– Jeg synes det er topp hvis det ikke finnes noen mulighet til å oppleve det senere, hverken filmet eller fotografert. Enten kommer du og ser forestillingen, eller så går du glipp av sjansen. Du kan ikke ta den med deg hjem, sier Rui Tenreiro.

Tenreiro hadde allerede bestemt seg for å slutte med tegneserier da han fremførte tegneserieperformancen Lanterns of Nedzu Pamflett i Bergen 31. august. Gikk du glipp av forestillingen er det altså nå for sent.

– Fremføringen ble bare gjort en gang, så dette var en unik opplevelse. Vi har filmet og tatt bilder for dokumentasjon, men å fange atmosfæren fra en fremføring på film blir aldri helt det samme. Vi vil at opplevelsen forblir hos publikum, forteller initiativtaker og produsent Fredrik Rysjedal.

Nedzus lykter Rui Tenreiro
Utdrag fra tegneserien Nedzus lykter.

Han forteller at Nedzus lykter, som boken heter på norsk, nå både har blitt en skjermbasert tegneserie og en digital tegneserie.

– Nettserier som er den mest utbredte formen av digitale tegneserier er veldig variert, men forestillinger er ikke så vanlig. Uansett om det er på skjerm eller i bokform synes jeg Nedzus Lykter skiller seg ut fra de andre med sin stilsikre strek og palett. Verdenen som Rui tegner er utrolig spennende og vakker men også original, den står veldig for seg selv uansett format.

En kort historie om tegneserieperformance

Med bakgrunn innen skjermbaserte tegneserier og tegneserieperformance har Rysjedal vært en viktig medskaper av forestillingen på Pamflett.

Rysjedal hadde sinførste tegneseriefremvisning i 2013 meden adapsjon av fanzinen When We Met Lucy Knisley som hanlaget med Eirik Andreas Vik. I 2014 kom Lyden av Aurora, som Rysjedal selv kaller en «performance comic».

Rui Tenreiro Fredrik Rysjedal Nedzus lykter
Initiativtaker Fredrik Rysjedal. Foto: Ann-Kristin Stølan

– I 2016 arrangerte Pamflett en liten tegneseriefestival kalt Draft, der jeg inviterte tegneserieskaperen Will Morris til Bergen for å framføre boken sin The Silver Darlings. Akkurat som Rui hadde han heller aldri gjort det før. Det varen veldig fin opplevelse, så jeg bestemte meg for å gjøre det igjen.Rui sin Lanterns of Nedzu var den fortellingen jeg helst ville se framført, og jeg er veldig glad Rui ble med på det, sier Rysjedal.

At Rui Tenreiro stillte opp som oppleser mener Rysjedal har gjort det hele enda mer unikt.

– Det er selvsagt ikke alle som er fortrolig med å gjøre noe slikt, så plan B er alltid å engasjere andre til å lese om serieskaperne selv ikke vil. Men Rui sa ja med en gang, som jeg synes er veldig tøft. Og det er jo noe spesielt når en kan få skaperen til å gjøre det, det blir mer intimt, sier han.

Les også: Fredrik Rysjedal anbefaler skjermbaserte tegneserier.

Flermedialt eventyr

Tegneserieperformancen Lanterns of Nedzu er en videreføring av Rui Tenreiros tegneserie Nedzus lykter, som ble gitt ut på Jippi Forlag i 2016. Serien har også kommet ut i Sverige (Sanatorium Forlag), hvor den har blitt nominert til Seriefrämjandets tegneseriepris Urhunden for beste originalsvenske seriebok (til tross for at den kom ut først i Norge).

Japanske spøkelseshistorier som omhandler sex med de døde er én av inspirasjonskildene til Tenreiro.

Nedzus lykter Rui Tenreiro
Fra performancen. Foto: Ann-Kristin Stølan.

– Inspirasjonen kommer fra Kaidan-fortellinger som Botan Doro, filmer som Sangen om veien (Pather Panchali) av Satyajit Ray, og myter og overtro som eksempelvis Kekri fra Finland. Jeg tenker på Nedzus Lykter og Høytiden (2008, Jippi Forlag) som et diptyk. Disse har vært de eneste «japanske» seriene mine, og det kommer ikke flere. Begge historiene inneholder også mange ikke-asiatiske elementer: Høytiden kunne like gjerne foregått i Europa, og Nedzus lykter inkluderer elementene fra Afrika, Sørøst Asia, Finland, Portugal og Italia i en kaotisk blanding. Japanere ser ikke nødvendigvis på disse historiene som japanske, sier Tenreiro.

Nedzus lykter er satt sammen av mange ulike bestanddeler og historien har ifølge Tenreiro hele tiden vært laget for å oppleves i flere ulike former.

– Intensjonen har hele tiden vært å lage noen verktøy som kulturprodusenter som Jippi eller Pamflett kan bruke til å skape nye prosjekter. Vi tenkte også på å lage en app som kunne simulere en animasjonsfilm på en eller annen måte, sier Tenreiro.

Prosjektet har beredet grunnen for at Tenreiro kan jobbe med animasjonsfilm, og han fremholder at dette ville vært det ideelle mediet for historien.

Rysjedal, derimot, vektlegger fraværet av animasjon som en styrke for selve fremføringen.

