Dette er andre og siste del av artikkelen vår om tegneseriepionéren Jan Lunde. Første del finner du her.

I 1922 skapte seriepioneren Jan Lunde den første i rekken av flere tegneserieadapsjoner av Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moes Norske folkeeventyr. Adapsjonene ble publisert som helsider i ukebladet Norske hjem, hvor serien gikk fast fra nummer 20 i 1922 til nummer 52 i 1923. 

Jan Lunde (1889-1963)

Tegneserier:

  • Pappa og Pjokken (1917)
  • Skomaker Bekk og tvillingene (1918-1919/1925-1930)
    Den usynlige og hans hund (1924-1928) i Det Blå Magasin.
  • Dimpen og Dumpen (1929-1933) i Det Blå Magasin.
  • Hansen (1937-1933) me manus av Sverre Vegenor
  • Haukepatruljen (1955-1959) med manus av Alf Fossum (Jens R. Nilsen)

Det humoristiske anslaget i de norske folkeeventyrene kom godt frem i Lundes tolkning av fortellingene. Han benyttet seg av overdrevet og overtydelig kroppsspråk som resulterte i effektiv slapstick. Lunde la inn flere visuelle vitser som eksempelvis måten «kjerringa mot strømmen» imiterte en saks med hånden, også etter at hun var druknet. Både humoren og stilen i Lundes versjon av Kjerringa mot strømmen bygger forøvrig videre på Erik Werenskiolds illustrasjoner til samme eventyr i Asbjørnsen og Moes Eventyrbog for Børn. Norske Folkeeventyr (København 1883).

jan lunde
Klipp og lim – Jan Lundes serietolkning av Kjerringa mot strømmen lånte flere elementer fra Erik Werenskiold. Serieruten er hentet fra boken Norske Folkeeventyr i billeder med tekst efter tegninger av Jan Lunde utgitt av Bladkompaniet i 1922.

Krenkende tegneserier

I likhet med «Kjerringa mot strømmen» fikk den første utgivelsen som samlet Lundes eventyrtegneserier en ublid skjebne. Da Bladkompaniet i 1922 ga ut Norske Folkeeventyr i billeder med tekst efter tegninger av Jan Lunde valgte Gyldendal Norsk Forlag å saksøke forlaget. Jan Lundes tegneserieverk, med vektlegging av bilder fremfor tekst, hadde i følge Gyldendal forkortet Asbjørnsen og Moes tekster til det ugjenkjennelige, og på den måten krenket forfatterrettighetene deres. Saksøkeren fikk medhold i retten og i 1924 ble Bladkompaniet dømt til erstatning og tilbakebetaling av det de hadde tjent på utgivelsen. Opplaget ble trukket tilbake og konfiskert og klisjéene ble tilintetgjort.

For å unngå ytterligere motbør hyret Bladkompaniet forfatterne Kristen Gundelach og Molla Wahl til å dikte nye tekster basert på de norske folkeeventyrene. Tekstene ble utformet som vers med rim og kvalifiserte dermed som selvstendige åndsverk som Bladkompaniet fritt kunne benytte seg av i nye eventyrtegneserier. Tittelen «Norske folkeventyr» tilhørte Asbjørnsen og Moe og Gyldendal Norsk Forlag og de nye utgivelsene fikk isteden navn som Eventyr i billeder (1923-1925) og Eventyr i serietegninger (1924).

Den usynliges eventyr

I 1924 skapte Jan Lunde en tegneseriefigur som han slapp å tegne. Profesor Skjeel eller når eventyr blir virkelighet fulgte en professor som hadde funnet opp en usynlighetssalve som han brukte på seg selv slik at han kunne skremme tilfeldige forbipasserende gatelangs. Som vanlig var situasjonskomikk målet for Lundes serier.

