Hvem er det som gir ut tegneseriene vi leser? I serien Forlagsintervjuet presenterer Empirix forlagene som gir ut tegneserier i Norge, og menneskene som står bak. Denne gangen: Svein Størksen fra Magikon Forlag.

Hvordan startet Magikon Forlag?

–Før Magikon jobbet jeg som frilans-illustratør og jeg har alltid vært veldig interessert i illustrasjon. Mye av motivasjonen for å starte forlag var at jeg så et behov for noen som ville legge like mye vekt på den visuelle siden av bøkene som på selve teksten. Og så var det kanskje bøker jeg hadde lyst til å se og lese, men som ikke fantes. Da kunne vi like gjerne prøve å sette i gang noe selv.[infobox]

Hva ga Magikon lysten på å gi ut tegneserier?

–Jeg har alltid lest tegneserier og jeg synes serier er en naturlig del av våre utgivelser. Da vi begynte å gi ut Jason var det også fordi vi hadde felles bekjente og kjente hverandre fra Kunst- og håndverksskolen i Oslo.

Frida Kahlo
Jasons Frida Kahlos papegøye.

Hvilke tegneserier leste du som barn?

–Oi, stort spørsmål! Det startet vel med Bamse, Donald og Sølvpilen og fortsatte med Asterix, Tintin, Lucky Luke, Viggo, Iznogoud, Prins Valiant og Blueberry. Videre leste jeg bl.a. Hugo Pratt, Comès, Tardi, Moebius, men da var jeg vel på vei opp i tenårene allerede. Smaken min var nok klart forankret i den belgisk-franske tradisjonen. Jeg leste ikke mange amerikanske superhelt-serier.

Dere har et stort fokus på bildebøker, men når gikk det opp for deg at du også kunne jobbe med tegneserier?

–Magikon var aldri planlagt som et rent bildebokforlag; fra starten har vi vært åpne for å gi ut nesten hva som helst, bare det er bra og visuelt. I tillegg til tegneserier har vi jo også gitt ut f.eks. bøker om norske sjømannstatoveringer og uferdige strikketøy.

Hva er den største utfordringen med å gi ut tegneserier i Norge i dag?

–Økonomien er alltid en stor utfordring ved serieutgivelser og titler i andre sjangere som avviker litt fra de åpenbare bestselgerne. Bokhandelkjedene har et skamløst fokus på kjendiser og bestselgere, og det er gjerne ikke her vi finner de beste og mest interessante tegneseriene.

Hvordan finner dere frem til tegneseriene dere vil gi ut?

–Vi har ikke gjort så mye aktivt, men heller vurdert det som har blitt sendt til oss. Vi kunne nok vært mer aktive, men de siste årene har vært litt for travle til å drive mye oppsøkende virksomhet.

Er dere med underveis i skaperprosessen eller kommer forlaget først inn når verket er klart?

–Det varierer fra tittel til tittel. Noen bøker er nesten ferdige for utgivelse når vi får dem, andre kan gå gjennom lange prosesser. Vi prøver å tilpasse prosessen til hvert prosjekt og forfatter/illustratør sånn at resultatet blir best mulig.

På tross av størrelsen deres er dere et ambisiøst forlag som reiser verden rundt på bokmesser og interessen for deres bildebøker er stor. Er tegneserier en større utfordring å selge ut av landet enn bildebøker?

–Det kjenner jeg ikke til ettersom vi ikke har agentrettighetene til Jason, og bøkene hans gis ut allerede på flere språk. Vi fikk solgt Prokon av Peter Haars til Frankrike, men dette betyr ikke nødvendigvis at det er lett å selge norske titler til utlandet, kanskje heller at det franske markedet er stort og har plass til mange smale utgivelser.

Prokon
Fra Peter Haars’ Prokon.

Hvordan vil du beskrive tegneseriene Magikon gir ut?

–Vi har gitt ut seks titler av Jason, samt Prokon. Jason trenger vel egentlig ikke nærmere beskrivelse, jeg synes han er en veldig sterk historieforteller, og måten han forteller veldig mye med veldig begrensede virkemidler er imponerende. Peter Haars var professoren min på kunst- og håndverksskolen, så å gi ut Prokon var derfor litt nostalgisk, samtidig som jeg syntes den var en viktig historisk tittel å «gjenopplive».

Har du inntrykk av at nordmenn vet mye om tegneserier?

–Generelt, nei. Jeg tror det dessverre er forholdsvis få som har noen særlig kunnskap om serier utenom bestselgerseriene med distribusjon i massemarkedet, som Pondus, Nemi og Donald Duck. Jeg tror det fortsatt hefter en del negative fordommer ved tegneserier, at det ikke er like høyverdige som annen litteratur og andre kunstformer. Men de som tilhører tegneseriemiljøet opplever jeg som svært kunnskapsrike, og med både nasjonal og internasjonal orientering. Det skjer mye spennende nå og jeg tror vi kommer til å få en videre positiv utvikling for norske serier.

Hva ville Magikon aldri ha gitt ut?

–Det er mye! Hos oss vil du garantert aldri få se en middelmådig tittel skrevet eller tegnet av en kjendis og gitt ut kun for å spekulere i å tjene penger.

Hva er den beste serien du har lest så langt i år – som ikke blir utgitt av dere?

–Det er vanskelig å rangere og vanskelig å velge blant de norske. Serier og kunst kan være bra på så forskjellige, men likevel viktige måter. På sånne spørsmål blir svaret mitt ofte det jeg sist leste som var bra, og akkurat nå er det The Sculptor av Scott McCloud. Riktignok har jeg noen små innvendinger mot denne, synes egentlig ikke den visuelle stilen er veldig spennende og det er enkelte litt forstyrrende ting ved selve fortellingen. Men jeg gledet meg over å lese et så omfattende verk med så høye litterære ambisjoner. Og jeg likte godt å se hvordan både Faust- og kunstnertemaet blir behandlet i serieformat.

Kan du gi oss et hint om noe som kommer fra Magikon?

–Det kommer et nytt album fra Jason, enten sent i år eller til neste år, basert på pilegrimsveien til Santiago de Compostela. Denne utgivelsen vil representere en litt annerledes form for historie fra hans side, mer virkelighetsnært og uten så mange populærkulturelle referanser. Vi har også planlagt to titler for voksne av Blexbolex. Disse er vel egentlig bildebøker, men har et slags seriepreg likevel.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Legg inn din kommentar.
Fyll inn ditt navn her

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.