Anmeldelse
Esters univers – Bonusbror og marsvintrøbbel
Oda Valle
Aschehoug, 2023
Ester er et lykkelig skilsmissebarn som bor mesteparten av tiden hos moren sin. Hun bruker dagene på å dagdrømme i dagboka om å få marsvin, henge med bestevennen Hedda og kose seg med fredaggstaco i sofaen med moren. Men så en dag skal idyllen forsvinne. To skal bli til fire.
Esters mammas kjæreste Tor og hans sønn Bo skal flytte inn til dem. Og enda verre; Bo skal begynne i hennes klasse. I Esters verden er dette det verste som kan skje. Sammen med bestevennen Hedda pønsker de ut hvordan de mest effektivt kan splitte opp det forelskede paret uten å tiltrekke seg for mye oppmerksomhet. Tor må forandre mening. Hvor ille kan Ester være, uten at moren fatter mistanke?
Negativ spiral
Det begynner nokså uskyldig med at hun heller blå hårfarge i sjampoen til Bo, slik at til hans store skrekk må møte opp første skoledag med en skrikende, ny identitet. Ester godter seg med resultatet, men oppdager raskt at klassen reagerer langt bedre enn hun hadde foretrukket. Bo inkluderes i klassen, og Esters pågående tankekjør skaper en negativ spiral for henne der hun ekskluderer seg selv fra sine relasjoner både hjemme og på skolen.
Valles illustrasjoner får frem den nye tiden hos dem: keitete kids og forelskede voksne med stor cringe-faktor. Vekselbruket mellom seriestriper, store illustrasjonsbilder og kjappe dialogbaserte passasjer gir fortellingen en fart som trekker leseren med. Alle estetiske valg gir en gjenklang med alderen til Bo og Ester: pastelltoner, emojis, Squishmallow-bamser og hyppig utveksling av tekstmeldinger i et muntlig, troverdig språk. Valle sjonglerer de litterære og visuelle grepene godt.
Voksesmerter
Barn som vokser opp i dag har en bredere forståelse og erfaring med hva som kjennetegner en familie. For mange er skilsmisse og brudd starten på en bedre tid, og flere forfattere skildrer dette spennet. Bøker som Tarjei, 13 år av Anja Dahle Øverbye som kom ut tidligere i år er med på å tegne et mer komplekst bilde om hva dette innebærer. Barns voksesmerter eskalerer når ting endrer seg, og det kan være positivt og negativt. Sannsynligvis begge deler.
Fortellingen er myntet på målgruppen seks til ni år. Selv om kanskje førsteklassingen ikke kan bite over dette materialet like godt som en tredjeklassing, er den fortalt med en tone som er gjenkjennbar og fortrolig – mye på grunn av det dramaturgiske grepet Valle gjør med å gi innblikk i Esters dagbok. Selv om boken både er lettlest og oppdelt i korte kapitler, har Oda Valle skapt ei jente proppet med energi og viljestyrke. Ester er aldri bare en ting, men viser derimot et spenn av følelser i møte med sin nye hverdag. Hun er vrang og kjip, redd og sårbar, varm og relasjonell, morsom og oppfinnsom.
Cringe-faktor
«Sånne ting må vi voksne bestemme», forklarer Esters mor henne, og viser samtidig hvor lite påvirkning barn har over sin egen hverdag. Og selv om Ester kanskje innser til slutt at bonusfar og bonusbror ikke er total katastrofe, så er veien til en slik erkjennelse ikke bare legitim, men også viktig. Det nyforelskede paret fjaser troverdig rundt med de beste intensjoner. De gjør så godt de kan, men deres kjærlighet overfor hverandre er dårlig nytt for alle andre. Dette får Valle fortalt med humor og empati.
Selv om vi føler empati for Ester, ønsker vi at hun skal slutte å sabotere for seg selv. Heldigvis er Ester ikke altfor langsint.
Red.anm.: Boken har fått endret målgruppe i Bokbasen til 8+ etter at anmeldelsen ble publisert.
