Det er rart å tenke på at Tummy Bugs er Leomi Sadlers første ordentlige bok. Gjennom det siste tiåret har Sadler vært en innflytelsesrik stemme i alternative britiske og internasjonale tegneserier, både som tegneserieskaper, creative director i mikroforlaget Famicon Express og medredaktør av antologien Mould Map

Sadler har produsert en stri strøm av utgivelser siden 2007, men det overveiende flertall av dem har vært små publikasjoner i små opplag, uten strekkode eller ISBN-nummer, utgitt på små forlag med begrenset og ofte esoterisk distribusjon. Hennes hittil mest tilgjengelige utgivelse er DNA Failure: British Weapon Comics, en PictureBox-utgivelse fra 2012 som samler serier av henne, den mediesky broren Stefan Sadler (som jeg lenge var overbevist om at ikke eksisterte) og “Britain’s most isolated cartoonist” Jonathan Chandler

Tummy Bugs er den første av en serie planlagte samlebøker (“the Leomi Library”) fra Breakdown Press, som skal gjøre kunstnerskapet tilgjengelig langt hinsides den indre krets av smallprint-fanatikere, på samme måte som Picnoleptic Inertia og Gardens of Glass ga Stathis Tsemberlidis og Lando et større publikum. 

Fra Tummy Bugs av Leomie Sadler (Breakdown press)
Fra Tummy Bugs av Leomie Sadler (Breakdown press)

De fleste som har noen som helst interesse for denne typen tegneserier har imidlertid støtt på Sadlers arbeid før – selv om de ikke nødvendigvis er klar over det. Til å være en kunstner som har smallprinttegneserier som hovedmedium er Sadler bemerkelsesverdig allestedsnærværende, og arbeidene hennes finner seg like godt til rette i sosiale medier som i high-end tegneserieantologier og samarbeider med små og store klesmerker

Det visuelle uttrykket er kaotisk og ofte fargesterkt (dette gjelder særlig Tummy Bugs), med en strek som blander elementer av klassisk funny animals-estetikk med en ultraprosessering av symboler og ikonografi som ligner den som kjennetegner produksjonen av memer. Det visuelle uttrykket i Tummy Bugs kan beskrives som å se de karikerte menneskeliggjøringsgrepene man assosierer med barnetegneserier og maskotdesign projisert lagvis oppå hverandre, til de harmløst smilende ansiktene begynner å anta karakter av noe subversivt og forstyrrende. Dette inntrykket underbygges av fortellingene, som er korte og ofte trivielle vignetter uten noen begynnelse eller slutt i tradisjonell forstand. Man får følelsen av at historiefortellingen er et middel snarere enn et mål – at narrativene er bærere av Sadlers estetikk og forestillingsverden, og at poenget med disse tegneseriene ikke er handlingen eller motivene, men perspektivet.

Fra Tummy Bugs av Leomie Sadler (Breakdown press)
Fra Tummy Bugs av Leomie Sadler (Breakdown press)

Det er noe dypt psykedelisk over Tummy Bugs, en utpreget engelsk psykedelia der feene i bunnen av hagen møter den typen anarkistisk meningsmutasjon som internett synes å produsere av seg selv. I Sadlers tegneserier kan alt – insekter, planter, dører, krusifikser – bli utstyrt med øyne, munn og hovedrolle. Denne typen antropomorfisering forstås ofte som en projiseringen av menneskelige egenskaper på omverdenen, men i Sadlers arbeid gir det seg snarere utslag i en kriblende opplevelse av at alt rundt en er i live og i besittelse av én eller annen form for agency. Dette er ikke en paranoid eller sjokkartet erfaring, men en berikende utvidelse av perspektiv og forståelse.

Når jeg tenker på Sadlers kunstnerskap tenker jeg ofte på sopp. Ikke først og fremst i kulinarisk, psykedelisk eller boligverdisenkende forstand, men som enorme skapninger som lever under bakken, og som interagerer med menneskeheten på måter vi ikke forstår rekkevidden av. Sadlers kunst fyller ikke bøker og hefter, den brer seg utover dem som en langsomt ekspanderende organisme hvis mål er like enigmatisk som dens manifestasjoner er fascinerende. 

Fra Tummy Bugs av Leomie Sadler (Breakdown press)
Fra Tummy Bugs av Leomie Sadler (Breakdown press)

Jo større doser av Sadlers arbeid man utsettes for om gangen, jo lettere blir det å sette pris på disse kvalitetene. Min foretrukne måte å oppleve dette kunstnerskapet på er å absorbere det snarere enn å lese eller studere det; å la det skylle innover meg og la det som fester seg ligge og kverne i bevisstheten. 

Tummy Bugs skviser inn mye på sine 96 sider, men for mitt eget vedkommende skulle jeg gjerne ønske den var enda større og mer omfattende, og at den inneholdt arbeid produsert for andre medier, slik at man kunne se organismen bre seg ut av fanzinene og inn på andre felter og sammenhenger. Trøsten er at det er flere bøker i emning, og at disse formodentlig vil være minst like tettpakket og yrende av liv og energi som denne. 

Tummy Bugs er langt fra noen perfekt bok. Som Sadlers kunstnerskap for øvrig er den verken formfullendt eller videre umiddelbar, og opererer etter sine helt egne regler og kvalitetskriterier. Dette gjør den imidlertid til en ypperlig introduksjon til en av viktigste kunstnerne i moderne britiske undergrunnstegneserier – og til det som forhåpentligvis vil bli en lang og voluminøs serie med samlebøker fra Breakdown. Hvis det er én tegneserieskaper som kler samlebokformatet er det Leomi Sadler. 

PS: CFAerosol Plus er en usedvanlig vakker bok, og en av de beste CF-utgivelsene på lang, lang tid. Den er utsolgt, men han har et par nye smallprintutgivelser til salgs på nettsiden sin.

PPS: Hollow Press’ samleutgivelse av Al Columbias The Biologic Show er en god utgivelse som er verdt pengene og vel så det, men jeg kan forstå Columbias angivelige misnøye med måten bonusmaterialet er tilpasset trykkeformatet. Daisuke IchibaThe Life of Namazuko fra samme forlag er også en interessant opplevelse, på en Heather Benjamin-møter-Kuniko-Tsurita-måte.

Neste gang: Ny manga fra Glacier Bay og/eller BDP eller en nyvunnen entusiasme for Evan DorkinDork eller noe helt, helt annet. 

Frilansskribent og kritiker som skriver jevnlig i Morgenbladet. Programsjef i Oslo Comics Expo.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Legg inn din kommentar.
Fyll inn ditt navn her

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.