Empirix’ guide til tegneseriens New York

New York er en av verdens aller største og viktigste tegneseriebyer. Og i likhet med Tokyo er den både sentrum for en av de tre store tegneserietradisjonene og en by som opptrer såpass hyppig i disse tegneseriene at den på sett og vis har blitt en del av denne tradisjonens visuelle grammatikk. Den amerikanske superhelttegneserien hadde neppe sett ut som den gjør i dag dersom ikke New York-inspirerte skyskrapere hadde utgjort bakteppet for brorparten av de kappekledte forbryterbekjempernes tidlige eventyr.

Siden det amerikanske tegneserieheftet så dagens lys på 30-tallet, har New York huset de største og viktigste amerikanske mainstreamforlagene, selv om DC Comics riktignok nylig pakket ned kontorene og flyttet til California for å knytte tettere bånd til moderselskapet Warner Bros.’ film- og tv-avdelinger. New York huser dessuten både flere tegneserieskapere enn noen annen by i Nord-Amerika, samt toneangivende festivaler som MoCCA, Comic Arts Brooklyn og New York Comic Con. Og da har vi ikke engang begynt å snakke om butikkene.

New York i tegneserier

Lista over de essensielle New York-tegneseriene kan gjøres både lang og personlig. Her er tre serier som tegner hvert sitt særegne bilde av byen.

The Amazing Spider-Man
(Stan Lee, Steve Ditko, m.fl.)

Det er vanskelig å tenke seg en tegneseriefigur som har sterkere tilknytning til New York enn Spider-Man. Så nært er Peter Parker faktisk knyttet til sin hjemby, at superkreftene hans opprinnelig ble designet for å fungere i samspill med byens arkitektur. Spider-Man forflytter seg hovedsakelig ved å svinge seg fra den ene skyskraperen til den andre, og i så måte har han et nærmest symbiotisk forhold til storbyen. Dersom han noensinne skulle finne det for godt å emigrere til Oslo, ville han for eksempel være henvist til å svinge frem og tilbake mellom Postgirobygget og Oslo Plaza, og kriminelle elementer på Ullensaker og Alna ville ufortrødent kunne fortsette sin virksomhet. Det er ingen tilfeldighet at the Spider-Mobile dukker opp når Marvel nå lanserer en globetrottende Peter Parker i sin “All-New, All-Different” Amazing Spider-Man.

En annen sentral del av Spider-Mans relasjon til New York er at han kontinuerlig hetses og sjikaneres av både media – først og fremst hans tidvise arbeidsgiver The Daily Bugle – og innbyggerne selv, som i henhold til klisjéoppfatningen om newyorkere som hissige og frittalende sjelden lar ham slippe unna med noe som helst.

Marvels versjon av New York minner svært mye om virkelighetens New York, men med noen ekstra landemerker. Og med et mulig unntak av Fantastic Four (som har sin egne landemerker i Baxter-bygningen og Four Freedoms Plaza), er det ingen som representerer Marvel Comics’ New York i samme grad som Spider-Man.

Detective Comics/Batman
(Bob Kane, Bill Finger, m.fl.)

Mens Marvels tegneserier hovedsakelig utspiller seg i vagt fiksjonaliserte utgaver av eksisterende byer, opererer konkurrenten DC med et nettverk av fiktive metropoler. Den mest kjente av disse er Batmans hjemby Gotham City, som i følge tegneserieskapere som Frank Miller, John Byrne og Denny O’Neil i realiteten er en stilisert utgave av det nattlige, lovløse New York. Supermanns Metropolis representerer på sin side New York fra sitt beste og mest innbydende. Gotham har blitt brukt som kallenavn på byen siden tidlig 1800-tall, og selv om tilnavnet stammer fra tiden før den storstilte gentrifiseringen som fant sted under borgemester Rudy Giuliani på 90-tallet, er det fortsatt mulig å se inspirasjonen bak fremstillingene av Batmans hjemby – for eksempel hvis man befinner seg i området rundt New York University etter mørkets frembrudd.

Ettersom de er fiktive byer, representerer verken Gotham eller Metropolis New York 1:1. I Batman-filmene har for eksempel Christopher Nolan tatt utgangspunkt i Chicago, mens Tim Burton brukte modeller, kulisser og flere engelske locations i sine to filmer. Men som den mest minneverdige karikaturen av byen, er Gotham like fullt en av de aller viktigste New York-skildringene tegneseriemediet har frembrakt.

