Jan Lunde: Eventyrfigurer og andre skremt

Dette er andre og siste del av artikkelen vår om tegneseriepionéren Jan Lunde. Første del finner du her.

I 1922 skapte seriepioneren Jan Lunde den første i rekken av flere tegneserieadapsjoner av Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moes Norske folkeeventyr. Adapsjonene ble publisert som helsider i ukebladet Norske hjem, hvor serien gikk fast fra nummer 20 i 1922 til nummer 52 i 1923. 

Det humoristiske anslaget i de norske folkeeventyrene kom godt frem i Lundes tolkning av fortellingene. Han benyttet seg av overdrevet og overtydelig kroppsspråk som resulterte i effektiv slapstick. Lunde la inn flere visuelle vitser som eksempelvis måten «kjerringa mot strømmen» imiterte en saks med hånden, også etter at hun var druknet. Både humoren og stilen i Lundes versjon av Kjerringa mot strømmen bygger forøvrig videre på Erik Werenskiolds illustrasjoner til samme eventyr i Asbjørnsen og Moes Eventyrbog for Børn. Norske Folkeeventyr (København 1883).

Krenkende tegneserier

I likhet med «Kjerringa mot strømmen» fikk den første utgivelsen som samlet Lundes eventyrtegneserier en ublid skjebne. Da Bladkompaniet i 1922 ga ut Norske Folkeeventyr i billeder med tekst efter tegninger av Jan Lunde valgte Gyldendal Norsk Forlag å saksøke forlaget. Jan Lundes tegneserieverk, med vektlegging av bilder fremfor tekst, hadde i følge Gyldendal forkortet Asbjørnsen og Moes tekster til det ugjenkjennelige, og på den måten krenket forfatterrettighetene deres. Saksøkeren fikk medhold i retten og i 1924 ble Bladkompaniet dømt til erstatning og tilbakebetaling av det de hadde tjent på utgivelsen. Opplaget ble trukket tilbake og konfiskert og klisjéene ble tilintetgjort.

For å unngå ytterligere motbør hyret Bladkompaniet forfatterne Kristen Gundelach og Molla Wahl til å dikte nye tekster basert på de norske folkeeventyrene. Tekstene ble utformet som vers med rim og kvalifiserte dermed som selvstendige åndsverk som Bladkompaniet fritt kunne benytte seg av i nye eventyrtegneserier. Tittelen «Norske folkeventyr» tilhørte Asbjørnsen og Moe og Gyldendal Norsk Forlag og de nye utgivelsene fikk isteden navn som Eventyr i billeder (1923-1925) og Eventyr i serietegninger (1924).

Den usynliges eventyr

I 1924 skapte Jan Lunde en tegneseriefigur som han slapp å tegne. Profesor Skjeel eller når eventyr blir virkelighet fulgte en professor som hadde funnet opp en usynlighetssalve som han brukte på seg selv slik at han kunne skremme tilfeldige forbipasserende gatelangs. Som vanlig var situasjonskomikk målet for Lundes serier.

Tegneserien om Profesor Skjeel gikk i Det blaa magasin fra 1924 til 1928 og ble samlet i fire julehefter fra 1925 til 1928 under tittelen Den usynlige. Serien har noen påfallende likheter med Odd Harrongs selvpubliserte tegneserie om Den usynlige mann fra 1954.

Skremmende karikaturer

Jan Lunde startet sin karriere som vitsetegner og sjangeren tro tok han i bruk både overdrevne og latterliggjørende karakteristikker av personer når han tegnet. Måten Lunde karikerte representanter fra fremmede folkeslag i vitsetegningene sine fremstår i dag som temmelig rasistisk. Et typisk eksempel viser en mørkhudet kannibal med store lepper.

Jan Lunde virket også som bokomslagsillustratør og tegnet en rekke forsider for Detektiv-magasinet.

28. mai1932 ble fortellingen Hemmelige makter av forfatteren Øyulv Gran publisert i Detektiv-magasinet nummer 11 (87). Skurken i boken hadde demoniserte jødiske trekk og Jan Lunde tegnet like så godt en jødisk karikatur på omslaget. Forfatteren Øyulv Gran ble aktiv nazist under okkupasjonsårene og må nok ha ment at det var en passende illustrasjon.

At Jan Lundes forsideillustrasjon til Hemmelige makter uproblematisk kunne publiseres sier noe om hvor normaliserte forestillinger den speilet i 1932. Heller ikke i ettertid ble det tatt noe ordentlig oppgjør med den demoniserte jødiske stereotypien som fantes i og utenpå boken. Så sent som i 1994 ble Hemmelige makter trykket opp igjen og distribuert gjennom en egen faksimile-serie fra Bladkompaniet. Innholdet fikk stå urørt og ukommentert.

Jan Lunde på nye eventyr

Fra 1934 til 1941 tegnet Jan Lunde for Aftenposten og A-magasinet. Det ble også tid til å utforme tegneserien Hansen som han tegnet etter manus av Sverre Vegenor. Hansen gikk i Ukemagasinet nummer 13 til 26 inneværende år, men ble aldri videreført eller gitt ut samlet etter dette. Under andre verdenskrig tegnet Jan Lunde flere barne- og ungdomsbøker og endatil malebøker basert på norske folkeeventyr, som utgivelsen Gjete kongens harer på Ellø forlag. I hefteserien De gamle gode eventyr smurte han på med enda mer humor og farger enn før.

Det siste eventyret

I 1955 overtok Jan Lunde tegnearbeidet på serien Haukepatruljen som opprinnelig hadde vært tegnet av Jens R. Nilssen. Alf Fossum sto fortsatt for teksten og Jan Lunde ble værende med serien til den sluttet i Ukemagasinet nummer 35, 1959. 

Haukepatruljen ble den siste serien Jan Lunde tegnet. Han døde i 1963.

I denne artikkelserien graver Egon Låstad seg gjennom arkivene på jakt etter den ukjente norske tegneseriehistorien. Her kan du lese alle artiklene.