Olivier Schrauwens Arsène Schrauwen er en bemerkelsesverdig bok. Den er spennende, morsom, bisarr og vakker, og gjennomsyres av en eksperimentasjonslyst og et håndverk som smelter i hverandre i sidekomposisjoner som er like originale som de er fascinerende og effektive.

Boka forteller den fiktive historien om Schrauwens bestefar Arsène og hans begivenhetsrike tur til en ikke navngitt belgisk koloni i Afrika i etterkrigstiden. Og på et formmessig plan handler den også om å oppsummere og knytte forbindelser mellom en rekke viktige trender som har gjort seg gjeldende i kunstnerisk ambisiøse vestlige tegneserier i løpet av det siste tiåret.[infobox]

schrauwen1

Fatal feberfantasi

7.desember 1947 stiger den unge Arsène ombord på et skip som skal frakte ham den lange veien til Afrika. Arsène har reist for å bo hos sin fetter Roger, som er i ferd med å planlegge byggingen av en modernistisk fremtidsby langt inne i jungelen. Ideen til byen ble unnfanget i en kraftig feberrus, og de underlige bygningsmodellene Roger viser sin fetter ligner ikke på noe som noensinne er bygget. Arsène er imidlertid langt mer interessert i Rogers kone Marieke enn i hans arkitektoniske ambisjoner, og bruker en stor del av sin tid på å sitte i hytta si og drikke belgisk øl og fantasere om henne.

tumblr_mfenl8nc6z1qhal0to1_1280
Arsène drømmer om Rogers kone, Marieke. Illustrasjon: Olivier Schrauwen

Når Roger får et mentalt sammenbrudd, faller det på Arsène å agere frontfigur for utbyggingsprosjektet og lede delegasjonen som skal inn i jungelen for å grunnlegge den nye byen. Dette innebærer at han får tilbringe mye tid med sin kjære Marieke, men det innebærer også en farefull ferd inn i en jungel befolket av overseksualiserte leopardmennesker. Arsène Schrauwen opererer med en flytende grense mellom subjektive inntrykk og objektiv virkelighet, og det er ikke umiddelbart åpenbart hvor grensa mellom disse to går. At tegningene speiler historiens feberhallusinasjoner er da også en av hovedgrunnene til at dette er en såpass fascinerende leseropplevelse.

 Inspirert av fortiden 

Arsène Schrauwen er en visuell triumf. Ved siden av det faktum at boka rett og slett ser helt fantastisk ut, eksperimenterer Schrauwen med en rekke originale sidekomposisjoner og fortellergrep uten at man noensinne er i tvil om hva som skjer eller hvordan man skal lese sidene. Plasseringen av teksten minner mer om filmtekster og en billedboklignende fortellerstemme à la Prins Valiant enn tradisjonelle snakkebobler og tekstbokser, og store deler av boka har et nærmest stumfilmaktig preg. Det imponerende rike spekter av blå og røde “gråtoner” bidrar ytterligere til å forsterke dette filmatiske preget.

 img091 

Det som virkelig gjør Arsène Schrauwen eksepsjonell, er imidlertid hvordan den synes å oppsummere og kommentere en rekke av de mest markante trendene som har satt sitt preg på en viss type vestlige tegneserier fra 00-tallet og frem til i dag. Å lage en komplett katalog over Arsène Schrauwens referanser og formgrep vil kreve mer tid og plass enn jeg har til rådighet her, så derfor har jeg i denne omgang nøyd meg med å se nærmere på følgende tre punkter:

1.) Risograftrykk

Arsène Schrauwen ble opprinnelig utgitt av Schrauwen selv, i hefter han selv trykket opp på en risograf. En risograf er en maskin som ser ut som en stor printer, og fungerer etter samme prinsipp som silketrykk, hvilket vil si at den trykker én og én farge lagvis oppå hverandre. Risografteknologien ble utviklet på 80-tallet, men på andre halvdel av 00-tallet ble den gjenoppdaget av nordamerikanske tegneserieskapere, som satte pris på muligheten til å produsere fargetrykksaker for en billig penge, og som omfavnet de trykketekniske begrensningene som et estetisk virkemiddel.

arsene blog3
Olivier Schrauwens originale risografi-versjon av boka.

