Digitalkameraet traff Porsgrunn samtidig som konfirmasjonstiden min i 2006. Jeg la spenna i digitalkamera, som resten av venninnegjengen. Å kunne ta ubegrenset med fotografier, samtidig som å få se dem umiddelbart etter at de var knipset, var revolusjonerende for hvordan vi så oss selv.
Disse to faktorene utløste en eksperimentell lek, hvor vi sminka vårs overdrevent og tok bilder fra lite flatterende vinkler. For eksempel når vi satt hylende på do, eller lagde smertefulle grimaser, i overdrevent seksuelle positurer på senga. Bildene spredte vi på nett under domener som dobbelthakesmil.piczo.com. Slik kan et lite opprør mot skjønnhetsidealet begynne.
Minnene blomstrer når jeg åpner Kan noen være så snill å ligge med meg. Den første tegningen av hovedkarakteren er i froskeperspektiv, og Gina ser overrasket ned i øya på leseren, som om hun blir tatt for å gjøre noe galt. En assosiasjon til seksualitet oppstår i tegningen. Vil hun egentlig se pen ut? Den kødne estetikken er frigjørende, og tar oss inn i et univers som beskriver hvordan det er å vokse opp som ung kvinne i et høyteknologisk samfunn. Den beskriver appetitt på seksuell oppmerksomhet, fra en kroppspositiv vinkel.
Kan noen være så snille å ligge med meg
Gina Wynbrandt, oversatt av Ingrid Brubaker
Blokk forlag, 2018
Tegneserie som trengs
Gina Wyndbrandts Kan noen være så snill å ligge med meg? ble utgitt i USA i 2016, til strålende kritikker. I senere tid har den blitt oversatt til både spansk og dansk, og nå til norsk av Ingrid Flognfeldt Brubaker ved Blokk forlag. Boken er forlagets første oversettelse, og måtte den bli den første i en lang rekke. Dette er en tegneserie som trengs.
Hvorfor vil ingen ligge med Gina? Hun legger seg i alle de riktige stillingene, som på forsiden av boka hvor hun ligger i undertøyet, på sida, mens hun drar seg lekent i håret, med tunga langs tuppen av en lilla ispinne. Det er frigjørende å se en kvinnekropp med mer fett enn vanlig i tegneseriekulturen. I tillegg egger karakteren til bråk fordi hun nekter å passe inn i det vestlige skjønnhetsidealet. Dette viser en skarp tegneserieskaper bak en naiv karakter. Hovedkarakteren er barnslig, frekk og har appetitt, og vi får følge hennes jakt på menn.
Barn av den høyteknologiske tidsalderen
Det høyteknologiske samfunnet murrer med sitt nærvær. Gina lengter etter et ligg foran skjermene sine. Fengslet av popkulturen forelsker hun seg i Justin Bieber og tweeter ham,”vi skal så sykt pule når du blir atten”.
Det er elementene av kroppspositivisme og kjønnsdrift som gjør boka god. Gina er en slags parodi på selvopptatthet, på mennesker som selv synes de er smellvakre. Samtidig er det ingen påsminket seksualitet i selvbildet hennes, hun er en aktiv jakter til det øyeblikket hun står fremfor en mann – da forsvinner personligheten hennes inn i seksuelle gester.
Disse elementene gjør henne til en original karakter. Hun er så menneskelig at det driver meg fra et kapittel til det neste. Hun oppfører seg notorisk sprengkåt, samtidig som et drøyt spekter av grimaser virkeliggjør henne. Magen får henge over låra når hun browser på nett: ”Justin Bieber look-a-like puler tjukk jente i rumpa”.
Følelsestung lengsel etter nærhet
Når hun på et tidspunkt får en pretzel av en fyr i klassen og tolker det som et initiativ til sex, svarer hun ved å suge og slikke på maten. Han vender seg vekk og Gina sukker oppgitt. Hun tingliggjør seg selv, men fordi utseendet hennes ikke faller innenfor rammene for hvordan et sexsymbol ser ut, får hun aldri den ønskede reaksjonen tilbake. Boken er vakkert utformet med glossy softcover, som sender tankene frem og tilbake mellom Donaldpocket og porno, og fargeskalaen manøvrer mellom toner av blekgult, rosa og blått.
Jakten fortsetter gjennom fire enkeltstående kapitler, i en følelsestung lengsel etter nærhet.
Lyst på menn
Kan noen være så snill å ligge med meg ypper med klisjeer som at menn er ”det aktive kjønnet”, mer initiativ-tagende og har høyere seksualdrift, ved å beskrive ei seksuelt frustrert kvinne. Den er full av eksempler som problematiserer en nedarvet holdning som tinggligjør kvinnekroppen, samtidig som den leker med elementer som selv-objektivering og forventninger til å ha en partner. Likevel er det viktigste elementet i dette heksebrygget lyst. Boka er sex-positiv, lysten er der hele veien. Kan noen være så snill å ligge med meg er i opposisjon til den tradisjonelle passive kvinnekarakteren. Wynbrandts stil er leken og frigjørende.
Etter å ha lest ferdig Kan noen være så snill å ligge med meg, kom jeg på en setning fra Det annet kjønn, Simone de Beauvoirs feministiske manifest. ”Man sier av og til kvinnekjønnet for å betegne kvinnen, det er hun som er kjødet, dets lyst og farer, og at mannen er seksualisert og kjødelig for kvinnen, er en sannhet som aldri har blitt forkynt, fordi det ikke er noen til å forkynne den.” (s.198)
Heldigvis er vi i 2018. Gina Wynbrandt forkynner frigjørende lyst på menn!
[Ingrid Brubaker i Blokk forlag er tidligere redaktør for Empirix, red.anm.]