Tilintetgjøreren/Tueur de cafards/New York Mon Amour
(Tardi og Benjamin Legrand)

Tredjeplass på lista kunne vært fylt av så mangt, men ettersom det er få ting undertegnede er så glad i som å se Tardi tegne bylandskaper, går den til albumet som i 1984 ble utgitt på norsk av Tronsmo Comix under tittelen Tilintetgjøreren, og som på originalspråket bærer tittelen Tueur de cafards. Manuset er forfattet av Benjamin Legrand, og er ikke blant de mest minneverdige Tardi har illustrert, men som helhet løftes albumet av tegnerens uforlignelige evne til å mane frem taktile og troverdige bylandskaper.

Der Gotham er en gotisk karikatur av New Yorks høye spir og fremmedgjørende bygningsmasse, er Tilintetgjøreren først og fremst en skitten og trøstesløs – for ikke å si utpreget europeisk – fremstilling av Brooklyn. Fargepalletten er begrenset til svart, hvitt, grått og rødt, og sistnevnte farge er hovedsakelig begrenset til hovedpersonens skadeutrydderuniform. Tardis New York er urent og lurvete som en 70-tallsfilm, og tegner et langt mer presist bilde av alt det som gikk tapt i de store byfornyelsesprosjektene på 90-tallet enn det Gotham gjør. Resultatet er en utsøkt stemningsfull skildring av New York, som på tross av all sin regntunge og demonstrativt uglamorøse tristesse besitter en helt egen sjarm.

New York i tegneseriebutikkene

Personlig har jeg aldri besøkt noen av New Yorks tegneseriefestivaler, men det betyr ikke at jeg ikke har hatt store tegneserieopplevelser og -oppdagelser når jeg har gjestet byen. Under mitt første besøk i 2010 var møtet med Desert Island Comics og Forbidden Planets smallprintavdeling en skjellsettende opplevelse, som i de påfølgende årene styrte tegneserieinteressen min stadig lengre i retning av formalisme og en tankegang som har klare paralleller til billedkunsten.

I New York finner man små forretninger som spesialiserer seg på denne typen alternativ-tegneserier, men også noen av verdens beste butikker for å handle amerikanske mainstream-utgivelser. Og for mennesker som liker å saumfare bruktbutikker på jakt etter glemte skatter fra en lang og broket tegneseriehistorie, er den uvurderlig – i alle fall om du vet hvor du skal lete. Og det er nettopp dét Empirix skal hjelpe deg med, når vi nå serverer norgeshistoriens hittil mest omfattende guide til tegneseriehandling i New York.

NB: “Mainstream” betyr i denne sammenhengen amerikanske superhelttegneserier og andre sjangre som er populære i det såkalte direct market-systemet, mens “alternativ” i mangel av et bedre ord brukes om alt fra den typen tegneserier som publiseres av forlag som Fantagraphics, Drawn & Quarterly og norske No Comprendo til bøker og hefter tegneserieskaperne har stiftet sammen og utgitt på egenhånd.

Forbidden Planet (nytt, alternativ og mainstream) – Manhattan

Denne amerikanske avdelingen av den britiske kjeden Forbidden Planet er per i dag New Yorks beste all-round-tegneseriebutikk, med et Outland-lignende utvalg av bøker og samleutgivelser supplert med en stor seksjon for månedshefter og en liten, men tidvis svært godt kuratert smallprint-avdeling. Forbidden Planet er ikke en butikk hvor man tilbringer spesielt lang tid – de er ikke best på noe, men de er bra på det meste – men hvis man ønsker å se et tverrsnitt av amerikansk tegneseriekultur, er det vanskelig å finne en butikk som tilbyr et bredere utvalg.

Se også: Forbidden Planet ligger like ved siden av New Yorks kanskje fremste uavhengige bokhandel Strand, som alltid er verdt et besøk, men da mer på tross av tegneserieutvalget enn på grunn av det.

Midtown Comics (nytt og brukt, hovedsakelig mainstream) – Manhattan

Midtown Comics er protoeksemplet på en særegent amerikansk tegneseriebutikk, hvor en stor del av omsetningen kommer fra de mange måneds- og ukesheftene som settes ut på stativene hver onsdag. Så arketypisk en butikk er Midtown, faktisk, at Marvel Comics angivelig tar med seg redaktører og redaksjonsassistenter til Times Square-filialen for å observere onsdagsrushet i et forsøk på å gi dem en bedre forståelse av forbrukervaner og -mønstre.

