanstrengt vis kombinerer Grevinnen og hovmesteren med André Franquins Viggo. (Kontraktene, herr Parker!) Ekstra pluss for redaksjonelt materiale som spiller på absurdhumoristiske strenger, og en dobbeltside med redaksjonsfavoritten Intet nytt fra hjemmefronten.
2. Radio Gaga – En julefortelling
Charles Dickens En julefortelling har blitt selve ur-rammen for slappe høytidsparodier, men Øyvind Sagåsen puster nytt liv inn i historien ved hjelp av den etter hvert godt utbygde ansattkatalogen i Radio Gaga. Med uanstrengt tilknytning til utgangspunktet og med upåklagelig komisk timing er dette et veltegnet julehefte som fikk undertegnede til å le høyt (noe som nærmest er farlig å innrømme i disse dager – da undertegnede tidligere kåret Gaga-bladet til Norges morsomste fikk jeg sinte redaktørmailer midt på natten). Dobbeltsider med norske humorseriers evige fabulistiske element Eon og førnevnte Intet nytt fra hjemmefronten kommer som bonus.
3. Pondus – Julen 2019
Høstens store kontrovers var om Pondus har gått ut på dato – en kritikk som avstedkom enda sintere reaksjoner enn de som vanligvis havner i epostboksen til redaktøren midt på natten. Julepondus er i alle fall en tradisjonsrik innsjekk hos mange av de faste figurene. Bussjåfør Ivar og den nye kjæresten hans; Eddies bror reklamemannen Teddy (det nærmeste serien har kommet et virkelig menneske på lenge); Påsans nye kjæreste (et glimt av farge som dukket opp like naturlig som Franklin i Knøttene); og til og med begravelsen til en gjennomgangsfigur. Pondus-juleheftet er ingen klassiker, men argumenterer godt for sin egen fortsatte eksistens.
4. Kollektivet – Julen 2019
«En av Kollektivets store styrker er at samtlige figurer er omtrent like ufordragelige, men har hjerter av gull. De er basert på stereotypier, men ofte tar Liens historier dem i nye retninger.» Så skrev Empirix’ anmelder om den nye samleboken tidligere i høst. Og det er få serieskapere som er bedre på høytid enn Torbjørn Lien, som de siste årene har levert en 32 sider lang Kollektivet-historie hver jul. Årets historie er en slags vri på Frank Capra-klassikeren It’s a Wonderful Life, hvor svartmetaller og av-og-på-pappa Ronny kommer til en parallell verden hvor skjebnen har romstert annerledes med ham og vennene. Uventet rørende for dem som har fulgt stripeserien en stund, men med en inngang som helt unødvendig referer til de tidligere julehistoriene og forvirrer nye lesere.
5. Donalds glade jul 2!!
Denne antologien, som utelukkende består av Donald Trump-vitser, er det nærmeste vi kommer et norsk MAD akkurat nå, og var fjorårets høydepunkt blant juleheftene. En rekke serieskapere går sammen om å levere alt fra enrutere til flere sider lange historier, falske tweets, julenoveller, illustrasjoner og reklameparodier. Ingenting er hellig – til og med Stomperud-pantereklamen som er på baksiden av alle juleheftene har fått en grotesk Trump/Putin-vri.
6. Stomperud på eventyr – Julen 2019
Førstevalget om du tror romjulen blir lang. Stomperud på eventyr er noe helt annet enn Stomperud-heftet som blir laget av Håkon Aasnes, og som alle menn over femti liksom trenger for å få julen skikkelig i gang. Denne serien er skrevet av Terje Nordberg og tegnet av Magne Taraldsen, og er humoreventyr i klassisk albumstil hvor vi møter noen av Nr. 91 sine forfedre. Dette en samling av tre moderne Stomperud-historiene – to av dem er utgitt tidligere (fem historier er laget så langt, takk til Haakon W. Isachsen i kommentarfeltet!). Her legger vi turen til første verdenskrig, svenskekrigen og den amerikanske borgerkrigen, med 91 og 87 i friskt tegnede og lesverdige historier.
7. Jul på Skaugum
Et helt album fullt av Durek-vitser ville blitt for heftig selv for de mest republikansk anlagte. Aller media (som også gir ut Se og hør) tar dermed bemerkelsesverdig samfunnsansvar og hyrer inn undergrunnsfavoritter som Martin Ernstsen (sist sett da han fikk Brageprisen for Sult) og Anders Kvammen (som kommer med sin Jobb like over nyttår). Sistnevnte gjør en fire sider lang Grevinnen og hovemesteren-sketsj med Harald og Sonja i hovedrollene (som likevel ikke slår historien over samme tema i Lunch-juleheftet.
8. Storefri julen 2019
Marius Henriksen tar læreryrket på kornet. Det regner jeg i det minste med, siden han er lærer og jeg ikke er det. Serien har vært bemerkelsesverdig stabil i uttrykket siden den debuterte i bokformat i 2017, og juleheftet endrer ikke på dét. En åtte sider lang historie samler alle figurene på lærerværelset, fra den livstrette kynikeren til den brutale gymlæreren, fra den anarkistiske gnomen til den lidende rektoren – og noen påfallende ansvarlige funn av noen lærere innimellom. Man får lyst til å spørre med Erle Marie Sørheim hvorfor nettopp de to er kvinner, men hei – det er jul, så vi lar være.
