Et forlag i serienes grenseland

Det lille svenske forlaget Sanatorium gir bare ut et fåtall bøker hvert år, men til tross for det – eller kanskje nettopp på grunn av det – er dette utgivelser som vanligvis blir lagt merke til og synes godt i Sverige, og også utenlands.

Forlaget blir drevet av paret Jens Andersson og Susanne Viborg. Sammen driver de også grafisk design-selskapet Bok & form, som jobber med mange av de store svenske forlagene, og som er tildelt utallige utmerkelser for fremragende bokdesign. Dette er godt synlig i utgivelsene fra Sanatorium, der det blir lagt stor vekt på at bøkenes design skal stå i stil med innholdet.

DNA på tvers av Atlanterhavet

Bøkene som gis ut av Sanatorium, kan sies å være alt fra bildebøker for voksne til rene tegneseriebøker. Skal vi lete etter en begynnelse, et slags DNA for forlaget, kan vi gå tilbake til de første utgivelsene av bøker fra to store illustratører: svenske Hans Arnold (1925–2010) og amerikanske Edward Gorey (1925–2000).

Selv om de levde på hver sin side av Atlanterhavet og kom fra forskjellige kulturer, skapte disse to herrene lignende kunst: Bilder som ofte var tegnet i svart-hvitt, ikke sjelden var litt skremmende og alltid høyst personlige. Denne beskrivelsen kan brukes på det meste som gis ut av Sanatorium. Tilbakevendende svenske serieskapere i forlagets utgivelser er Dennis Eriksson (f. 1973), Knut Larsson (f. 1972), Lars Sjunnesson (f. 1962) og Emelie Östergren (f. 1982) – alle med sin høyst personlige stil og med mørke som tilbakevendende tema i sine fortellinger.

Prisvinnende oversettelser

I en rekke år etter 2010 drev Andersson og Viborg også et annet forlag, Placebo Press (jo da, sykehus og helse er et gjengangstema i forlagsnavnene …), sammen med redaktør og forlegger Viktor Agering, som også drev Agerings Bokförlag. Placebos utgivelser var utelukkende oversettelser av utenlandske tegneserier, og i løpet av få år ga forlaget ut serier av store navn som Guy Delisle (f. 1966), Jacques Tardi (f. 1946), David B. (f. 1959) og Steffen Kverneland (f. 1963). At utgivelsene var av høy kvalitet, ble understreket av at Placebos tegneserier vant den prestisjefylte svenske Urhunden-prisen for beste oversatte tegneserie alle årene forlaget var i drift, altså mellom 2013 og 2015.

Dessverre ble dette ypperlige forlaget lagt ned av forskjellige grunner, og Sanatorium har deretter mer sporadisk oversatt tegneserier, som Edenas värld av Moebius (1938–2012) og Egendomen av Rutu Modan (f. 1966).

Sanatorium har også dristet seg inn på feltet tegneseriehistorie og tegneserieteori. Under overskriften «Seriehistorisk bibliotek» har forlaget for det første gitt ut en svensk avhandling, Självsyn och världsbild i tecknade serier av forskeren Kristina Arnerud Mejhammar (f. 1966), men eldre serier er også blitt samlet i bokform, for eksempel Dr. Albert Merlings bedrifter: Monstret Mesmer och andra historier av den danske serieskaperen Knud V. Larsen (1930–2002) og Blixt-Grodon – samlade äventyr 1964–1988 av svenske Lars Olsson (1938–2026).

Sveriges Sergio Aragonés

Forlagets første virkelig store suksess var imidlertid bøker med tegninger av Mattias Adolfsson (f. 1965). Adolfsson lager stort sett ikke serier, men frittstående tegninger, tegninger med ekstremt mange detaljer som man kan fordype seg i. Som sammenligning fra serieverdenen kan man kanskje si at han er en moderne svensk versjon av den hurtigtegnende spansk-meksikansk-amerikanske Sergio Aragonés (f. 1937), mannen bak serien Groo the Wanderer (Groo – sverdsvingeren), og ikke minst alle ordløse serier i bladet MAD. Adolfssons bilder er like myldrende fulle av detaljer og figurer, og gir den samme følelsen av ren og skjær tegneglede.

Adolfsson har en enorm internasjonal tilhengerskare på nett, som setter stor pris på hans særpregede tegninger, og det at bøkene hans også er mer eller mindre helt uten ord, medfører at de blir solgt over hele verden. Adolfsson er forholdsvis ukjent i Sverige, men desto mer kjent internasjonalt, noe jeg ble klar over første gang han var med den svenske delegasjonen til tegneseriefestivalen i Angoulême og tiltrakk mye lengre signeringskøer enn noen av de serieskaperne som var mer etablert i Sverige.

Adolfsson har gitt ut flere bøker på Sanatorium, og disse er senere blitt samlet i det omfangsrike bindet All in line, som kom i ny utgave så sent som i 2021.

Mareritt og designkarameller

Neste store hit for Sanatorium skulle bli serieskaperen Erik Svetoft (f. 1988), som holder til i Malmö. Han innledet sin karriere med å gi ut en rekke bøker med tegninger og illustrasjoner, men etter hvert har han begynt å lage mer sammenhengende seriefortellinger. I 2021 slo han gjennom med den massive serieromanen Spa på over 300 sider. Jeg har skrevet om Svetoft tidligere på Empirix, så jeg nøyer meg med å konstatere at Spa er en sporadisk marerittaktig historie med visuell påvirkning fra blant andre Junji Ito og Hayao Miyasaki, og med en egen indre logikk á la David Lynch. Spa er gitt ut i mange land, i utgaver som også har fått en rekke utmerkelser.

Svetoft fulgte i 2025 opp med den like omfangsrike serieromanen Vit Volvo, som er minst like forunderlig og fortryllende som Spa, men med en historie som inneholder mange referanser til drapet på den svenske statsministeren Olof Palme.

Sanatorium gir som sagt bare ut et par bøker i året, men det har likevel rukket å bli en hel del siden 2005, og de fleste bøkene finnes fortsatt i salg hos forlaget. Designet på bøkene er alltid spennende, ofte med leken bruk av forskjellige teknikker til trykk og innbinding. Og med tanke på at de ofte inneholder lite eller ingen tekst, burde de fungere godt også i nabolandet Norge.

Oversatt fra svensk av Rune R. Moen