Frem til en gang på første halvdel av 00-tallet førte større norske tegneseriebutikker et utvalg månedshefter på stativene, men disse forsvant etter hvert som det ble vanlig blant amerikanske mainstreamforlag å gi ut brorparten av sine månedlige serier i samlede utgaver. Dette gjør disse massive stativene fylt av hundrevis av ulike hefteserier i dag fremstår som det mest eksotiske regionale særtrekket ved amerikanske tegneseriebutikker. Hvis man er interessert i amerikanske mainstreamtegneserier, finner man få bedre forhandlere enn Midtown. Butikken fører også et stort utvalg tegneserieromaner, samlebøker og gamle hefter.

Se også: I tillegg til butikken ved Times Square har Midtown Comics også avdelinger i Financial District og ved Grand Central Station.

Books Kinokuniya (nytt, hovedsakelig japansk mainstream) – Manhattan

Kinokuniya er en japansk bokhandlerkjede som har åtte filialer i USA, og flaggskipbutikken på Manhattan består av tre etasjer med hovedsakelig japanske bøker, tegneserier og magasiner. Andreetasjen er i sin helhet viet tegneserier og relaterte plastprodukter, og selv om de fører et godt utvalg av engelskspråklig manga, er det de importerte japanske utgivelsene som er hovedattraksjonen her.

Dersom man leser japansk, eller ganske enkelt er på jakt etter Yuichi Yokoyama- og Yoshiharu Tsuge-utgivelser som ikke er tilgjengelig på engelsk (hvilket i sistnevnte tilfelle vil si alt), er Kinokuniya ved Bryant Park kanskje den beste butikken i sitt slag utenfor Japan. Siden det kan være vanskelig å finne frem blant japanske titler, og visse utgivelser sorteres i andre etasjer, lønner det seg å komme forberedt med navn på serieskapere og -titler.

JHU Comic Books (nytt og noe brukt, alternativ og mainstream) – Manhattan

Da JHU Comics het Jim Hanley’s Universe og lå like overfor Empire State Building, var det kanskje den beste tegneseriebutikken i New York. Men etter at de flyttet og endret navn i 2013, er den en skygge av sitt gamle selv. Som Forbidden Planet presenterer JHU et tverrsnitt av amerikansk tegneseriekultur, og selv om den i utgangspunktet er mye triveligere enn den britisk-eide kjedebutikken, synes de av en eller annen mystisk grunn aldri å ha det man ser etter. Likevel er butikken som regel verdt et besøk, særlig hvis man er på jakt etter obskure smallprintutgivelser og en viss, spesifikk type gamle Marvel-serier.

St. Mark’s Comics (nytt og brukt, alternativ og mainstream) – Manhattan

St. Mark’s Comics i East Village er den skjulte perlen blant Manhattans tegneseriebutikker. Som område er St. Mark’s og 8th Street kjent for å være tilholdssted for punkere og frikere av den mindre bemidlede sorten, og som et resultat av dette har butikken et strengere vakthold enn noen andre av byens tegneserieforhandlere. Men bortsett fra den implisitte tyverimistanken, er det slitne lokalet både innbydende og trivelig. Utvalget består av nye og gamle superhelthefter, samt et uforutsigbart utvalg av undergrunnsserier, bokutgivelser og gamle magasiner i ymse sjangre. Man finner sjelden det man er på jakt etter, men desto oftere ting man ikke visste man ville ha.

Det aller mest fascinerende med St. Marks er de bisarre smallprintutgivelsene man ikke finner noe annet sted (ofte med god grunn): Å besøke denne butikken er som å få et innblikk i en alternativ virkelighet av amerikanske undergrunnsserier som sjelden finner veien inn i selv den utvidede tegneserieoffentligheten.

Mysterious Time Machine (hovedsakelig brukt, mainstream og alternativ) – Manhattan

Mysterious Time Machine har tidligere vært kjent som Roger’s Time Machine og Mysterious Island, og hadde inntil et par år siden tilholdssted i et stort, støvete vegg-til-vegg-teppebelagt lokale på 14th Street hvor tiden tilsynelatende hadde stått stille siden det sene 80-tall. I dag holder butikken til i en trang kjeller i Greenwich Village som er en tredjedel av størrelsen av de gamle lokalene, hvilket naturlig nok legger visse begrensninger på varebeholdningen, selv om innehaveren stadig lover at resten av seriene fra de gamle lokalene er “på vei”.

