Fremtidens klassiker

Da fransk-syriske Riad Sattoufs tegneserie Fremtidens araber Del 1 Barndom i Midtøsten (1978–1984) utkom på norsk i 2015, var timingen tragisk perfekt. Krigen i Syria hadde akkurat brutt ut, og folk ville vite mer om landet. Sattoufs selvbiografiske serie var både hylende morsom, neglebitende spennende og lærerik.

Ikke uten min sønn

Nå er vi kommet til 90-tallet.. Sattouf er tenåring, og etter mange år i Midt-Østen har moren fått dem til Bretagne i Frankrike.

Sattouf begynner å få en gryende interesse for jenter, tegneserier og musikk, i den rekkefølgen. Men en stor skygge har lagt seg over tenåringslivet: faren har akkurat kidnappet lillebroren, Fadi, og tatt ham med tilbake til Syria.

Tilbake sitter en knust mor, to brødre som ikke klarer å snakke sammen, og et herlig umake hjelpekorps i morfaren, mormoren, og mormorens nye mann.

Varm lytehumor

Riad Sattouf har en typisk fransk-belgisk «stor nese»-stil. Alle personene er karikerte, og de stygge er alltid stygge på humoristisk iøynefallende måter. Ingen fysisk skavank går Sattouf forbi. Kameraten Sébastiens overbitt og utstående tenner gir for eksempel humor nok til flere sider, selv om det aldri blir kommentert direkte.

Ingen blir spart for Sattoufs skarpe penn, heller ikke ham selv. Mens han i første bok påpekte at han var et spesielt skjønt barn, har han nå kommet i den rare tenåringsfasen hvor kroppen ikke helt ser ut til å henge sammen. All den kroppslige humoren fungerer veldig godt som motvekt til det store, overhengende dramaet som i bind fem utspiller seg litt mer i bakgrunnen. Riad forsøker desperat å tenke på andre ting, mens moren er en sørgesekk som ser ut til å skulle falle sammen på neste side.

Smarte fargevalg

Fargeleggingen holder seg til det elegante oppsettet han har hatt fra starten. I Syria var bakgrunnene rosa, i Libanon gule, og i Frankrike blå. I denne boken er vi kun i Frankrike, men minnene fra Syria, og tankene på broren og faren som er der, kommer stadig opp i Riads indre. Disse innsmettene får rød bakgrunn. Det er en god måte å skille dem ut på, samtidig som den røde fargen underbygger Riads følelse av fare og redsel for hva som kan skje i Syria.

Mens moren holder på å forgå av sorg over tapet av yngstesønnen, opplever Riad i tillegg alle de klassiske tenåringsproblemene som mobbing, forelskelse og mislykkede forsøk på å finne seg selv. Sattouf har åpenbart stor glede av å fortelle fra unges perspektiv.

Smells like teen spirit

Parallelt med Fremtidens araber har han også utgitt Les Cahiers d’Esther, som blir fortalt fra en ung jentes ståsted. Sattouf har varmen og ironien som skal til for å skildre ungdomsproblemer på en sympatisk måte. Tegnestilen er lik i de to seriene, men Fremtidens araber er naturligvis noe mørkere i handlingen.

Begge seriene har også et meta-lag i de tegnede kommentarene Sattouf setter inn i løkkeskrift her og der i rutene. Det er et effektivt grep.

Når morfaren skjeller ut politiet for å være udugelige og avslutter med «måtte de stryke med, HELE GJENGEN!» viser ruta en skamfull ste-bestefar med Sattoufs løkkeskriftskommentar: Charles, som hadde vært politimann, sa ingenting.

Ny tegneseriesatsning

Som den observante leser nok allerede har merket seg, kommer bind fem ut på Gyldendal og ikke Minuskel Forlag. Forlegger Alexander Leborg har solgt en rekke av rettighetene sine til Gyldendal, som sier de vil satse mer på tegneserier fremover. Det er forhåpentligvis gledelig nytt. Mange av de større forlagene har bebudet store tegneseriesatsninger før, som deretter fort er blitt makulert.

Leborg har på sin side gjort en utrolig viktig innsats de siste femten årene. Takket være ham har vi nå hele Hugo Pratts Corto Maltese på norsk, samt viktige titler som Hva er tegneserier av Scott McCloud og Blå er den varmeste fargen av Jul Maroh. Nå er det bare å krysse fingrene for at Gyldendal følger Sattoufs episke selvbiografi helt til slutten.

Den overhengende spenningen, krydret med så mange frydefulle detaljer, gjør Fremtidens araber til en komplett tegneserie. Den er rett og slett uhyre smart laget. Om neste bind blir det siste, er så vidt jeg kan se ikke avklart. Men det som er klart, er at jeg iler til butikken med en gang de kommer.