Å møte igjen ungdomsskolevenner kan fort bli en klein affære. Man innser at man har vokst fra hverandre, men forsøker å late som ingenting. I Frykt og medlidenhetblir en slik ukomfortabel setting utgangspunktet for en fortelling om noen og tyveårige Lottes liv.
Lotte er den som har flyttet bort fra hjemstedet, som har bodd i utlandet og studert noe uvanlig. Nå er hun hjemme hos foreldrene en helg og drar på fest til en av de tidligere venninnene. Men at hun noensinne har vært særlig nær venn av noen av disse er vanskelig å fatte, jentene og guttene er totalt ufordragelige og hensynsløse. Hvorfor hun ikke bare drar igjen er noe merkelig, men Lotte takler heller nervøsiteten og utilpassheten med å snakke altfor mye, om alt for private ting, som underlivskviser.
Debutanten Ane Barstad Solvang er født i 1991 og har en bachelor i Creative Arts fra Roehampton University i London. Etter dette gikk hun på Strykejernet kunstskole i Oslo, hvor serieskapere som Jason, Flu Hartberg og Ola Hegdal har gått før henne. Deretter ble hun lærling hos Christopher Nielsen. (Solvang er også fast bidragsyter i Empirix, red.anm.) Dermed har Solvang hatt nærmest et perfekt utdanningsløp for å bli tegneserieskaper, og allerede forsiden gir meg store forhåpninger.
Ane Barstad Solvang
Frykt og medlidenhet
No Comprendo Press
2018
På en rolig, burgunderrød bakgrunn ser vi en lett fremoverbøyd skikkelse som går midt i en svingete og fargerik gate. Den urolige hvit-rosa himmelen får meg til å tenke på Munchs skrik og angsten det rommer, samtidig står et nakent tre forrest i tegningen, grenene griper ut i intet, som om de desperat forsøker å få tak i noe som glipper.
Inne i boka fører veien raskt videre til ungdomsvenninnas hus hvor den gamle gjengen sitter og drikker. Personene er ekspressivt og skeivt tegnet, her står pupper rett ut som spisse trekanter, og muskelbuntens overkropp er totalt overdimensjonert. Noen vil kanskje synes stilen er slurvete, men Solvang har kommet fram til et særegent uttrykk hvor hun effektivt får frem karakterenes personlighet.
Naturligvis ser man også tydelige inspirasjonskilder. Christopher Nielsens innflytelse er tydelig. Solvang overdriver og karikerer personene på en lignende måte og teksten er spekket med slang, dialekt og banneord. Tankene går også fort til annen serieskaper utgitt på No Comprendo Press, franske Dominique Goblet. Hennes selvbiografiske mesterverk Den som later som lyver(2015)er vindskeiv og ekspressiv på mange av de samme måtene. Særlig i teksten synes dette godt. Solvang, som Goblet, varierer bokstavenes størrelse: Hvis noen er aggressive vises det med store, fete bokstaver, andre ganger sklir nærmest ordene ut av snakkeboblene.
Men i motsetning til Goblet varier Solvang uttrykket sitt i for liten grad, det gis full gass hele tiden. Noen landskapstegninger roer ned innimellom, men boka er generelt slitsom å lese, tekst og personer kommer hele tiden ”oppi trynet” på leseren. Med litt velvilje kan dette kanskje ses som et bilde på at festen, og det Lotte forteller, er slitsomt, men det kunne Solvang også ha formidlet på mer indirekte måter.
Karakterene er også i overkant endimensjonale og usympatiske. Lottes kjæreste fremstår som en liten djevel av en mann og det blir dermed veldig vanskelig å forstå hvorfor hun har vært sammen med ham lenge. Venninnen Katja er et tilsvarende troll blant jentene. Riktignok blir ikke Lotte fremstilt så sympatisk selv heller, men sammenlignet med de andre karakterene er hun en engel.
Litt slurv forekommer også. En lege som snakker engelsk snakker plutselig norsk i en rute. Det er også en fin linje mellom et ekspressivt og vilt uttrykk og noe som bare virker kjapt og rotete. Noen sider faller ned på feil side. Men selv om boken har noen trinn til å gå både på historie og det visuelle er Frykt & medlidenheten frisk og frekk debut. Solvang er aldri redd for å utfordre leseren, og det gjør henne til en debutant jeg gleder meg til å følge framover.