– Det er mange måter å fremføre en tegneserie på, men denne gangen har jeg brukket om tegneserien fra bok til skjerm slik at publikum kunne fokusere på ett bilde om gangen – med noen få unntak. Det er ingen animasjoner utenom noen bildepanoreringer over større bilder og lengre striper med ruter. Alt er satt sammen i en bildeserie som Rui har lest opp sammen med performance-kunstner Amber Ablett.

Rui Tenreiro Amber Ablett Nedzus lykter
Performancekunster Amber Ablett. Foto: Ann-Kristin Stølan.

Eget lydspor

Tegneserien Nedzus lykter har sitt eget soundtrack med musikk komponert av Tiago Correia-Paulo. Tenreiro forteller at musikken har en gjennomgripende betydning for historien, men at det har vært utfordende å finne gode måter å presentere musikken og tegneserien samtidig.

– Musikken er ekstremt viktig for historien. Du klarer ikke å ta inn over deg hele stemningen i historien uten å høre på musikken samtidig. Musikken har imidlertid vært uviktig for redaktørene, som har nektet å gi ut musikken sammen med bøkene. Derfor ble jeg og Tiago tvunget til å inngå et kompromiss, og valgte å frigi musikken på nett. Resultatet er et fragmentert prosjekt, sier han.

Tegneserieperformancen er første gang tegneserien og musikken har blitt presentert sammen, og slik sett det nærmeste verket har kommet en fullbyrdelse.

– Vi ønsket å få Tiago hit for å fremføre musikken live, men vi hadde ikke budsjett til det. Uansett er dette den første presentasjonen av boken sammen med musikken. Og tegneserierutene ble vist for første gang uten tekst, slik at publikum slapp å lese, forteller Tenreiro.

Rui Tenreiro Nedzus lykter.
Rui Tenreiro.

Kan nå et nytt publikum

Rui Tenreiros mål for fremføringen har tydelig vært å få frem samspillet mellom musikken og bildene. Men er det noen egenskaper fra tegneserieformatet som går tapt når serien leses opp? Rysjedal ramser opp fordelene med levende presentasjon av tegneserier:

– Hele fortellingen blir vist i sin helhet, og vi har ikke kuttet ned på noe eller gjort andre tilpasninger som har gått utover innholdet. En fremførelse meg et veldig intimt møte med den som har skapt tegneserien. Jeg synes at en leseopplevelse avhengig av hvor jeg er og hvordan jeg føler meg når jeg leser en bok. Under forestillingen styrer vi denne situasjonen ganske mye, og vi gir publikum en opplevelse som er veldig fokusert. Vi dveler mye mer på illustrasjonene enn da jeg selv leste den i bokform. Men de viktigste faktorene for meg er at Rui leser tegneserien for oss, og at det blir en unik opplevelse som bare foregår der og da.

Høytlesning kan også være effektivt for å nå ut til nye målgrupper påpeker Rysjedal.

– Jeg liker veldig godt at vi sannsynligvis når ut til personer som ikke ville oppsøkt en tegneserie i bokform, så på denne måten kan tegneserieforestillingen være en like viktig formidlingsform som høytlesning er for prosateksten. Det man mister er den individuelle bokopplevelsen, man mister lese-kontroll og muligheten til å skape sin egen oppfattelse av rytme, bevegelser og lyder. Man fremfører jo tegneserien for seg selv når man leser med sin egen fantasi, slik tenker jeg i alle fall på det, sier han.

I følge Rysjedal er fremføringer av tegneserier noe som foregår jevnlig i Norge.

– Tegneserieoperaen Blob av Steffen Kverneland og komposist Ole-Henrik Moe Jr. er den første originale tegneseriefremføringen jeg har kunnet finne frem til. Men vi har også forestillinger som for eksempel på Oslo Comix Expo i 2015, der et utdrag av Geir Moen og David Mairowitz sin Per Gynt ble fremført av Ingar Helge Gimle og Thomas Strønen. Men utenom mine egne forestillinger så er det ikke så ofte man ser denne formen, så det er kjekt at Nedzus Lykter føyer seg inn i rekken, sier han.

Kommende format

Før forestillingen fortalte Tenreiro at han og Tiago Correia-Paulo planlegger en vinylutgave av Nedzus lykter, vedlagt egne trykk fra serien, farget i dagslys istedenfor kveldslys. Fredrik Rysjedal kan berolige oss med at Tenreiros historiefortelling kommer til å fortsette selv om han skifter format.

– Det kommer noen spennende filmer fremover, sier han.

Rui Tenreiro

  • Født 1979
  • Opprinnelig fra Mosambikk, bosatt i Sverige.

Utdanning

  • Master i Historiefortelling fra Konstfack i Stockholm
  • Bachelor i Illustrasjon fra Kent Institute of Art & Design
  • Eksamen (Diploma) i Markedsføring og Art Direction fra AAA School of Advertising i Johannesburg

Bibliografi

  • 2005 Trost – Jippi Forlag
  • 2008 Høytiden – Jippi Forlag
  • 2010 Museum – Jippi Forlag
  • 2016 Nedzus Lykter – Jippi Forlag
  • 2017 Reisa til verdas farlegaste land – Skald Forlag (Barnebok, forf: Malte Persson)

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Legg inn din kommentar.
Fyll inn ditt navn her

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.