I starten av 2018 tok Lise Myhre tok med seg den innbringende stripeserien Nemi og forlot forlaget Egmont til fordel for Gyldendal. Over sommeren meldte Tegnehanne at også hun forlater Egmont, og at hun ikke kommer til å satse mer på stripeserier fremover.
Det store jordskjelvet kom ikke lenge før jul, da det ble klart at Frode Øverli og Børge Lund, serieskaperne bak henholdsvis Pondus og Lunch, forlater Egmont for å gå til det nystartede Strand Forlag. Bak det nye forlaget står den norske tegneserieagenten Håkon Strand, som plutselig ble en nokså upopulær figur hos forlaget han har jobbet med de siste årene.
Som om ikke dette var nok gikk det tradisjonsrike (for ikke å si mosegrodde) Fantomet-bladet inn før nyttår, og forståsegpåere spår at Donald-bladet snart følger etter. Egmonts kontra-pressemelding ga meg bare mer tro på at forståsegpåerne har rett.
Undergang eller overgang?
På ett år har altså Egmont mistet fire av de mest innbringende stripeseriene sine. Samtidig forsvinner ett blad mens et annet sliter.
På den ene siden viste flere av bladene – og spesielt flaggskipet Pondus – tegn til å bli fryktelig gubbete. Det redaksjonelle innholdet var uinspirert, og svært få av biseriene var i stand til å overraske. Det er ingen tvil om at noen få personer på Egmont hadde for stor makt i å definere hva som skulle utgis av norske stripeserier.
Det kan likevel være verdt å begrense skadefryden over at kjempen i det norske tegneseriemarkedet nå sliter. En av fordelene ved å være et stort, internasjonalt selskap er at det iblant finnes penger til å satse på ting som ikke umiddelbart lønner seg. Ikke bare har Egmont stått bak en mengde oversettelser av utenlandske kvalitetsserier på 2000-tallet, men de har også satset på norske originalserier. Suksessen til Malin Falchs Nordlys er kanskje det beste eksempelet på en vellykket utgivelse de siste årene.
Serien vant også Pondus-prisen på 100 000 kroner like før jul – pris nummer syv av i alt åtte tildelinger har gått til serieskapere tilknyttet Egmont. Prisen deles ut av Strand Øverli — og Egmont.
Om Egmont får mindre økonomisk handlingsrom for å gi ut tegneserier nå, er det flere av de små forlagene som står klare til å fylle hver sin plass av markedet.
Innbytterbenken
Så hva skjer nå? Egmont har allerede begynt å se seg om på innbytterbenken, og Radio Gaga av Øyvind «Flis» Sagåsen starter opp med nytt blad fra nyttår. Ironisk nok ble den av Empirix’ anmelder nylig beskrevet som en evig nummer to-serie, og slik ser det da også ut når den skal prøve å fylle tomrommet etter Pondus. På den andre siden viste Flis en ukjent side som vellykket politisk satiriker i Donald Trump-juleheftet 2018, så optimismen får boble videre.
Torbjørn Lien og stripeserien Kollektivet har lenge vært alene på Schibsted, og fulgte med videre til Vigmostad & Bjørke etter at de overtok forlaget. Lien tar nå med seg serien over til Egmont, men samtidig slutter den å komme ut som eget blad. I stedet vil det komme flere Kollektivet-album i løpet av året.
De små vinner
Det nystartede Strand Comics melder at de nye Pondus og Lunch-bladene vil ha mer involvering fra serieskaperne selv, høyere papirkvalitet, ny design og nye biserier. Det er også et uttalt mål for forlaget å bedre kjønnsbalansen i den tradisjonelt mannsdominerte norske tegneseriebransjen.
Kanskje vil de nye bladene ligne mer på Rocky-bladet, som med sine gjennomarbeidede artikler føltes mer som et redaksjonelt produkt enn det Pondus-bladet gjorde. Rocky-redaktør Lasse Espe blir i alle fall med Strand Forlag fremover. (Rocky-bladet fikk forøvrig OGSÅ en brå slutt i 2018, da svenske Martin Kellerman la ned den selvbiografiske stripeserien formodentlig for å fokusere på noe annet enn seg selv.)
Så hvem tjener til slutt på at alle ballene er kastet opp i luften i tegneserienorge? Et anekdotisk eksempel kan tyde på at det er de små serieskaperne som plutselig har mange flere steder – og redaktører med ulik smak – å tilby seriene sine: Empirix’ egen podcaster David Skaufjord forteller at han nå blir å finne i tre ulike blad fremover – i tillegg til et større Egmont-prosjekt med Jens K. Styve.
Litt nytenkning er i alle fall aldri å forakte – hverken for tegneserielesere, -skapere eller -utgivere.