 Innen nordamerikanske tegneserier, har risograftrykk vært en av de mest prominente trendene de siste årene, og med småforlag som svenske PEOW Studio og britiske Breakdown Press, har den omsider også funnet sin vei til Europa. Et godt eksempel på virtuos bruk av risograftrykk er John Pham og hans énmannsantologi Epoxy, som demonstrerer mulighetene som ligger i en slik håndverksmessig tilnærming til trykking. Risograftegneserier preges av at selve trykkeprosessen blir en del av tegneserieskaperens virkemidler, hvilket innebærer at man tenker på farger og fysisk utforming på en helt annen måte enn når man lager noe som skal trykkes digitalt eller med offset.

FH01
Breakdown Press’ risografiutgivelse av Flowering Harbour.

 Fantagraphics’ samlede utgave av Arsène Schrauwen er trykket hos et trykkeri i Singapore, men risografuttrykket er beholdt som faksimile hele veien igjennom. Dette innebærer at hele boka består av enten rødt eller blått blekk på hvitt papir, eller kombinasjoner av de to, og Schrauwens bruk av farge som fortellende og dekorativt element er intet mindre enn strålende. Jeg kan knapt huske sist jeg leste en tegneseriebok hvor jeg ble sittende og beundre fargebruken i samme grad som her. For mange tegneserieskapere er risograftrykk en kostnadseffektiv måte å trykke opp fargetrykksaker, men i dette tilfellet kan man også se på det som en selvpålagt begrensning som har fungert som en kreativ forløsning.

 2.) Exploration comics/mark making comics

Noe av det mest interessante med Arsène Schrauwen er dens behandling av to undersjangre, som i den delen av det engelskspråklige tegneserieinternettet jeg pleier å forholde meg til ofte omtales som exploration comics og mark making comics. Begge er begreper som ofte brukes for å beskrive tegneserier laget på 00-tallet og senere, og gjerne da tegneserier som er direkte inspirert – eller indirekte åndsfrender – av bevegelsen som begynte med kollektiver som Fort Thunder og Paper Rad. Dette ble først og fremst videreført av forlaget PictureBox, og det utgjør grunnlaget for mye av den formmessige eksperimenteringen som de siste årene har funnet sted på Tumblr og i ulike småutgivelser.

PICTBOXninjainside
Fra Brian Chippendales «Ninja», en utgivelse på PictureBox.

Destillerte tegneserier

Mark making comics er en generell betegnelse på tegneserier hvor fokuset ligger på det visuelle – på strek, sidekomposisjoner og fargelegging – til et punkt hvor historiefortelling ofte fremstår som uvesentlig. Denne tankegangen manifesterer seg som regel som kortere vignetter som sjelden forteller noen tradisjonell historie eller har noe åpenbart “poeng” – altså en slags “ren” tegneserie, løsrevet fra alle oppfatninger om narrative forpliktelser. Ved siden av Fort Thunder-tegnerne, representerer utgivelsene til Leon Sadlers mikroforlag Famicom Express denne tilnærmingen til tegneserier i dens reneste form. Og i Arsène Schrauwen finner man en hel rekke sekvenser som i henhold til en slik tegneserieforståelse kunne vært frittstående arbeider.

blake003
Schrauwens strek har mye til felles med denne tegnerens, CF.

Amoralske ansikter

Exploration comics er en slags videreforedling av en viss type mark making comics, og består som regel av lengre narrativer, hvor leseren og/eller hovedpersonenes utforskning av eksotiske miljøer utgjør det bærende elementet i historiefortellingen. Satt på spissen er det en sjanger som er konstruert for å gi tegnere et påskudd for å tegne interessante miljøer og skikkelser innenfor rammene av en løs fortelling. CFs Powr Mastrs og Yuichi Yokoyama-utgivelser som TravelGardenNew EngineeringColor Engineering og World Map Room (samtlige utgitt av PictureBox) er gode eksempler på denne typen tegneserier, og begge disse tegneserieskaperne kan skimtes i Arsène Schrauwen.

Olivier Schrauwen har gjennom sin karriere operert med flere forskjellige tegnestiler, og de enkle figurtegningene som har preget hans utgivelser siden den fiktivt selvbiografiske UFO-serien Greys har mye til felles med CFs strek. Som CF opererer Schrauwen med intensjonelt keitete kroppsspråk og ansiktsmimikk, og en strek som tidvis blir svært løs og omtrentlig. Måten de to tegnerne bruker ansiktsuttrykk til å formidle et slags usivilisert, amoralsk begjær, er også en fellesnevner.

Baller Yokoyama
En ballstudie av Yokoyama.

