– Det viktigste er å finne bøker jeg tror på.
Hvem er det som gir ut tegneseriene vi leser? I denne serien presenterer Empirix forlagene som gir ut tegneserier i Norge, og menneskene som står bak. Denne gangen: Alexander Leborg på Minuskel Forlag.
- Les forlagsintervjuet med No Comprendo Press
- Les forlagsintervjuet med Egmont
- Les forlagsintervjuet med Magikon
- Les forlagsintervjuet med Jippi
Hvordan startet Minuskel Forlag?
Etter å ha hatt mange ulike jobber i forlagsbransjen, først og fremst oversetter, og tidligere vært med på å starte et forlag, mente jeg i 2006 at tiden var moden for å prøve å etablere mitt eget forlag, som fortrinnsvis skulle satse på oversatt skjønnlitteratur – gjerne fra områder av verden vi ikke kjenner så godt. [infobox]
Hva ga Minuskel lysten på å gi ut tegneserier?
Jeg har alltid vært interessert i tegneserier og litteratur, og da jeg i en bokhandel i London oppdaget en tegnet bearbeidelse av Kafkas Prosessen, bestemte jeg meg raskt for at den skulle bli Minuskels første tegneserieutgivelse. Den kom i 2010. Siden har det blitt flere slike oversatte adapsjoner, og Prosessen-manusforfatter David Zane Mairowitz har også skrevet manuset til vår første ikke-oversatte utgivelse, megasuksessen Peer Gynt av Geir Moen.
Hvilke tegneserier leste du som barn?
Jeg leste selvsagt Donald, Sølvpilen og Fantomet fra jeg var liten, men da jeg var rundt 8-9, fikk jeg Tintin-albumet Krabben med de gylne klør til jul av en fetter, som var tegneserietegner. Det var mitt første møte med den typen tegneserier jeg fremdeles liker, og det er den dag i dag et av mine yndlingsalbum. Jeg tror jeg kan takke fetteren min for tegneserieinteressen. Han hadde en imponerende samling serier i mange sjangere, og til og med en pappfigur av Corto Maltese i full menneskestørrelse.
Hvordan finner dere frem til tegneseriene dere vil gi ut?
Når det gjelder oversatte serier, tipses jeg gjerne gjennom nettverk i utlandet, eller jeg følger med på nettet. Jeg har jevnlig kontakt med agenter i Frankrike og USA. Fremtidens araber oppdaget jeg fordi en amerikansk agent sendte den til meg (og fordi flere kolleger i andre norske forlag mente den passet for Minuskel). Men det hender også at jeg oppdager noe spennende i en bokhandel i utlandet. De norske prosjektene oppstår ved at tegnere henvender seg til forlaget.
Hvordan vil du beskrive tegneseriene Minuskel gir ut?
Jeg prøver å utgi tegneseriefortellinger med høy kunstnerisk og litterær kvalitet, gjerne utgivelser som anvender tegneseriemediet til utradisjonelle sjangere, som De beste fiender av David B og Jean-Pierre Filiu, en historisk skildring av forholdet mellom USA og Midtøsten. Men når jeg ser på utgivelseslisten, er det jo et tematisk og stilistisk spenn. Det viktigste er å finne bøker jeg tror på.
Fortell litt om hvordan Minuskels imprint, Kickasscomics, startet opp.
Kickasscomics har lånt navnet fra et undergrunnsforlag som blant andre Geir Moen drev for mange år siden. Geir, som jeg nå har jobbet med i mange år, ville gjerne samle kultklassikeren Skinny T i bokform. Ettersom den ikke passet helt inn med det andre som kom ut på Minuskel, ble vi enige om å opprette et eget label, og da var KAC et nærliggende navnevalg. På kort tid har jo KAC også utgitt den storslåtte DASS av John S. Jamtli og Vegard A. Skogmo m.fl., samt den vidunderlig merkelige Gelé av Ida Neverdahl. Det er rett og slett blitt tre veldig fine utgivelser på under et år.
Hva var motivasjonen bak å starte opp Kick-Ass Comics?
Når man driver et lite forlag, er det viktig å ha en tydelig utgivelsesprofil, og den kan lett viskes ut hvis man spriker i for mange retninger. Jeg kjenner til flere som kjøper alt Minuskel utgir, fordi de vet hva Minuskel står for. Med det følger et visst ansvar. For meg har KAC fungert som en ventil der jeg kan utgi prosjekter jeg digger, men som likevel ikke passer for Minuskel. Dessuten er KAC i større grad et kollektivt prosjekt, og beslutninger taes i fellesskap. KAC-julebordene er mye morsommere.
Hva er den største utfordringen med å gi ut tegneserier i Norge i dag?
Situasjonen for tegneseriefortellinger i bokform (som altså primært selges i bokhandel) blir stadig bedre, men økonomien er fremdeles vanskelig. Avisene har ulik praksis når det gjelder anmeldelser, men jevnt over skrives det for lite. Selvsagt skulle jeg ønske at det var som i Frankrike, der en utgivelse som Fremtidens araber når førstesidene og selger 300 000 eksemplarer, men fra år til år opplever jeg stadig mer positiv respons fra bokhandlerne. Vi har riktignok et stykke igjen til tegneserier får den aksepten jeg mener de fortjener.
Har du inntrykk av at nordmenn vet mye om tegneserier?
Ja, det er mitt bestemte inntrykk. Er vi ikke donaldister så å si hele gjengen? Men mediet møter jo visse fordommer, og mange tror jo fremdeles at det egner seg best til humor og action. Men sånn er det vel andre steder også.
Hva ville Minuskel/Kickass aldri ha gitt ut?
Det er vanskelig å si. Jeg har ingen prinsipper om aldri å utgi en viss type bøker – med unntak av porno og selvhjelpsbøker, kanskje. Eller forresten … hvis Milo Manara lager en tegnet versjon av The Secret, vil jeg nok vurdere en norsk utgave.
Hva er den beste serien du har lest i det siste – som ikke blir utgitt av dere?
Jeg synes det har vært morsomt å se hva forlaget Manifest har gjort innenfor tegneseriemediet de siste årene – Piketty på 1-2-3 og ikke minst Marta Breen og Jenny Jordahls 60 damer du skulle ha møtt, som til og med er blitt en salgssuksess. Jeg heier veldig på sakprosa i tegnet form. Ellers kommer det jo alltid veldig fine ting fra No Comprendo Press og Jippi. Dessuten er jeg spent på hva nystartede Blokk forlag får til.
Kan du gi oss et hint om noe som kommer fra Minuskel/Kickass?
Geir Moen jobber på en skittenrealistisk julefortelling med manus av Fredrik Di Fiore. Ronja Svenning Berge jobber med et spennende prosjekt, Fedor Sapegin holder på med en tegnet dokumentar fra Russland og Ukraina – han kom nettopp hjem fra Donetsk. Martin Ernstsen bearbeider Hamsuns Sult til en fabelaktig tegneserieroman, Fremtidens araber-serien fortsetter, og det samme gjør Corto Maltese, som vi i høst er halvveis igjennom. Og så nyoversetter vi Maus – tidenes viktigste tegneseriefortelling.