Redaktørens blogg

Empirix-redaktør Walter Wehus skriver om tidsskriftet, tegneseriebransjen og andre ting mellom ruter og bobler.

I sin søknad til kulturdepartementet har Kulturrådet bedt om tre millioner kroner i friske midler til tegneserier i 2024. På litteraturfeltet er tegneserier ett av to prioriterte områder, sammen med skolebiblioteker.

«Tegneserier ligger ofte på topp på bibliotekenes utlånslister, og er gjerne veien inn i litteraturen for barn og ungdom, personer som har lese- og skrivevansker eller som har norsk som andrespråk. Samtidig har budsjettrammen til innkjøpsordningen vært sterkt presset over tid. En utvidelse av ordningene for innkjøp og produksjon av nye norske tegneserier er det beste og mest treffsikre grepet for å sikre tilstrekkelig innkjøp av og tilgang til den bredden og det mangfoldet som i dag finnes innenfor sjangeren», skriver Kulturrådet i søknaden.

Manglet kvalitetsutgivelser

I dag er det morsomt å tenke på at da Kulturrådet startet prosjektstøtteordningen for tegneserier i 1990, var det tenkt som en innkjøpsordning. Det ble omgjort til prosjektstøtte da det «viste seg raskt at det ikke fantes tilstrekkelig med norske kvalitetsutgivelser som kunne kjøpes inn». I 2012 kom det en faktisk innkjøpsordning på plass som startet med to millioner kroner i potten. Men det er mange år siden antallet kvalitetsutgivelser gikk forbi de økonomiske midlene.

Norske tegneserieutgivelser får i dag støtte fra Kulturrådet på to måter. Den ene er innkjøpsordningen, hvor bøker blir kjøpt inn til norske bibliotek. Den andre er produksjonsstøtten, som gir støtte til utvikling og utgivelse av tegneserier.

Begge ordningene har i mange år vært underfinansiert. Dette har gjort at Kulturrådets tegneserieutvalg har kunnet støtte en stadig mindre andel av de som søker.

Budsjettet for innkjøp av tegneserier er i år på 4,4 millioner. Budsjettet for produksjonstilskudd er på 2,8 millioner. En økning på tre millioner kroner vil dermed utgjøre en samlet økning på over 40 prosent.

Morten Harper
Leder for tegneserieutvalget i Kulturrådet, Morten Harper, håper departementet følger opp den tydelige prioriteringen til Kulturrådet.

Lang kamp

Da han trådte av som leder for Kulturrådets tegneserieutvalg i 2020, skrev Hans Ivar Stordal i Empirix at innkjøpsordningen for tegneserier er sprengt. Dette ble fulgt opp av leder for Grafill Tegneserier Are Edvardsen, som krevde at kulturmidlene til tegneserier må dobles.

Da podkasten Tegneserier! snakket med leder for tegneserieutvalget Morten Harper i 2021, gjentok han advarselen om at tegneseriebudsjettet nærmest er bunnskrapet.

– Jeg opplever at meldingene om sprengt budsjett som er gitt fra meg og utvalget, samt Grafill og andre i bransjen, har satt seg hos nøkkelpersonene i Kulturrådet. Jeg har hatt en forventning om at tegneserier ville bli prioritert i denne søknaden, og nå håper jeg at departementet følger opp denne tydelige prioriteringen, sier Morten Harper til meg på e-post.

Midlene trengs. Alt for mange norske tegneserier blir aldri kjøpt inn til bibliotekene.

I årsrapporten til vurderingsutvalget for tegneserier leser vi at 2022 var et bunnivå for innkjøpsordningen: Bare 48 prosent av de påmeldte tegneserie ble innkjøpt. Dette er på samme nivå som 2019, som da var den laveste andelen siden innkjøpsordningen ble opprettet.

«Slik utvalget ser det, var over 80 prosent av de påmeldte titlene kvalifisert for innkjøp hvis budsjettavsetningen var stor nok, ut fra en kvalitativ vurdering», heter det i rapporten.

Det er tankevekkende at en så stor andel gode tegneserier ikke blir innkjøpt til bibliotekene. Og det lages stadig flere norske tegneserier: Så langt i år har Kulturrådet mottatt 37 søknader om innkjøp, noe som slår den tidligere rekorden på 29 fra våren 2020.

3 millioner ikke nok

Grafill, en interesseorganisasjon for feltet visuell kommunikasjon, har lenge påpekt at det trengs mer penger til norske tegneserier. Leder Lene Renneflott sier til meg at de helst skulle sett en økning på minst 4,2 millioner kroner.

– Etter pandemien og bortfallet av stimuleringsmidler så er potten tilbake der den var før pandemien, så sannheten er at det ikke har vært så lite penger til tegneserier som det er i år på en stund. Reelt sett oppleves årets budsjett som et kutt, et stort skritt tilbake. Grafill skulle aller helst sett potten dobla til 8 millioner, skriver hun i en e-post.

Et av hovedpoengene til Grafill er at tegneserier av god kvalitet fortsetter å bli refusert på innkjøpsordningen, kan det forventes en nedgang i utgivelser og at norske forlag vil legge tegneseriesatsingen på hyllen.

«Forlagene er avhengige av støtten for å gi ut tegneserier, og serieskapere er avhengig av både innkjøpsordningen og produksjonsstøtten for å fortsette å kunne lage tegneserier. Norske bibliotek risikerer å miste viktig visuell litteratur fordi de økonomiske rammene i innkjøpsordningen for tegneserier er for stram, og tegneseriene når ikke ut til landets lesere», skriver Grafill på hjemmesidene sine.

Kraftig løft

Det er ikke sikkert de tre millionene Kulturrådet har bedt om, faktisk vil dukke opp på Statsbudsjettet til høsten. Men om de gjør det, vil det bety mellom 11 og 14 flere innkjøpte bøker (avhengig av om de er for barn eller voksne).

– Om dette er tilstrekkelig eller ikke avhenger ikke bare av situasjonen i dag, men den videre utviklingen på tegneseriefeltet og hvor mange flere kvalitetssterke bøker som utgis fremover, sier Harper.

Han legger til at en økning på 3 millioner kroner ville være et kraftig løft.

Det er ikke vanskelig å være enig i at det er et løft som trengs.


Illustrasjonsfoto: Colourbox

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Legg inn din kommentar.
Fyll inn ditt navn her

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.