Referanselysten

Da han i februar gjestet Kunsthøgskolen i Oslo fortalte Schrauwen om hvordan han tidlig i sin karriere lot seg overmanne av visse estetiske uttrykk; han beskrev sine første tegneseriearbeider som rene stilstudier, hvor han ganske enkelt approprierte stiluttrykk som fascinerte ham. Der sporene av CF muligens kan være et resultat av en ubevisst påvirkning – synes Arsène Schrauwens referanser til Yokoyama både eksplisitte og tilsiktede. Yokoyamas serier preges ikke bare av svært simplistiske fortellinger – de fleste av dem dreier seg ganske enkelt om grupper av menneskelignende skikkelser som beveger seg gjennom bisarre landskaper – de kjennetegnes også av en svært karakteristisk design av bygninger, klær og kjøretøyer. Fremtidsbyen Roger er i ferd med å bygge minner om Yokoyamas fremmedgjørende bylandskaper, og de skulpturlignende kostymene han setter fyr på når han får sitt sammenbrudd, minner også om japanerens kantete og upraktiske klær.

Baller Schrauwen
Schrauwens «ballrom» har tydelige likheter med Yokoyamas stil ovenfor.

3.) Manga

Etter at den store vestlige mangaboomen ebbet ut en gang på andre halvdel av 00-tallet, har interessen for eksperimentelle og nyskapende japanske arbeider vedvart i visse deler av det engelskspråklige tegneseriemiljøet. Særlig har de vestlige kvalitetsforlagene omfavnet gekiga, og mye har vært skrevet om Yoshihiro Tatsumi, Seiichi Hayashi og andre personer tilknyttet det innflytelsesrike antologimagasinet Garo (1964-2002). Både Tatsumi og Hayashi er tegneserieskapere som bryter med forestillingene om “typisk japanske” tegneserier, og med sin unike stil, fremstår Yokoyama som en av deres fremste arvtakere.

yoshihiro_tatsumi._the_push_man_and_other_stories_1969
Yoshiro Tatsumi døde 7. mars, her fra hans bok «The Pushman and Other Stories», Drawn and Quarterly.

Vandrende fisk

 Foruten de visuelle likhetene med Yokoyama, er det først og fremst kvaliteten på trykkingen i Arsène Schrauwen som sender tankene hen til denne typen manga. Tegneseriene i Garo ble lenge trykket med en begrenset fargepalett, og i Hayashis uutgrunnelige Gold Pollen and Other Stories finner man serier som er trykket i den samme rød/blå fargekombinasjonen som Arsène Schrauwen. Vel så viktig er det at Schrauwen tar i bruk mangaspesifikke virkemidler og gjør dem til sine egne, som grepet med å plutselig fremstille en figur – eller en figurs penis – som en karikatur for å gjøre et komisk poeng. Her ser man hvordan en vestlig tegneserieskaper tar til seg et japansk fortellergrep og inkorporerer det i et visuelt uttrykk som ellers har svært lite til felles med manga.

Som en bonusreferanse tar Schrauwen seg tid til å skildre et insekt som krabber inn i munnen på en fisk og ender opp som en av de dypt forstyrrende vandrende fiskene fra Junji Itos Gyo.

Schrauwen Gyo
Olivier Schrauwens nikk til Junji Ito.

 

Arsène Schrauwen er en stor og utsøkt produsert tegneseriebok, som kjennetegnes av en særdeles vellykket balanse mellom historiefortelling og visuelle eksperimenter. Den er både et produkt av- og en kommentar til et tegneserieparadigme som hovedsakelig er opptatt av formalistiske spørsmål, og hvis lettsindige tilnærming til det å formidle et innhold ofte kan være frustrerende – ikke minst dersom man har vokst opp med 80- og 90-tallets littærere tegneserieskapere.

tumblr_m7rrw2SKkt1r9uv5ao1_1280
Marieke tar seg en dukkert over to sider. Illustrasjon: Olivier Schrauwen


Men nå har altså dette paradigmet omsider avstedkommet en bok som er såpass gjennomarbeidet og narrativt tilfredsstillende at alle tegneserieinteresserte kan få utbytte av den. Samtidig er den en formmessig radikal utgivelse som ikke kunne vært laget på noe annet tidspunkt enn akkurat nå. Det er aldri helt lett å si hvilke utgivelser som blir stående som klassikere og hvilke som blir henvist til historiens støvete avkroker, men det er ingen tvil om at Arsène Schrauwen er en av utgivelsene fra inneværende tiår som har gjort mest for å utvikle vestlige tegneserier i nye og interessante retninger.

 

Frilansskribent og kritiker som skriver jevnlig i Morgenbladet. Programsjef i Oslo Comics Expo.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Legg inn din kommentar.
Fyll inn ditt navn her

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.