Ron Regé Jr. er en av den amerikanske tegneseriebransjens mest særegne stilister.
Streken hans kjennetegnes av geometriske former og tynne, rene linjer som ikke differensierer mellom motiv og bakgrunn. Figurene hans er enkle og ekspressive på den måten som ofte omtales som naivistisk, håndtekstingen er dekorativ og ofte vanskelig å lese, mens komposisjonene og perspektivbruken har tydelige tilbøyeligheter i retning middelaldermalerier.
Da jeg først oppdaget Regé – via antologibidrag og Drawn & Quarterly-utgaven av Skibber Bee Bye – slo tegneseriene hans meg da også som en overlod av stilsikker formspråk uten noe tydelig definert innhold. Det var ikke noen åpenbar sammenheng mellom hvordan seriene hans så ut og hva de handlet om, og jeg fikk følelsen av at han strevde med å finne ut hva (den objektivt gode) stilen hans skulle brukes til å formidle.
På et eller annet tidspunkt – anslagsvis et sted mellom Against Pain (2008) og The Cartoon Utopia (2012) – skjedde det imidlertid noe. Regé omfavnet for alvor sin indre new age-er, sluttet å bry seg om å være morsom, og siden den gang har han viet sin tid til å produsere hermetiske fabler og gjengivelser av mystisk-religiøse visjoner i tegneserieformat. Dette fokuset har løftet arbeidet hans til et nytt nivå, og resultert i sterke utgivelser som nevnte Cartoon Utopia, What Parsifal Saw og den nye Halcyon – eller Halcyon Hermeneutics or “The New Cartoon Utopia” channeled & transcribed ~ by Ron Regé Jr ~ at the intersection of Scott and Echo Park Avenues, Los Angeles ~ 02019 & 02022 ~ som det står å lese på tittelbladet.
Regés dreining i retning det esoteriske gjør det vanskelige å bedømme arbeidet hans i henhold til tradisjonelle kvalitetskriterier for tegneserier. Tegningene er mer elegante enn noensinne, og estetisk engasjerende nærmest uavhengig av motiv og innhold. Men som forteller synes han å ha sluttet å bry seg om å underholde sitt publikum.
Referanserammen er ikke lenger alternative tegneserier og populærkultur, men århundrer med mystisk-visjonær billedkunst – fra William Blake via Annie Besant og C. W. Leadbeaters Thought-Forms til Hilma af Klint og Ithell Colquhoun. Det er vanskelig å vite nøyaktig hva Regé mener når han sier at Halcyon er “kanalisert og transkribert” snarere enn skrevet og tegnet, men det er liten tvil om at arbeidet er et forsøk på å formidle innsikter som transcenderer hans eget intellekt og kreativitet.
For eksempel består første del av What Parsifal Saw av illustrerte utdrag fra bokverket The Secret Doctrine av teosofiens grunnlegger Helena Petrovna Blavatsky, og utgivelsen er i sin helhet dedikert til “all Theosophists, societies & lodges of Theosophy, worldwide”. Siste del av samme bok er viet en ulisensiert Wonder Woman-fanzine basert på de opprinnelige tegneseriene av William Moulton Marston og H. G. Peter.
Om denne kombinasjonen av høyt og lavt – eller hva man skal kalle sammenstillingen av teosofiske skapelsesberetninger og superhelttegneserier fra den amerikanske gullalderen – høres motsetningsfylt ut, fremstår de som to sider av samme mynt når de filtreres gjennom Regés hode og hånd. Og snarere enn å tilføre Blavatskys kosmogoni et superheltelement à la det man finner i Jesse Moynihans panteistiske action-epos Forming, stripper han vekk superheltfaktene fra Wonder Woman til han sitter igjen med en mytologisk allegori av klassisk støpning.
Regé er langt fra den eneste tegneserieskaperen som befatter seg med esoterisk filosofi og hermetisk visdom. Lignende tankegods gjennomsyrer en betydelig andel av arbeidene til storheter som Jack Kirby, Alejandro Jodorowsky og Alan Moore, men hos disse er det som regel pakket inn i mer og mindre tradisjonelle sjangerfortellinger.
Regé kan fortsatt produsere underholdende tegneserier, men han synes først og fremst motivert av et behov for å uttrykke seg og tvinge de metafysiske sannhetene han har fått innsikt i ned på papiret. Dette er en tilnærming til tegneserier jeg personlig har mye til overs for, men det er ingen tvil om at det gjør det vanskeligere for den gjennomsnittlige tegneserieentusiast å finne innganger til Regés arbeid. Skjønt, med tanke på New Age-vinden som det siste tiåret har blåst gjennom den digitale offentligheten, kan det godt hende at denne typen visuell sekvensiell teosofi har et vel så bredt nedslagsfelt som den jevne Fantagraphics-utgivelse.
Halcyon starter med et sitat av forfatteren og mystikeren Manly P. Hall, og i løpet av de første 20 sidene serverer Regé noen av de beste tegningene undertegnede har sett på trykk i år. Boken er ifølge opphavsmannen selv et forsøk på å lage en konvensjonell sci-fi-tegneserie, men i denne sammenhengen er “konvensjonell” i høyeste grad et relativt begrep.
Fortellingen åpner på et annet plan av virkeligheten, og kretser rundt et vesen som både kan fremstå som en engel og en demon når hun trenger inn i menneskenes verden. Beretningen om dette vesenet starter som en mytologisk fabel, glir over i en lang drømmesekvens fra noe som ser ut som en futuristisk utgave av jorden, og ender med at de to virkelighetsnivåene glir over i hverandre (det vil si det ender med et kort illustrert utdrag av Nag Hammadi-skriftene).
Halcyon er ikke en bok som gjør det lett for leseren, og når den snakker tydelig, er det for å si ting som “Note! Pages 140-143 of my book “The Cartoon Utopia” takes place between this page and the next”. Man gjør klokt i å ha hele Regé-biblioteket sitt for hånden når man leser Halcyon – inkludert Skibber Bee Bye – men selv da er man ikke garantert at alt henger på greip.
I en tid hvor alternative amerikanske tegneserier i økende grad handler om å produsere graphic novels for bokhandlermarkedet, er det lett å bli nostalgisk for den gangen da feltet tilsynelatende utelukkende bestod av talentfulle weirdos som satt på hver sin tue og produserte intenst personlige arbeider uten tanke på forlagskontrakter eller Netflix-adaptasjoner.
Regés bøker markedsføres kanskje som graphic novels, men bak presseskrivene og de stive permene finner man esoteriske, idiosynkratiske og kompromissløse tegneserier laget av en kunstner som helt og holdent danser etter sin egen pipe. Halcyon er intet unntak, men nye lesere rådes likevel ikke til å starte sin Regé-odyssé der. Den beste gateway drug-en til dette kunstnerskapet er og blir The Cartoon Utopia, boken som ifølge Fantagraphics har “transcended its graphic novel roots and become to western spirituality and healing what Ram Dass’s Be Here Now has been to generations of readers curious about eastern mysticism”. Det er ikke nødvendigvis sånn jeg ville formulert det selv, men hippier trenger tegneserier de også.
