TV-seriene Altered Carbon og Westworld gav meg lyst til å lese den japanske action-tegneserien Origin på nytt.  Ikke bare er stilen til den sør-koreanske serieskaperen Boichi (Dr. Stone, Sun Ken Rock, Hotel) svært attraktiv – gjennom en relativt uvanlig fremstilling av en robots utfordringer i en menneskelig verden, utgjør Origin en hyllest til robot- og cyberpunk science fiction. Og når robotene ikke slåss nådeløst mot hverandre, byr tegneserien på interessante filosofiske refleksjoner over tilværelsen – fra en robots perspektiv.

Vi er i Tokyo, Japan, i år 2048. Etter åpningen av en transkontinental toglinje mellom Japan og Eurasia har kriminalitet og terrorisme spredt seg vilt i byen. Om natta herjer også ikke-menneskelige vesener, som etterlater seg de sønderrevne likene av skurker og papirløse i gatene. Ingen har sett disse vesnene, og de er nærmest en urban legende.

Figuren Origin fra tittelen er den enestående androiden Jin Tanaka, som kommer ut av skjulestedet sitt for å stanse disse AI-overløperne.

Paradis for technogeeks

Litt som Naoki Urasawas Pluto (som er verdt en egen bloggpost en gang) er Origin en actionfylt sci-fi tegneserie med en robot som hovedkarakter og robotteknologi i sentrum. Takket være Boichis hyperrealistiske strek og sans for detaljer, er robotene (i form av minidroider, androider eller store mechs) teknologiske og visuelle undre.

De er utstyrt med kunstig intelligens og befinner seg i konstant utvikling gjennom tegneserien, hvor de tilpasser programmeringen og kroppene sine etter behov. Sammen med et imponerende våpenarsenal (inkludert Origins kybernetiske eksoskjelett) legges alt til rette for velorkestrerte actionscener som tøyer fysikkens grenser.

Tegneserien er en ren glede for vitenskaps- og teknologientusiaster. Jeg vet ikke hvor nøyaktig tegneserieskaperen har vært (robotikk er absolutt ikke mitt fagfelt), men bruken av teknisk sjargong og fakta for å forklare androidenes styrke og svakheter, samt hovedkarakterens strategiske valg og nødløsninger i slåsskampene, er veldig overbevisende. Heller enn å være et hinder for lesningen, bidrar faktisk fagspråket til å gjøre serien enda mer spennende.

En hyllest til cyberpunk

Origin er også en hyllest til cyberpunk-sjangeren, med sine sansende, selvbevisste androider, sine kunstige intelligenser, og sine refleksjoner om hva disse på godt og vondt kan bety for menneskeheten.

Boichi er utvilsomt inspirert av Isaac Asimov, med hans positroniske roboter (Bicentennial Man) og robotikkens tre lover. Innflytelsen fra Philip K. Dicks roman Do Androids Dream of Electric Sheep (1968) [på norsk som Livstyvene, 1995] og filmadapsjonen Blade Runner, er også åpenbar.  Masamune Shirows Ghost in the Shell må selvsagt nevnes. Men det skjer ikke ofte at en tegneserie nesten utelukkende er fortalt utfra en robots synsvinkel, slik tilfellet er med Origin.

En robot med livsetikk

I forordet til hvert bind deler Boichi sine tanker om tegneserien og forteller om sin lidenskap for science fiction, robotikk og cyberpunk. I bind 5 skriver han om bølgene av filmer og TV-serier som handler om roboter som erstatter eller utrydder mennesker for å bli en ny art. Allerede på 1970- og 80-tallet tok filmer som Mondwest, Saturn 3 og Terminator for seg ny teknologi og kunstig intelligens – og hvordan disse kunne sette menneskeheten i fare.

Med Origin tar Boichi bevisst en litt annen retning: Han reflekterer hovedsakelig over skapninger som er i stand til å tenke, og hvordan roboter og mennesker kan leve i fellesskap. Robotene Boichi tegner, er vesener som prøver å overleve i et menneskelig samfunn. Og om de skader mennesker eller tørster etter makt, faller det på Origin å stanse dem.

(Dette er et tema som har vært gjenstand for mange ulike tolkninger. Les for eksempel Mathieu Bablets nye mesterverk, Carbone & Silicium, Jonathan Luna og Sarah Vaughns Alex + Ada; Toranosuke Shimadas A Brief History of Robo sapiens, førnevnte Pluto, og selvfølgelig den store barneklassikeren, Astro Boy av Osamu Tezuka.)

I løpet av seriens ti bind ser vi hvordan Origin gradvis lærer hva det betyr å leve og å føle som et menneske. Han er på en filosofisk reise for å utforske betydningen av å «å leve et anstendig liv», for å oppfylle sin skapers siste ønske.

Mellom spenning og komikk

Det som kan være forvirrende med denne ellers actionfylte tegneserien, er den komiske fremhevelsen av robotens hverdagsliv.

Origin arbeider på gigantkorporasjonen AEEs robotforskningslaboratorium. Der kan han lettere forsyne seg med de reservedelene han trenger og få med seg de siste oppdateringene innen feltet. Men å skjule sin robot-identitet for kolleger som er dyktige robotikk-eksperter er en strevsom oppgave som gir opphav til både spenning og morsomme situasjoner. Origin må bl.a. huske å justere kroppsvarmen når han håndhilser, late som om han puster, spiser og drikker. Han må passe på å holde seg til en menneskelig vekt (til tross for metalldelene han har i kroppen). Og han må absolutt unngå å vekke romantiske følelser hos andre.

Ikke bare er det kostbart å vedlikeholde en robotkropp som Origins – strømregningene er også skyhøye. Vår helt må vise seg smart og oppfinnsom for å kunne reparere seg selv på et svært begrenset budsjett. Mye av komikken i serien ligger i nettopp innsatsen for ikke å bli lagt merke til kombinert med økonomisk smalhans. Origin blir til og med nødt til å prøve seg som forfatter av erotiske tegneserier på internett for å tjene ekstra. Jeg overlater til leserne selv å finne ut hvordan det går…

Med Origin vant Boichi i 2019 hovedpremien ved den 22. Japan Media Art Festival. I begrunnelsen fra det japanske kulturdepartementet, som deler ut prisen, heter det:  «the indescribable humorousness in the parts depicting the characters’ everyday lives, and the contrast between the violent battles and the main character’s lack of emotion are remarkable».

Det sier noe om tegneseriens kvalitet når manga-nasjonen – og det ledende landet innen robotikk – anerkjenner kunstverket til en ikke-japansk tegneserieforfatter (som riktignok er bosatt i Japan) på denne måten.

Origin er en annerledes hovedkarakter som er i stadig utvikling. Hans søken etter selvrealisering er intens og interessant, og hverdagslivet hans en opplevelse i seg selv. Og jo mer han omgås med de sårbare og ensomme menneskene rundt seg, jo flere rørende øyeblikk får leseren oppleve.


Det finnes ingen (offisiell) oversettelse av Origin på engelsk. Tegneserien har ellers blitt utgitt på fransk (Pika edition), tysk, spansk og portugisisk brasiliansk.

Les også Øystein Rundes bloggpost om etikk og manga.

Iris Nguyên Duy
Falt i tegneseriegryta som barn i Frankrike, og har ennå ikke klart å krabbe ut. Leser alle sjangre, i alle formater, fra alle verdens hjørner. Jusprofessor på dagtid.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Legg inn din kommentar.
Fyll inn ditt navn her

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.