Svensken og dansken

Fredrik Strömberg og Felix Kühn Ravn holder deg oppdatert på tegneseriefeltet i Sverige og Danmark.

Liv Strömquist er et fenomen i Sverige, og i store deler av resten av verden; en serieskaper som for knapt tjue år siden laget små, punkete, selvpubliserte tegneseriefanziner for en svært liten leserkrets, men som nå – med bestselgende tegneseriebøker, TV-serier, teaterforestillinger, utstillinger og podkaster – nærmest har blitt allemannseie i Sverige.

Samtidig som Strömquist er utrolig framgangsrik i hjemlandet, er hun minst like populær i utlandet. Bøkene hennes er oversatt til over 30 språk, og hun er dermed uten tvil den internasjonalt mest suksessrike svenske serieskaperen i moderne tid.

Uansett hvor jeg reiser i verden, finner jeg alltid bøker av Strömquist oversatt til det lokale språket. Og når folk hører at jeg er fra Sverige, reagerer de ofte med å referere til bøkene hennes. Ikke sjelden lurer de på når det kommer flere …

Til tross for at hun har utvidet kreativiteten sin til andre kunstområder og i dag er et av de hotteste navnene innen svensk kultur (ikke minst innen teater) har ikke Strömquist sluttet å lage tegneserier – den kunstarten som kickstartet karrieren hennes. Hun utgir en ny, omfattende tegneseriebok i snitt hver attende måned. Det er imponerende med tanke på all researchen hun åpenbart gjør, men også tatt i betraktning hvor mange andre ting hun nå for tiden engasjerer seg i.

Strömquist har utviklet en mer eller mindre egen sjanger: en unik kombinasjon av informasjonsserie, akademisk forskningsoppsummering, politisk kronikk og visuell satire.

Fra Orakelet taler (på norsk ved Manifest forlag, 2024)

Informasjonsserier har i praksis eksistert like lenge som tegneseriekunsten. Sjangeren spenner fra apokalyptiske og/eller pekefingeraktige religiøse verker, via trauste, didaktiske serier fra myndigheter og andre organisasjoner, til mer kunstneriske, men som oftest fortsatt overtydelig pedagogiske verk.

Strömquists serier ligner egentlig ingen av disse. Det nærmeste hun kommer er antakelig den svenske Historieboken fra så langt tilbake som 1970, da en gruppe studenter som hoppet av Konstfack – Sveriges mest prestisjefylte kunstutdanning – skapte en historiebok om og for folket. Dette var et prosjekt med et tydelig fundament i et kollektivt, progressivt verdenssyn, formidlet i en blanding av prosatekster, collager, illustrasjoner og, ikke minst, tegneserier. Boken ble populær, kom i en rekke utgaver, fikk flere oppfølgere og ble også gitt ut på flere språk rundt om i verden. I dag regnes boken som en slags klassiker i Sverige, men til tross for suksessen skapte den ingen ny sjanger – engasjementet ser ut til å ha sovnet inn en gang på 1980-tallet, da medlemmene i den opprinnelige gruppen var lei.

Likheten med Strömquists serier er likevel påfallende. Ikke minst fordi hun også har jobbet en del med collage, og i senere bøker ofte går bort fra tegneserieformens ruter, til helsider med lengre monologer som tidvis føles mer som illustrerte prosatekster enn tegneserier.

Andre, lignende svenske serier i dag er derimot vanskelig å finne. Selv om det kom en hel generasjon av svenske serieskapere med feministiske budskap i seriene sine etter at Strömquist slo gjennom – som Sara Granér, Nanna Johansson og Lisa Ewald med flere – er det egentlig ingen som gjør akkurat det Strömquist gjør. Også internasjonalt er det vanskelig å finne noen som arbeider på nøyaktig samme måte, og som ikke minst diskuterer lignende temaer. Dette forklarer nok den store interessen for Strömquist internasjonalt.

Liv Strömquist signerer i Angoulême i 2014. (Foto: Fredrik Strömberg)

Da jeg var med og ledet et prosjekt for å lansere svenske tegneserier på den store tegneseriefestivalen i Angoulême i 2011, lagde vi en antologi, Rayon Frais, med svenske tegneserier (antologien var et samarbeid mellom Galago og det franske forlaget Les Requins Marteaux). Denne solgte vi i en stand på festivalen, og antologien inneholdt blant mye annet noen av de første tegneseriesidene av Strömquist på fransk. Allerede den andre dagen begynte hovedsakelig kvinnelige lesere å komme tilbake for å spørre hvor de kunne få tak i flere serier av Strömquist. Ikke av noen av de andre serieskaperne, men nettopp Strömquist. Da vi måtte fortelle at det der og da ikke fantes noen planer om mer utgivelse på fransk, ble disse besøkende åpenbart opprørte. Fenomenet gjentok seg så mange ganger at det åpenbart var en trend: Strömquists serier fylte et behov som fantes, men som ikke var tilfredsstilt.

Da vi var tilbake med en stand i Angoulême i 2014, hadde Strömquists første bok kommet ut på fransk. Vi tenkte at det var på tide å promotere henne og samtidig erte opp det – ofte seksualiserende og ikke sjelden misogynistiske – franske tegneseriemarkedet. Dermed produserte vi handlenett med Strömquists illustrasjon Isprinsessan, en tegning av en klassisk kunstløper som står med ett bein rett opp i lufta og en tydelig rød flekk av menstruasjon på trusa. Å se franske besøkende stolte gå rundt med dette nettet, mens det samtidig sirkulerte andre besøkende med store vesker med fargerike bilder av kvinnelige mangakarakterer med svært lite klær og umulig store bryster, var ekstremt underholdende, det må innrømmes …

Isprinsessan, motivet som ble trykket opp på handlenett under Angoulême-festivalen i 2011.

Uansett, poenget mitt er at det i skrivende stund nok en gang er tid for festivalen i Angoulême. Den skal jeg naturligvis besøke, ikke minst for å få med meg utdelingsseremonien for den store prisen for beste tegneseriebok i den vakre Théâtre-bygningen. Der er nemlig Strömquists nyeste bok Pythian pratar (Orakelet taler på norsk) nominert som en av de 50 beste bøkene fra det siste året.

Med tanke på at man i Frankrike gir ut tegneserier fra hele verden, i et antall som får de fleste andre nasjonale tegneseriebransjer til å blekne, er dette imponerende og et bevis på hvor stort navn Strömquist har blitt.

Nå gjenstår det bare å se om hun vinner.


(Hovedfoto: Emil Malmborg)

Fredrik Strömberg
Fredrik Strömberg er forsker, forfatter, journalist, redaktør og pedagog. Han var med på å starte Serieskolen i Malmö ved tusenårsskiftet, var styreleder for Seriefrämjandet i to tiår, har vært sjefredaktør for kulturtidsskriftet Bild & Bubbla siden 1997, og er for tiden styreleder for Seriearkivet. Strömbergs bøker om tegneserier har blitt utgitt over hele verden.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Legg inn din kommentar.
Fyll inn ditt navn her

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.