Guddommelige nordiske tegneserier

Svensken og dansken

Fredrik Strömberg og Felix Kühn Ravn holder deg oppdatert på tegneseriefeltet i Sverige og Danmark.

Norrøn mytologi er et yndet tema for tegneserier både her i Norden og ute i den store verden. Tor, Odin, Loke og de andre gudene har blitt velkjente figurer, i den grad at serieskapere kan ta seg store kreative friheter med dem. Det betyr at det finnes mange forskjellige varianter av hva en tegneserie om norrøn mytologi kan være.

Du har Vinland Sagas samurai-vikinger i mangaform; du har amerikanske Marvels versjon hvor gudene både er superhelter og romvesener (på en måte); du har Valhall, Danmarks svar på Asterix med sin humor og ekstreme grad av research; du har Sveriges Vei med sin krydder av ungdomsfølelse; du har norske Nordlys som skrur opp magien og mystikken.

Det er mange flere som også kunne nevnes. I Danmark har vi fått en oversettelse av den norske Ragnarok-serien, fjerde bind er kommet i serien Midgårdsskrøner, Askel Aden (tidligere nevnt her på bloggen) har laget den fremragende trilogien Åndevandrer. Og så er det norske Ida Neverdahls Floke.

Helst skal noen ha bank

I dag vil jeg skrive om et av de nyere skuddene på denne spraglete stammen. Nå har nemlig andre bind av serien Gunhild kommet. Gunhild kalles serieskaper Fred Tornager for en «dansk manga». Og da mener de rendyrket One Piece med en dæsj Naruto.

Ildjetten Gunhild ble som barn tatt inn i en menneskefamilie. Hun har levd sin barndom blant mennesker som synes hun er annerledes og underlig, og nå vil hun bort fra menneskenes Midgard og til gudenes verdener. Gunhild vil nemlig være en gud!

Og Gunhild gir ikke opp slike vyer. Faktisk gir Gunhild aldri opp i det hele tatt. Hun møter alle problemer med aggresjon og en knyttet neve – helst skal noen ha bank, så hun kan få det hun vil ha. Det er både barnslig og sjarmerende, men det blir også en kjærkommen opprøskning når hun beveger seg gjennom gudenes til tider gammeldagse og litt stagnerte verden. Gunhild skal nok få fart i sakene.

Ikke misforstå, i Tornagers Åsgard er det allerede mye som skjer. Tors kjerre ligner en Harley Davidson-motorsykkel, dødsguden Hel har en tøff skjelettgitar, Ty har et gigantisk anime-sverd, Odins øyelapp er kule solbriller og Heimdal spiller fotball. Det går sjelden stille for seg verken i handling eller det visuelle, og selv om innpakningen er rendyrket manga, så er hele serien fullfargelagt – og det er nice.

Å selge seg på McDonalds

Jeg nevnte Fred Tornager i forbifarten da jeg skrev om tegneserieutdannelsen i Danmark. Avgangsprosjektet hennes (for rundt fem år siden) gikk i samme retning som Gunhild, med en ung fyr som blir zombie og hvordan det besværliggjør hverdagen. Tornager har siden laget flere webcomics, blant annet en helt fantastisk juleserie som du kan lese her. Hun debuterte som tegner med utgivelsen av En Nat Med Dig skrevet av Thomas Lagermand Lundme.

En Nat Med Dig er en overraskende søt fortelling om et ubehagelig tema. Hovedpersonen er en ung hjemløs mann i København som lever av å prostituere seg på et McDonalds-toalett. Her skal han spille rollen som uskyldig gutt i eldre menns seksuelle fantasier. En dag møter han en annen ung mann– og selv om de ikke umiddelbart er så like, så finner de et spesielt vennskap i hverandre.

Det er en tegneserie som er 80 prosent fin og skjør, og 20 prosent ubehagelig virkelig og voldsom. Her fungerer Tornagers lekne strek som en god kontrast til begge toneleiene, og den er med på å understreke hovedpersonenes fandenivoldskhet. Begge ser de seg som utenfor samfunnet, og bekymrer seg derfor heller ikke for hva andre tenker eller hva man «burde» gjøre eller tenke.

Fortsatt (litt) skjør

Denne tonen har i høy grad foldet seg ut i Gunhild, hvor fargene også er med på å gi det hele en dytt fremover (Tornager er blitt virkelig god på farger!). Skjørheten er ikke helt borte, men den er for det meste flyttet over på menneskejenta Liv, som i løpet av første bind blir Gunhilds følgesvenn. Liv har ikke samme bunnløse tro på seg selv, men hun har troen på Gunhild.

Nå er det kommet to bind i serien, og jeg elsker dem. Det samme gjør min datter på 11, og vi gleder oss begge til en gang når bind tre kommer – og forhåpentligvis også et bind fire.

I mellomtiden er det heldigvis massevis av andre tegneserier om nordiske guder på hyllene, og mange av dem er heldigvis også virkelig gode! Spesielt for min 11 år gamle datter, ja, men jeg kan da også lese med.