Samtidig som at bokbransjen melder om nedgang i salg av bøker i 2018, forteller NRK at tegneserieskaper Malin Falch er kåret til årets barnebokforfatter, med «Reisen til Jotundalen», som er første bok i hennes planlagte Nordlys-trilogi

De over 10.000 femte-, sjette- og syvendeklassingene fra hele landet som har stemt frem en tegneserie som årets bok, viser et potensielt stort publikum for serier i fremtiden.

Mellom Fantomet og internett

Det er interessant å se nærmere på hvordan internett blir betegnet som tidstyven med skylda for det synkende boksalget. Nettverket gir stadig liv til nye serieskapere, som finner sin scene gjennom selvpubliseringstjenester som blant annet Instagram. Jenny Jordahl, Tegnehanne og Ida Neverdahl har alle bygget sin karriere på nett. 

Det er snart en generasjon siden det var vanlig å kjøpe Donald på kiosken. Mye av lesestoffet som har vært i fysisk format, konsumeres nå gjennom smart-telefonen. Likevel melder flere av serieskaperne som bruker Instagram, om at de ikke orker å jobbe med kanalen i lengden. Det er et tidkrevende spill å bli stor i hierarkiet på nett, og arbeidet gjør man ulønnet. At serieskapere skal tilpasse kunsten sin til et miniformat for å få flest mulig likes, for å få flest mulig følgere, for å virke mest mulig suksessfull, må være en like stor tidstyv for kunstnerne som hva internett er for bokormene. 

I denne sammenhengen kan antologien Fragment fremheves som antikommersiell og fri kunst. Fragment kunne nemlig like gjerne vært noe en scrollet forbi på Insta, likevel er den her, i fysisk format, og manifesterer dermed at en ny generasjon med kunstnere og forleggere er på trappene. 

Fragment
Fra Ida Neverdahls serie i Fragment.

Antikultur

Utgivelsesformen gestalter følelsen av å åpne en pose med godt og blandet. Når jeg åpner den gjennomsiktige posen og heller ut de sju heftene, flyter de utover og havner spredt på bordet. Assosiasjonene går umiddelbart til fluxus-bevegelsen, først og fremst på grunn av den lekne innpakningen, men også på grunn av hefte-formen som gir gjenklang av et forlag som leter etter noe mindre

Grunnleggeren av Fluxus, George Maciunas, håpet at kunstbevegelsen hans kunne rense verden for borgerlige intellektuelle, kommersialisert kultur og institusjonalisert kunst. Og akkurat dette, synes jeg oppsummerer Blokks nye antologi godt. Ved denne utgivelsen representeres en anti-institusjonalisert form som stiller spørsmålstegn ved bokformatet.

Underskog

Samtidig som det har vært mye snakk om å skape den store tegneserieromanen, gror det frem en motkultur bygget på fanzine-formatet. 

Antologien reflekterer underskogen i seriemiljøet, som stort sett vokser frem gjennom små selvpubliserte hefter. Her kommer man ikke unna tilknytningen Blokk har til Narves1biblioteket, som i flere år har vært pådrivere for utgivelser i lite format og gitt hefteskapere en scene ved å ta inn arbeidene deres. De har også vært pådrivere for en antiestetikk, som kan sies å være en tidsmarkør mellom dagens unge, norske serieskapere og generasjonen før. 

Momenter

Et av høydepunktene i Fragment er samarbeidet mellom forleggerne. Ingrid Brubakers tekst om lyst får uant driv med Anja Øverbyes illustrasjoner. Samarbeidet deres Dyr blant menneskene gjør seg godt i kortformat. Heftet er en pageturner med kombinasjon av lyst og kjøttslighet.

Maria Midtun bør også trekkes frem for sin mesterlig utførte, rølpete collage, hvor en nesten kan lukte limet. Hennes Lavastein er et av de store øyeblikkene i Fragment. Hun beskriver en jente som får dårlig karma når hun stjeler en lavastein. 

Fragment
Fra Maria Midtuns serie i Fragment.

Konsentrasjonsvansker

Antologien har et stort spenn av uttrykksformer, ogrommer fotografi, lyrikk, illustrasjoner og tegneserier. Eksperimenteringen med sjanger er løfterik. Om forlaget fortsetter leken, kan formen forhåpentligvis knytte enda flere bånd mellom det litterære og tegneserie-miljøet. I det minste vil det være flere lyrikere og skjønnlitterære forfattere utgitt på tegneserieforlag, og hvis det kan gå like bra som det gikk med Victoria Kiellands Dammyr på No Comprendo Press, så kan det bli jævlig bra.

Formgrepet med sju hefter gir gjenklang av den konstante sveipingen på en smart-telefon. Fragmentene er som tilpasset konsentrasjonsvanskene kortformatet har skapt. I Johan Harstads bidrag Norske skuffelser 22-33, er datareferansene tydelige. Tegningene ser ut til å være laget i paint. I tillegg består hver stripe av kun én tegning med tilhørende tekst. Det kjennes både old school og friskt ut.B

Fragment
Fra Johan Harstads serie i Fragment.

Poenget

Så hva er egentlig verdien av å gi ut en serie hefter som man kunne lest på internett? 

Poenget er det eksperimentelle ved å manifestere hva som finnes der ute. Det er et absolutt anti-kapitalistisk prosjekt i et dalende bokmarked. Verdien av en slik antologi er å gjøre serien fysisk, og slik gjøre den bestandig. Alle som har lagt ut et bilde eller en stripe på Instagram veit at den forsvinner like fort som uka er forbi. Det blir glemt, eller det oppløses i den kaotiske massen som internett er. 

Antologien er et vitnesbyrd om at bokkunstnerne har en jobb foran seg med å skape en innovativ form for serier som kan fengsle selv de mest konsentrasjonsforstyrrede.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Legg inn din kommentar.
Fyll inn ditt navn her

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.