Anmeldelse
Fritt fall
Emily Sørensen
Egmont, 2024
Emily Sørensen debuterte med tegneserie-novellesamlingen Under regnbuen i 2022. Historien i Fritt fall var ment som en av disse novellene, og følger dermed i debutens fotspor ved å være en fantasyfortelling for aldersgruppen 9-12 med en tydelig moral. I motsetning til i Under regnbuen, får Sørensen mer plass til å la historien boltre seg i Fritt fall, som merkes i leseropplevelsen.
Himmelen er ikke så idyllisk allikevel
Lavendel er en engel som lever i Overlandet, et etterliv og himmelrike der de aldri blir eldre og kan leve et fantastisk liv med sin skjebnesbestemte sjelemake og oppfylle menneskers ønsker. Selv om hun får høre hvor flott livet hennes skal være, føler ikke Lavendel seg noe spesielt lykkelig, og vi ser raskt at hennes sjelemake Datura ikke akkurat gjør etterlivet noe bedre. Han er sjef for Overlandet, og minner Lavendel på at hennes oppgave er å være hans vakre sjelemake i stedet for å oppmuntre henne til å utvikle englekreftene sine.
Så faller Aster ned fra himmelen til Overlandet, noe som skal være umulig. Når Datura prøver å arrestere Aster, rømmer Lavendel med hen ut på en reise til sola for å finne ut hvor Aster kommer fra.
Å unnslippe manipulerende forhold
Aster og Lavendels actionfylte reise til solen handler egentlig om Lavendels selvstendiggjøring fra forholdet til den kontrollerende og manipulerende Datura.
Det er Aster som viser Lavendel at hun allerede har mange gode egenskaper og talenter, og at det eneste hun mangler er selvtillit. Vennskapet deres er støttende, og de komplimenterer og hjelper hverandre uten forbehold – det motsatte av forholdet mellom Lavendel og Datura.
Selv om det psykologiske og emosjonelle utforskes godt gjennom historien, skulle jeg ønske at vi fikk mer innblikk i den spennende verdenen vi får hint om. Vi får vite at engler innfrir menneskers ønsker, men vi ser aldri hvordan dette foregår. Er det bare for englene å knipse fingrene slik at ønskene går i oppfyllelse, eller må de ned til jorden for å prøve å løse problemene deres? Vi får også så vidt se at Datura har hatt et spennende forhold til Overlandets tidligere sjef, som har mystisk forsvunnet, noe jeg skulle ønske var mer utforsket i fortellingen.
Nordic manga i utvikling
Emily Sørensens Fritt fall har blitt beskrevet av Egmont selv som nordic manga. Dette er interessant, fordi det var nettopp det at Fritt fall ikke minner om mye av tegneserieromaner for barn som publiseres i dag som appellerte til meg i utgangspunktet.
Hverken tegnestilen eller handlingsforløpet i Fritt fall følger det som nå er gjenkjennelige nordic manga-troper. Settingen har ingen allusjoner til norrøn mytologi, og vi får heller ingen storslagne oppslag med norsk natur. Karakterdesignene skiller seg også fra den anime- og disneypregede stilen vi ser i mange av disse utgivelsene. Sørensen har rett og slett lekt seg mer med personenes utseender – med engler i alle farger og personifiserte stjernetegn og himmellegemer. Fritt fall er også en selvstendig, fullført historie, og ikke begynnelsen av enda en langtrekkende serie. Det virker som at skillet mellom «nordisk manga» og «tegneserieromaner for barn» blir mer og mer utydelig.
En tendens i «sjangeren» er hvordan skeive karakterer introduseres uten fanfare. I Overlandet bruker alle kjønnsnøytrale pronomen om Aster, uten at hen trenger å forklare ovenfor noen hva eller hvorfor det er slik. Det samme gjør for eksempel Cha Sandmæl i den pågående Dragens øye-serien, en annen av Egmonts nordiske mangaer. Nordic manga ser ut til å utvikle seg til en arena der man kan fortelle historier om skeive personer uten at dette er historien. Fritt fall er først og fremst en rørende og optimistisk fortelling om å stå opp for seg selv pakket inn i energiske illustrasjoner.
