Badelivets gleder og farer

Når en del av oss – vi som ble født i god tid før år 2000 – hører ordet «tegneserier», er det gjerne tegneserieblader vi ser for oss. I oppveksten var det jo nytt Donald hver tirsdag og alt det der. Vi er også noen – helst vi som har laget slike selv – som blir varme om hjertet når vi får en god, gammeldags fanzine mellom hendene.

Det ligger mer enn bare nostalgi i dette. I motsetning til de fancy bøkene som dominerer dagens tegneseriemarked, innbyr de tradisjonelle bladene like mye til lesning som til samling. Og fanziner er i prinsippet noe alle kan lage.

Fredrik Rysjedal er en som åpenbart forstår dette.

Hans nye, egenpubliserte utgivelse, Krampe, fremstår som noe midt mellom et blad, en fanzine og et kunsttrykk. Formatet er standard A4, fargepaletten er begrenset til svart og blått, hvert nummer er signert og nummerert.

Man får umiddelbart følelsen av å ha plukket opp noe eksklusivt, men på ingen måte ekskluderende.

Doktorgrad ingen hindring

Fredrik Rysjedal har noe så sjeldent som en doktorgrad i tegneserier, og jobber mye med digitale serier og en form for performance hvor han kombinerer opplesning med bilder på skjerm. Det er likevel ingen grunn til bekymring: Krampe oppleves verken som et livløst eksperiment eller en pretensiøs stiløvelse.

Serien er lettlest, preget av kortfattet tekst, klare strektegninger, fiffige sideløsninger og en hel del selvironi fra doktorens side. Et blogg-aktig etterord, hvor han gjør rede for bladets tilblivelse, forsterker både de personlige og de mer utforskende aspektene ved utgivelsen.

Frykten for å bade, frykten for å leve

Sannsynligvis er dette verdens første tegneserie med krampe – eller snarere frykten for å drukne fordi man får krampe – som tema. Som så mange av oss fikk Fredrik tidlig innprentet at man ikke bør bade rett etter middag og at man i hvert fall ikke skal gjøre det alene.

I voksen alder sitter frykten fortsatt i. Likevel elsker han å bade.

Hvis man skulle være slik anlagt, er det lett å lese Fredriks frykt for kramper som en metafor for generell angst: Redselen er i og for seg rasjonell – alle kan få krampe, og krampe i feil situasjon kan i teorien ta livet av deg – men lar du den ta overhånd, vil det gå ut over livskvaliteten din. Da vil du alltid bli stående igjen på «grunna», som det heter her.

Vi må alle finne vår måte å leve med angsten på.

«Ei teikneserielefse»

Men undertekst kan godt forbli undertekst for min del. Når jeg leser Krampe om igjen for andre gang, er det fordi jeg kjenner meg igjen i Fredriks refleksjoner og fordi jeg liker den åpne, lekne tilnærmingen hans til tegneseriemediet. I tillegg kommer den taktile tilfredsstillelsen det gir å holde et flunkende nytt tegneserieblad mellom hendene.

I etterordet kaller Fredrik Rysjedal serien for «ein liten impuls» og bladet for «ei passe stor teikneserielefse». Det er en like god beskrivelse som noe jeg kan komme opp med.

Men jeg føyer gjerne til at Krampe vil være et fint, akkurat passe intellektuelt stimulerende supplement til brus, pledd og Donald på stranden i sommer.

Hendig nok er også badevettreglene trykket på siste innbrettside.