To søsken mister faren sin, flytter til et gammelt forlatt hus på landet med sin mor og finner en magisk amulett som gir dem tilgang til en helt ny verden, fylt med farer, snakkende roboter og fortryllende steder.
Amerikansk-japanske Kazu Kibuishis fantasyserie «Amuletten» mangler ikke akkurat plotmessige virkemidler, allerede på side elleve dør faren i en bilulykke og etter det er det bare å spenne fast sikkerhetsbeltet, for historien farer videre i ekspressfart. Nesten litt for fort for oss med tendenser til grått hår, men helt oppslukende for målgruppen, nemlig barn i barneskolealder.[infobox]

høythusfjell
I denne byen/festningen kunne nok også Sauron ha likt seg. Illustrasjon: Kazu Kibuishi

Godt gjenbruk

Hovedpersonen, Emily, er en tøff og selvstendig tenkende jente og lillebroren, Navin, er dyktig på det tekniske, som å styre et gående hus. Og ja, dette lyder kanskje kjent? Kibuishi, som kom til USA fra Japan da han bare var fire år, låner vilt fra kjente japanske og engelsktalende klassikere. Anime-referansene er sterke, amuletten har svært mange av egenskapene en viss ring har, oldefaren deres, Silas, viser seg å ha vært en eksentrisk oppfinner med en masse snakkende roboter til selskap og konseptet med kloke, snakkende trær er ikke akkurat nytt. Når dette likevel fungerer er det takket være Kibuishis fantastiske tegninger, og at både personene og historien er spennende og sympatiske.

Et hus i krig.
Ikke noe spesielt å se her, bare et gående hus i kamp med en overdimensjonert alv. Illustrasjon: Kazu Kibuishi

Amerikansk-japanske forbindelser

Kibuishis bilaterale oppvekst er også en grunn til at denne usjenerte stjelingen av konsepter ikke virker mer kynisk. Han har et like naturlig forhold til japansk, som amerikansk, populærkultur og dette gjør at hans egen miks blir noe friskt og nytt.
De to barna kommer inn i det fantastiske riket Alledia etter at moren deres har blitt dratt gjennom en portal i kjelleren til huset av et mystisk monster. De følger etter, og Emily har amuletten hun fant dagen før hengende rundt halsen. Den hvisker til henne, men det er ikke alltid den gir gode råd, slik blir Emily, eller Em som hun kalles, dratt imellom fristelser og sin egen samvittiget, uten alltid å kunne vite hva som er hva.

slåss_stripe
Em må lære seg å styre kraften amuletten gir henne. Illustrasjon: Kazu Kibuishi

 Forfriskende stygge alver

På den andre siden truer farene, men Silas’ roboter tar vare på dem og guider dem gjennom dette utrolige riket. Barna vil egentlig bare redde moren sin, men de undertrykte beboerne i Alledia har større planer for dem: Em og amuletten hennes trengs i motstandskampen mot de onde alvene som har overtatt riket.

En morsom vri er Kibuishis fremstilling av alvene, vi er så vant til å se alver som vakre, eteriske skapninger at disse heslige, onde og skumle utgavene blir et veldig friskt pust. Men også her er det rom for nyanser, den onde alvekongens sønn, Trellis (det navnet kan umulig være tilfeldig), er ikke så sorthvit som man først skulle tro, kanskje kan han etterhvert vende seg over til den gode siden?

stripe_sjøen
«Amuletten» er full av stemningsfulle tablåer. Illustrasjon: Kazu Kibuishi

 Fortryllende illustrasjoner

Det virkelige høydepunktet i «Amuletten» er heller ikke historien i seg selv, men Kibuishis fantastiske illustrasjoner. De sender minnene tilbake til barndommen hvor et bilde kunne betraktes i lange tider, om og om igjen. Her er det landskap, byer og situasjoner å leve seg totalt inn i, og barn kan dikte videre på historiene mens de venter på neste bok i serien. Kibuishis strek er preget av mangatradisjonen, ansiktene er enkle med store øyne og i actionscenene er fartsstriper et must. Fargene er klare, varierte og fint avstemte, det forblir smakfullt hele veien, og det er viktig, for det kunne fort blitt kitschaktig. Panoramabildene som dukker opp med jevne mellomrom gir handlingen sårt tiltrengte pustepauser og de er et overveldende syn.
velkomsttre

Besettende lesning

«Amuletten» skal til sammen bestå av ni bind, og i USA er de kommet til det sjette. Det lille norske forlaget Fontini har nå utgitt de to første i serien og det lover svært godt. Det er bare å krysse fingrene for at dette blir en hit slik at alle bindene kan komme i norsk utgave, det er så altfor ofte at slike prosjekt ikke blir fullendt på norsk. Så hvis du har barn, eller kjenner et, er dette den ypperlige gave – og be om å få lese høyt, for dette er en temmelig besettende leseropplevelse for voksne og. Jeg tror sannelig jeg vil følge opp denne serien selv uten barn, Kibuishi har virkelig vekket min interese for hvordan det vil gå med Em og Navin og alle de merkelige skapningene i Alledia.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Legg inn din kommentar.
Fyll inn ditt navn her

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.