Anmeldelse

FRNK rykker tilbake til start
FRNK får det hett om ørene

Olivier Bocquet og Brice Cossu
Oversatt av Live Øra Danielsen
Fontini, 2023

Det som ved første øyekast kan virke som en klisjéfylt historie om en foreldreløs gutt, strandet på et barnehjem fordi han aldri faller til ro hos flere fosterfamilier, viser seg å overraske positivt – mye på grunn av den litt fiffige og frekke humoren, og den komplekse historien som blir fortalt. 

De to første bindene av den franske tegneserien FRNK ble i år gitt ut på det norske forlaget Fontini, seks år etter at den opprinnelig ble gitt ut på originalspråket. Det norske forlaget har gjort et skup ved å velge å oversette serien til norsk. Oversettelsen er av god kvalitet, både når det gjelder vitser og referanser.

Historien starter på barnehjemmet der Frank bor. Foreldrene hans er tilsynelatende døde (dette er et tema som blir utforsket videre i andre bok). Frank har bodd hos flere forskjellige familier, men ender alltid opp med å bli sendt tilbake til barnehjemmet. En dag han skal bli sendt til en ny familie, bestemmer han seg for å rømme. På vei bort fra barnehjemmet snubler han ned en skrent, og ender plutselig opp i steinalderen.

Visuelt fengslende

I FRNK tegnes et fargerikt og detaljert bilde av en svunnen tid. Her finnes vakre og rare dyr og planter – om det er historisk korrekt er ikke så viktig, det er uansett tilfredsstillende og spennende for øyet å se på.

Steinaldermenneskene er tegnet realistisk og manga-inspirert, med antrekk som på morsomt og freidig vis vekker assosiasjoner til Familien Flint. Kvinnene har på seg lekre steinalderkjoler, og ser nokså flotte ut. For en som er glad i detaljer og realistiske skildringer av kvinner, er det ekstra kult å se at de fjonge steinalderkvinnene også har hårete kropper. Dette er fremstillinger å sette pris på. 

Slapstick og humring

Det som starter som en alvorspreget fortelling, viser seg å være mye mer kompleks. Historien tar i bruk hele følelsesspekteret. Det går likevel mye i humor, og den treffer blink.

Noen ganger får man inntrykk av at hovedkarakteren Frank snakker til oss; Han bryter den fjerde veggen idet han snur seg mot leseren og himler med øynene over steinaldermenneskenes manglende sosiale antenner, eller deres bråkjekke og hypermaskuline holdninger. 

En stor del av humoren handler om slike kulturforskjellermellom Frank fra 2010-tallet, og menneskene fra steinalderen. Det er kanskje spesielt morsomt når steinaldermenneskene skal lære seg vokaler (derav tittelen FRNK). Her kan det være et poeng å lese serien høyt for ekstra god effekt. Det er også uventet, vittig og smart hvordan Frank påpeker kjønnsrollemønstre.

Når det kommer til inderligheten, er noen av høydepunktene de små øyeblikkene og samtalene mellom Frank og hans nye bekjentskap, kanskje spesielt med Kenza. Og noen scener er virkelig rørende, for historien er i grunn mørk. 

Spennende fortsettelse

FRNK er mer enn bare humor, action og spennende bilder. Den har også en god og ektefølt historie som ligger til grunn.

På slutten av andre bok får leseren vite hvorfor Frank endte opp i steinalderen. Det er faktisk så spennende at det frister å lese videre på fransk med google translate. Eller så får man bare vente tålmodig på den neste norske utgivelsen. Det er rett og slett lite å utsette på denne serien, der den balanserer humor og inderlighet på mesterlig vis.

(f. 1996) Kulturjournalist og tidligere kulturredaktør i Under Dusken. Har en bachelor i nordisk språk og litteratur fra NTNU.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Legg inn din kommentar.
Fyll inn ditt navn her

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.