Tegneserien om Profesor Skjeel gikk i Det blaa magasin fra 1924 til 1928 og ble samlet i fire julehefter fra 1925 til 1928 under tittelen Den usynlige. Serien har noen påfallende likheter med Odd Harrongs selvpubliserte tegneserie om Den usynlige mann fra 1954.

Jan Lunde
Med en usynlig professor som hovedfigur kunne serietegneren fritt velge settinger etter eget forgodtbefinnende. Bildet viser forsiden til Den usynliges siste eventyr, slik den ble utgitt i faksimileform på Notem Forlag i 2002.

Skremmende karikaturer

Jan Lunde startet sin karriere som vitsetegner og sjangeren tro tok han i bruk både overdrevne og latterliggjørende karakteristikker av personer når han tegnet. Måten Lunde karikerte representanter fra fremmede folkeslag i vitsetegningene sine fremstår i dag som temmelig rasistisk. Et typisk eksempel viser en mørkhudet kannibal med store lepper.

Jan Lunde
Vitsesjangeren med menneskespisende villmenn i hovedrollen har liten rot i virkeligheten. Tegning signert Jan Lunde hentet fra Tyrihans nummer 52, 1919.

Jan Lunde virket også som bokomslagsillustratør og tegnet en rekke forsider for Detektiv-magasinet.

28. mai1932 ble fortellingen Hemmelige makter av forfatteren Øyulv Gran publisert i Detektiv-magasinet nummer 11 (87). Skurken i boken hadde demoniserte jødiske trekk og Jan Lunde tegnet like så godt en jødisk karikatur på omslaget. Forfatteren Øyulv Gran ble aktiv nazist under okkupasjonsårene og må nok ha ment at det var en passende illustrasjon.

Jan Lunde
Øyulv Gran og Jan Lunde brukte en karikert jødisk figur som fiendebilde i boken Hemmelige makter. Foto: Detektiv-magasinet nummer 11, 1932.

At Jan Lundes forsideillustrasjon til Hemmelige makter uproblematisk kunne publiseres sier noe om hvor normaliserte forestillinger den speilet i 1932. Heller ikke i ettertid ble det tatt noe ordentlig oppgjør med den demoniserte jødiske stereotypien som fantes i og utenpå boken. Så sent som i 1994 ble Hemmelige makter trykket opp igjen og distribuert gjennom en egen faksimile-serie fra Bladkompaniet. Innholdet fikk stå urørt og ukommentert.

Jan Lunde på nye eventyr

Fra 1934 til 1941 tegnet Jan Lunde for Aftenposten og A-magasinet. Det ble også tid til å utforme tegneserien Hansen som han tegnet etter manus av Sverre Vegenor. Hansen gikk i Ukemagasinet nummer 13 til 26 inneværende år, men ble aldri videreført eller gitt ut samlet etter dette. Under andre verdenskrig tegnet Jan Lunde flere barne- og ungdomsbøker og endatil malebøker basert på norske folkeeventyr, som utgivelsen Gjete kongens harer på Ellø forlag. I hefteserien De gamle gode eventyr smurte han på med enda mer humor og farger enn før.

Jan Lunde
Lunde valgte en tydelig humoristisk innfallsvinkel i sin skildring av de norske folkeeventyrene under krigen. Foto: De tre morsøstre. De gamle gode eventyr Nr 8 1944.

Det siste eventyret

I 1955 overtok Jan Lunde tegnearbeidet på serien Haukepatruljen som opprinnelig hadde vært tegnet av Jens R. Nilssen. Alf Fossum sto fortsatt for teksten og Jan Lunde ble værende med serien til den sluttet i Ukemagasinet nummer 35, 1959. 

Haukepatruljen ble den siste serien Jan Lunde tegnet. Han døde i 1963.

I denne artikkelserien graver Egon Låstad seg gjennom arkivene på jakt etter den ukjente norske tegneseriehistorien. Her kan du lese alle artiklene.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Legg inn din kommentar.
Fyll inn ditt navn her

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.