På toget til årets Oslo Comics Expo kom jeg i snakk med en kollega i tegneseriebransjen (han overhørte at jeg sa noe om Fantomet og Serienett, og skjønte at hadde like merkelige hobbyer som ham.)
Etter å ha utvekslet meninger og lesetips, ble det plutselig klart at vi begge to hadde bitt oss merke i én tegneserie som vi ikke helt klarte å slippe. Det dreier seg om et bidrag til antologien Überrevolusjon i 2018, utgitt av de alltid så arbeidsomme vestlendingene i indieforlaget Überpress. Historien Brødsmular, tegnet av Regine Toften Holst til et manus av Überpress-redaktør Are Edvardsen, er grunn god nok til at du bør plukke opp Überrevolusjon om du er på Raptusfestivalen i helgen.
Den 21 sider lange historien er ikke tids- eller stedsbestemt, men det kunne gjerne vært Russland på slutten av 1800-tallet. Det er revolusjon i luften, men statsapparatet lever for godt til å klare å håndtere de stadig sterkere ropene om brød fra gatene.
Historien i seg selv er ikke så viktig. Den har egentlig alt for mange ideer og elementer, og burde vært en tegneserieroman heller enn en liten novelle som her. Poenget er de flotte tegningene til Regine Toften Holst, som altså festet seg slik hos meg og kollegaen min at vi fortsatt snakket om dem et år etter. Måten Toften Holst bruker ulike fuglearter til å hinte om personligheter og posisjoner er slående. Det er en teknikk som spanjolene Juan Díaz Canales og Juanjo Guarnido perfeksjonerte i Blacksad, men i Brødsmular er det utelukkende et fuglemenasjeri vi får møte. Duene tar til gatene på jakt etter brød; falkene sitter i vaktstua; de små uglene løper til og fra på slottet og prøver å ordne opp, men det beste de kommer opp med er en full admiral – en pelikan.
Hele historien er slående godt tegnet, og så fullt av overskudd at jeg tar meg i å ønske at det var mye mer. Den er alt jeg husker fra Überrevolusjon, men det er alt jeg trenger for å anbefale deg å plukke den opp om du får sjansen.
Toften Holst kommer vi uansett til å se mer av i tiden som kommer. Hun er på Raptus for å lansere den nye Nordlys-spinoffen Bjørnar sammen med Malin Falch – anmeldelsen får du selvsagt på Empirix etter hvert. Men enn så lenge vil jeg huske henne for fuglene.
Det som er så inn i gamperæva fortærende er at for å få tak i sånne godbiter, må man reise halve landet rundt for å få tak i. Det er å få tak i på nett, det er jeg klar over, men det greieste hadde vært å kunne gå inn i en bokhandel for å få det. Men når de store kjedene som Ark og Norli har betjening som for det første står som et spørsmålstegn når jeg etterspør mer tegneserier i hyllene, og attpåtil sier at de ikke vil ta inn på grunn av for liten plass, er det nummeret før jeg går berserk og lager plass! Hadde det ikke vært for at jeg er god oppdratt hadde jeg gjort det.