Et ekspanderende univers

Nordlys – Kråkesøstrene er tredje bok i fantasy-serien om tenåringen Sonja som befinner seg i et parallelt univers befolket av vikinger, troll og snakkende dyr. I den nye boken får vi vite mer om bakgrunnen for karakteren Lotta som først ble introdusert i Nordlys – Vikingene og orakelet (Egmont Kids Media, 2019).

Siden den første boken i Nordlys-serien kom ut i kom ut i 2018 har serien blitt så populær at det også er gitt ut en egen avleggerserie om bifiguren Bjørnar. For denne vant Malin Falch kulturdepartemenets tegneseriepris for 2019. 

Gjennomtenkt konstruksjon

Bok nummer tre kan leses forholdsvis selvstendig og starter med et lykkelig tilbakeblikk til 2010, da Sonja var i barneskolealder. Prologen viser hovedpersonen på fisketur med den nå forsvunne onkel Henrik og scenen gir en fin kontrast til dramatikken som følger i kapittelet etter.

De som ikke har lest de foregående bøkene får nok bakgrunnsinformasjon på de første sidene til å notere seg at Sonja og onkelen tilhører vår egen verden og at målet deres er å komme seg hjem igjen. Serieskaperen haster imidlertid ikke av gårde med å la hovedpersonen finne onkelen. På de neste sidene blir Sonja og leseren dratt inn i alt det lystige, stemningsfulle, skumle og triste som foregår i fjellet.

Sterk magi

Mørke krefter vekkes til live i fjellene når lærlingen Lotta gjenforenes med bestemoren sin hos det samelignende fjellfolket. Den snakkende bjørnen Bjørnar og Sonja er med Lotta på reisen, og når de ankommer landsbyen oppdager de til sin forskrekkelse at vennen Espen holdes fanget hos dem. 

Lederen for fjellfolket heter Ravnda og har brukt de siste tretti årene på å krangle med kråkesøsteren sin. I boken bygger det seg opp en heftig konfrontasjon mellom de to søstrene ved hjelp av mørk magi som involverer flere uskyldige mennesker og dyr. Flere av scenene minner om de besatte dyrene i Hayao Miyazakis animasjonsfilm Prinsesse Mononoke (Studio Ghibli, 1997).

Subtil kunst

Målgruppen for Nordlys-tegneserien er bred takket være et visuelt uttrykk som både er dramatisk og søtt. Måten figurene reagerer på hverandre gjør det lett å leve seg inn i det som skjer og det skorter heller ikke på sterke følelser. De konsise ansiktsuttrykkene gir god empatitrening for unge lesere, men kan nok oppfattes som litt overtydelige av voksne.

Med den nye boken viser Falck at hun også mestrer mer subtile og tvetydige ansiktsuttrykk. Kråkesøstren Ravnda er en studie i kryptiske signaler og figuren utstråler en foruroligende vennlighet, som holder leseren på tå hev. Hvordan skal leseren forstå denne karakteren? Svaret ligger i øynene.

Utseendemessig minner Nordlys-universet mye om moderne Disney-filmer som Frost. Men her er også spor fra manga, anime og tidligere nevnte Hayao Miyazaki som grunnla det japanske animasjonsselskapet Studio Ghibli i 1985. Tegningene av natur i serien til Malin Falck er ofte bygget opp på samme måte som bakgrunnene i filmene til Studio Ghibli.  

I landsbyen møter Lotta en voksen jente ved navn Marén som kaller seg «søsteren» hennes. Marén er tydelig inspirert av bifiguren Ursula fra Hayao Miyazakis helaftens animasjonsfilm Kikis budservice (Studio Ghibli, 1989). I filmen driver Ursula med tegning, litt på samme måte som onkelen til Sonja.

Tegneserie med vekt på tegning

Nordlys-serien har et urnorsk preg som gjør tegneserien både særpreget og original, samtidig som stilen er internasjonalt gjenkjennelig med trekk fra amerikansk og japanske animasjon og tegneseriekunst. Kombinasjonen av særnorske elementer og brede referanser til leker, litteratur og populærunderholdning fra barndommen gjør at det vekkes sterke .minner hos leseren. Det hele er både kjent og ukjent på samme tid

Falch har bakgrunn som konseptillustratør med utdanning i Visual development fra Academy of Art University in San Francisco, og både tegninger, karakterdesign og fortellergrep har et høyt profesjonelt nivå. Tegningene alene gjør bøkene i Nordlys serien verdt å lese.

En ting som skurrer er at hovedpersonen ser betraktelig yngre ut på forsiden av boken enn hun gjør inni, til tross for at bekledning plasserer henne tydelig og bestemt i settingen som foregår i boken. Trolig er karakteren tegnet yngre på omslaget for å kunne hanke inn nye lesere.

Skal man først henvende seg til nye lesere er det en stor gevinst at boken kan leses selvstendig og likevel gi en god oppsummering av hva historien fra de foregående bøkene handler om. 

Cliffhangeren i bokens epilog er både komisk og foruroligende. Det lover godt for neste bok.