Den danske tegneren Karoline Stjernfelt kastet seg like greit over sitt eget lands historie da hun skulle lage sin første bokutgivelse.
Første gang jeg hørte henne nevne arbeidet med I morgen bliver bedre var for rundt et år siden, da hun og resten av tegneseriekollektivet Random Walk Comics ble intervjuet i forbindelse med en utstilling de hadde på Deichmanske bibliotek på Grünerløkka i Oslo. Kollektivet består foruten Stjernfelt av finske Mari Ahokoivu og norske Frøydis Sollid Simonsen, og i fjor ga de ut fanzinen Space.
De som overvar utstillingsåpninga fikk også høre tegnerne snakke om hva de ellers drev med, og Stjernfelt nevnte altså at hun jobbet med en tegneserieroman om Danmarks historie. ”Jøss,” sa folk, ”Spennende!” Og spennende har det virkelig blitt, det første bindet i Karoline Stjernfelts trilogi, både spennende og imponerende.
Kaldt ekteskap
Med tittelen I morgen bliver bedre. Kongen. sparkes denne estetisk tiltalende historieforelesningen i gang. Vi er tilbake i år 1775, og møter Caroline Mathilde, prinsesse av England og dronning av Danmark og Norge. Hun forteller om hvordan hun ble fraktet til Danmark for å gifte seg med Christian den 7.[infobox] På dette tidspunktet var hun 15 år gammel, han 17. Til tross for alt det fine Caroline har hørt om sin nye ektemann før hun ankom Danmark, viser det seg at han ikke er spesielt ivrig etter giftermål i seg selv, og følgelig heller ikke etter å bli kjent med sin kone.
Det blir fort klart at kongen ikke er villig til å gjøre noen innsats for å bli kjent med Caroline, eller for at ekteskapet skal fungere. Dette blir tydelig for alle da han innleder et forhold til en av byens mest kjente prostituerte, Støvlet-Katrine.
Samtidig forventer det danske folket at monarkene skal føre slekten videre, og fullbyrde ekteskapet. Med sterkt preg av tvang kommer Caroline og Christian frem til en høyst formell overensstemmelse om at de vel blir nødt til å forsøke å reprodusere, og heldigvis blir Caroline umiddelbart gravid. Sønnen Fredrik blir født, men kongen viser ingen interesse for graviditeten eller barnet.
Ungt, blått blod
At Stjernfelt velger seg Caroline som forteller, blir en virkningsfull kontrast til miljøet hun lever i. Uten at tonen bærer preg av selvmedlidenhet, forteller Caroline hvordan det er å være kvinne i patriarkatets storhetstid. En skulle kanskje tro livet var mindre komplisert i en så privilegert posisjon som den hun besitter, med alt det materielle på plass og tilgang på både ammer og andre tjenestefolk. Men det blåser som kjent ekstra hardt på toppene, og med en ektemann som ignorerer både Caroline og sønnen, hjelper det lite at mye annet er på plass. Her tar Stjernfelt i bruk de mulighetene det tegnede formatet gir for å tilføre historien noe mer enn en ren tekstbasert fremstilling kunne gjort, og lar ansiktsuttrykk og kroppsholdninger vise hvordan det egentlig står til.
Mørke farger og solid skyggelegging i disse triste delene forsterker ensomheten og sviket Caroline kjenner på. Det sendes som voldsomme ekko gjennom de store tronsalene hun går gjennom, og vi ser hvor liten og alene hun føler seg. Stjernfelt tør å dvele ved disse vonde stundene, og gir plass til Carolines tomhet og all stillheten i det store slottet plass slik at leseren ikke kan unngå å kjenne på det samme.
At det ligger mye research bak en utgivelse som dette er det ingen tvil om, og hos Stjernfelt vises dette også i tegningene. Alt fra klærne, gardinene, møblene og hårfrisyrene til overdådigheten ved middagsbordet og detaljene i bybildet: ingenting er overlatt til tilfeldighetene her. De varme fargene og den tiltalende streken er inviterende, og måten Stjernfelt varierer fremstillingsmåten på gjør at det aldri er forutsigbart eller kjedelig. Noen sider består av mange små ruter, andre bare én stor, og som om pennen hennes er et kamera zoomer hun inn og ut, noe som skaper fin dynamikk og gjør boka svært leservennlig.
Rent tematisk kan man kanskje trekke paralleller til Facebook-virkeligheten vi lever i i dag: ytre sett er alt på stell, mens det bak idyllen skjuler seg både ett og annet. Vi får selvfølgelig sympati med Caroline, og det må jo ha vært fristende for Stjernfelt å trykke den ubarmhjertige kongen godt ned i søla da hun jobbet med fremstillingen av denne historien. Heldigvis har hun ikke falt for den fristelsen, men fremviser heller en medmenneskelig innsikt som gjør at vi til og med kan kjenne en viss sympati med og forståelse for Kong Christian. Han er tross alt bare en usikker tenåringsgutt, og livet som regent er også frustrerende når han hele tiden blir overkjørt av eldre og langt mer autoritære hoffmedarbeidere.
Christian sitter fast i denne maktesløsheten fordi han lever livet sitt i en rolle han ikke selv har valgt, men er født inn i. Ved å vise dette gjør Stjernfelt det lettere for oss å forstå hvorfor han reagerer slik han gjør, kongetittel eller ei.
Forbilledlig kunnskapsformidling
Det er også rom for en tredje person i denne fortellingen, den unge legen Johan Struensee. Han er stadsfysikus i Altona, og jobber døgnet rundt for å ta seg av alle de svakerestiltes helse. Han er en reflektert og smart idealist, og mens han besøker fattighus, steller med byller og reiser rundt til sine døende pasienter, blir det klart at det kanskje ikke var slik han hadde sett for seg livet. Mot slutten av dette første bindet kan det se ut som Caroline og Johans veier vil krysses, og I morgen bliver bedres første bind avslutter altså med en snikende optimisme mellom rutene.
Stjernfelt er en historieforteller av rang. Det er et ambisiøst prosjekt den danske tegneserieskaperen har begitt seg ut på, og fallgruvene mange. Men med en solid forståelse for visuell historiefortelling, en tilgjengelig og tydelig strek og en forbilledlig evne til å kombinere et oversiktlig historisk blikk med den nære og personlige fortellingen, lykkes Karoline Stjernfelt på alle tenkelige måter med sitt første bind i tegneserieverket om Danmarks historie. Det er fristende å lufte ideen om lignende prosjekter for å formidle også andre deler av verdenshistorien, men akkurat nå kan vi i alle fall glede oss over at Stjernfelt jobber med bind nummer to av I morgen bliver bedre.
Anmeldelsen er basert på den danske originalutgaven av boken.