5 ting du må vite om årets julehefter
1. Ved et skjebnens lune finnes det TO julehefter som tar utgangspunkt i Agatha Christies klassiske krim Mordet på Orientekspressen. Den ene er en fullstendig unødvendig tegneserieversjon signert Benjamin von Eckartsberg og Chaiko, som med sin mørke og tunge stil ikke gjør noe annet enn å minne om hvor underholdende Kenneth Branagh-filmen var.
2. Den andre er Flåklypa-juleheftet, med Solan Gundersen som Hercule Poirot. Flåklypa-heftene tar Aukrusts ånd på kornet, og denne historien fra Haakon W. Isachsen og Svein Samuelsen er ikke noe unntak. Dessverre er det et opptrykk fra tidligere, da en inkurie gjorde at årets Flåklypa-historie ikke kunne gå i trykken som planlagt. På den annen side er opptrykket fra 2007, så vi tåler et gjensyn.
3. Årets underligste kulturkrasj må være Billy-juleheftet, som inneholder en seks sider lang spesialhistorie signert Sam Klein. Kort fortalt reiser kohorten fra Sumpleiren rundt på en militærøvelse i Skandinavia, hvor de utelukkende møter nordiske versjoner av seg selv og spiser pussig, lokal mat.
4. Denne julen er det fire-fem norskproduserte julehefter for barn – Brillebjørn, Snøfall, Detektivbyrå nr. 2 og Den vesle bygda som glømte at det var jul. Alle er selvsagt ute etter å selge noe annet, henholdsvis barne-tv-serien, NRKs julekalender, Jørn Lier Holst-bøkene og den kinoaktuelle filmen, men det er jo kjekt å ikke måtte stole utelukkende på Tom og Jerry. Og den femte? Barnas juleroser, som egentlig ikke teller siden det bare har noen få sider med tegneserier i seg.
5. Utgiverne fortsetter å gi ut nye, fullverdige Asterix-historier som julehefter. Gallerhøvdingens datter er skapt av det nye kreative teamet Jean-Yves Ferri og Didier Conrad, som har lagt seg så tett opptil de opprinnelige serieskaperne Goscinny og Uderzo at det nesten ikke er mulig å se forskjell – på godt og vondt. Årets album har det meste, inkludert mer av sjørøverne enn jeg kan huske på lenge, med et tidsriktig fokus på ungdommer og tenåringsjenter (selv Sprint-skurken Zorglub har fått en datter i sin egen serie). Likevel er det vanskelig å bli særlig begeistret.
Donald-heftene, rangert
For mange vil det alltid være vanskelig å velge hvem som er viktigst i julen – Walt Disney eller Jesus. Hva kan du vente deg?
1. Donald – Jul på hjul
Årets klassiker. Trioen Arild Midthun, Knut Nærum og Tormod Løkling treffer ikke alltid blink, men dette er et skikkelig eventyr. Midthun har en strek som setter ham milevis foran de fleste andre Donald-tegnere, og i denne 30 sider lange historien er han i sitt ess når Onkel Skrue og Gyldne Gulda må frakte en milliard i kontanter fra Yukon til New York en gang rundt forrige århundreskifte.
2. Donald Duck & co Julehefte 2019
Dette heftet har historier som ikke tidligere er publisert i Norge, og er litt som å lese Donald-bladet i sin storhetstid – inkludert en klassisk historie om Donald som stjernereporter i Andebyposten. Et ekstra pluss – eller minus, alt etter din tålmodighet for den slags – er en feberdrøm av en historie hvor Petter Smart må redde Peter Pan og Onkel Skrue fra Storeulv og heksen fra Snøhvit.
3. Carl Barks’ jul – Julen 2019
Amerikanske Carl Barks var på mange måter mannen som oppfant Andeby, men ikke alle historiene hans er som Jul i pengelens. I årets hefte er det bare én julehistorie – storstormen på Kapp Kvakk – og du trenger den strengt tatt ikke.
4. Donald Duck – God gammel årgang – Julen 2019
Donald på sitt aller kjipeste og beste, i søndagssider fra 30-, 40-, og 50-tallet. Nidkjær, barnslig, oppfarende og gniten, dette er Donald da han fortsatt inkorporerte alle våre dårligste sider, og fikk oss til å le av dem.
5. Walt Disney’s julehefte – Julen 2019
Her skjer det mye rart. Hakkespettene bruker et dopingmiddel kalt Vitamin Ze, som gjør dem «raskere og sterkere enn alle konkurrentene». Historier med Dumbo og musene Gus & Jack må også kunne settes på listen «for spesielt interesserte».
Anmelderen om STOMPERUD PÅ EVENTYR: «Dette en samling av alle de tre moderne Stomperud-historiene som er laget så langt …» Nei, Walter Wehus, det er det ikke! Det er før denne samlingen utgitt fire julehefter med STOMPERUD PÅ EVENTYR. Medregnet den nye historien i denne samlingen er det altså laget fem (5) historier. Presisjonsnivået kan iblant være lavt hos julehefteanmeldere, men på Empirix burde man kanskje forvente mer?
Takk for opprettingen!
Jeg kan opplyse at det var jeg som tegnet hovedhistorien i JUL PÅ SKAUGUM. Var ikke mening at den skulle være usignert, bare glemte å legge på «credits» til slutt.