Mysterious Time Machine er et bra sted å handle nye og gamle amerikanske mainstream-serier, men for virkelig å få fullt utbytte av butikken, gjelder det å ta seg tid til å bla seg gjennom eskene med usorterte blader og bøker.

Desert Island (nytt, alternativ) – Brooklyn

Om TACO ché er Tokyos Tronsmo, er Desert Island New Yorks TACO ché. Som TACO ché er Desert Island en liten og utsøkt kuratert tegneseriebutikk, og som Tronsmo utgjør den det sentrale omdreiningspunktet for de av byens tegneserieskapere som har ambisjoner om å utvikle kunstformen videre. Desert Island fører hovedsakelig fanziner, smallprintutgivelser og bøker fra forlag som Fantagraphics, Nobrow og Le Dernier Cri, og er nærmest kjemisk fri for tradisjonell nerdekultur.

Hvis Midtown Comics representerer mainstreamen i amerikanske tegneserier, er Desert Island dens rake motsetning og dersom man er interessert i å oppdage nye og interessante tegneserieskapere, er dette stedet å gå. Innehaver Gabe Fowler er dessuten arrangør av festivalen Comic Arts Brooklyn og utgiver av antologien Smoke Signal, som kan plukkes opp gratis i butikken. Etter at Bergen Street Comics la ned, er Desert Island Brooklyns suverent beste tegneseriebutikk.

Se også: Kunstbokhandelen Printed Matter fører et lite, men interessant utvalg av tegneserier i samme gate som Desert Island, og er vel verdt et besøk.

Koch Comics Warehouse (brukt, mainstream og alternativ) – Brooklyn

Blant bilverksteder og motorveier i en del av Brooklyn hvor gentrifiseringen ennå har til gode å sette tydelige spor, ligger Joe Kochs sagnomsuste lagerlokale fylt av tegneserier, magasiner, plastfigurer, plakater og annet som gjennom årenes løp har fanget innehaverens interesse. Det er viktig å understreke at “lagerlokale” i denne sammenhengen er høyst bokstavelig ment, og at dette ikke er en butikk i ordinær forstand, men et lager som har åpent ved spesielle anledninger og etter avtale. Men hvis man virkelig er interessert i tegneserier, er det vel verdt å legge turen innom.

Lageret ligger en halvtimes t-bane-tur unna det sentrale Manhattan, og er en trang og støvete labyrint av metallreoler som er fylt til bristepunktet med det amerikanerne kaller longboxes fulle av tegneserier. Så mange tegneserier er det faktisk at man umiddelbart blir både overveldet og utmattet, for bare tanken på å sortere gjennom et representativt utvalg av lagerbeholdningen er slitsom.

For samlere er Kochs lager et paradis. Uavhengig av hvordan man forholder seg til tegneserier lønner det seg å ta med en liste over ting man er interessert i, for når man før eller siden innser at man aldri vil greie å bla gjennom alt sammen, står de ansatte parat til å hjelpe deg med å finne fram til ting. Likevel er det kanskje først og fremst følelsen av å gå seg vill i amerikansk tegneseriehistorie som er hovedappellen ved et besøk her, for få andre institusjoner tegner et mer presist og mangefasettert bilde av de motstridende impulsene som har preget kunstformens utvikling i Nord-Amerika. Her finner man hyllemeter på hyllemeter viet til amerikanske superheltserier som spenner i hvert fall åtte tiår, men også egne seksjoner viet britiske 80-tallsutgivelser og esker med smallprintutgivelser hvor man kan slumpe på å finne Dongery-utgivelser.

Hvis du kun skal besøke én tegneseriebutikk i New York, har du sannsynligvis ingenting hos Koch å gjøre. Men hvis du ønsker å besøke et levende, støvete museum for kapitalisme, nostalgi, lett underholdning og visuell fortellerkunst – eller amerikanske tegneserier, som det også heter – er lageret fullstendig uunnværlig.

Se også: Når du har vært gjennom Koch Comics Warehouse, er det sannsynligvis best å gjøre noe som ikke er tegneserierelatert.