Sagnomsust røverhistorie

I tegneseriedebuten sin Gulosten: Liv i helvete 1914-1921 (No Comprendo Press, 2015) skildret Krogh-Sørensen opptakten til Johannes Andersens smuglervirksomhet under forbudstiden i Norge. I bok to følger vi Gulostens vekst og fall som storsmugler i Christiania fra 1923 til 1924.

Gulosten. Gentlemansforbryteren er andre del i Kristian Krogh-Sørensens humoristiske og spenningsfylte tegneserietrilogi om forbryteren og motstandsmannen Johannes Sigfrid Andersen – alias Gulosten. Serien deler fellestrekk med John S. Jamtlis Sabotør-serie fra 2018 og den kritikerroste norske albumserien Krüger & Krogh fra 2014. I måten disse seriene viderefører den fransk-belgiske tegneserietradisjonen skiller Krogh-Sørensen seg ut som den mest egenartede, elegante og pålitelige historiefortelleren. Spørsmålet er likevel om sjangeren i seg selv er upålitelig.

Mannen og myten

Johannes Sigfrid Andersen (1898-1970) ble ansett som en av Norges mest farlige kriminelle i mellomkrigstiden i Norge. Fordi han brakte smuglervarer i form av sprit og kokain til folket ble han samtidig hyllet som en norsk Robin Hood-figur á la Gjest Baardsen. Gulosten ble en kjendiskriminell og overtok arven etter Ole Høilandssom den norske fluktkongen.

I stor grad er det den folkelige forståelsen av Gulosten som videreføres i Krogh-Sørensens tegneserie, med hovedvekten lagt på ytre handling i form av humor og action. Selv om vi får bevitne konsekvensene av Gulostens kriminelle handlinger portretteres han først og fremst som en likendes karakter som det er lett å heie på. 

Stilbevisst beretning

Typene i boken minner om dem man finner i Egil Lians Drevne karer og viltre jenter på strøket (Cappelen, 1959) og Sus og dus på by’n (1965) – begge mesterlig tegnet av Audun Hetland. I forlengelsen av denne tradisjonen er Krogh-Sørensen definitivt en verdig arvtaker. Arve Opsahl portretterte for øvrig flere skurker i filmatiseringene av disse bøkene før han ble hovedperson i Olsenbanden-filmene. I likhet med Egon Olsen har Gulosten stadig geniale planer om sitt neste store kupp.

Prologen starter med allsang av slageren K.N.S fra 1917. Sangen er skrevet av Victor Bernau ­som regnes som grunnleggeren av den norske revyscenen. Bruken av dialekter og slang er et typisk revygrep som videreføres med hell av Krogh-Sørensen. Selv blanding av norsk og tysk ordforråd og fonetiske stavemåter funger overraskende bra i figurenes dialog.

Gulosten – Liv i helvete 1914-1921 vant Gull i konkurransen Årets vakreste bøker i 2016. Oppfølgeren ser enda flottere ut, med stilsikre tegninger av Krogh-Sørensen og et forseggjort flerfarget omslag av Kristoffer Kjølberg. Forsiden viser Andersen på toppen av sin karriere som medsammensvoren med Weber-brødrene i Tyskland i 1923. I Hamburg blir Gulosten millionær, men pengene er ingenting verdt på grunn av den ekstreme inflasjonen. Sprit derimot er stor valuta.

Den store spritkrigen

Boken starter med et gjensyn med spritsmuglerne Grisepurka, Kakehingsten og Anton med kloa fra den første boken. Det er midtvinters i januar når «messingen» kommer uforvarende på dem og gjør et stort beslag. Gulosten våger heller livet enn å la seg fakke av politiet og flykter usett ved å senke seg fra smuglerbåten ned i det iskalde vannet. Den barske innstillingen gjør ham snart i stand til å rykke oppover i smuglerhierarkiet.

Med «amatørene» bak lås og slå ansettes Gulosten av den mer hardbarka lovbryteren Henry, bedre kjent som den fryktede Mannen fra havet. På oppdrag for Henry havner så Gulosten midt i det historiske Spritslaget på Bygdøy, hvor seks mann kom i fengsel og to ble alvorlig skadd. Nok en gang kommer Gulosten seg unna – denne gangen med spriten i skjul.

Faktarik fortelling

Blant de involverte i spritslaget var også den konkursrammede Ole Arthur Antonisen som forble yrkeskriminell i tolv år før han debuterte som forfatter under navnet Arthur Omre. Den kritikerroste debutromanen hans Smuglere (Gyldendal, 1935) omhandler nettopp spritslaget på Bygdøy og utgjør en viktig del av Krogh-Sørensens research.

Kristian Krogh-Sørensen er utdannet journalist og kjent for å fylle tegneseriene sine med historisk korrekte detaljer. Slik er også tilfellet med serien om Gulosten. Serien er ikke bare god underholdning, men også god som infotainment. Bakerst i boken finnes fire sider med historiske kommentarer og en oversikt over kilder, kildebruk samt en litteraturliste som foruten bøker inkluderer flere avis- og fotoarkiv.

Soldater uten krig

I fortellingen kommer det frem hvordan krigshelter fra første verdenskrig befattet seg med lovløsheter i mellomkrigstiden. Ernst Udet, som var en av de høyest dekorerte jagerflygerne i Tyskland, møter vi eksempelvis som racerbåtsmugler i boken om Gulosten. Her har han funnet seg en ny arena for evnene sine.

Krigen mot spriten har for øvrig ordensmakten tenkt å vinne. «Visst fanden skal der skytes med skarpt» utbryter kapteinen på kanonbåten til Tollvesenet når Gulosten og Ernst kommer kjører mot dem i båt. Dristig slipper de unna sprenggranatene.

En interessant omstendighet ved Gulostens liv er at han ble motstandsmann under andre verdenskrig. Først ble Andersen soldat i kompani Linge og deretter krigshelt og venn av Kong Haakon. Siden falt han tilbake i gamle spor. Hvorfor det gikk som det gikk kan man kun ane ut fra Krogh-Sørensens humoristiske beskrivelser av Gulostens liv. 

Foreviget myte

I realiteten er det en del av en større tragedie Krogh-Sørensen beskriver. Andersen fikk aldri ordentlig innpass i samfunnet og forble halvkriminell til han døde. Tilnavnet Gulosten som fulgte ham fikk han allerede som barn da han satt fengslet i forbedringsanstalten Toftes gave.

«Jeg tipper at Gulosten selv hadde likt å vite at han er blitt en tegneseriefigur» skriver serieskaperen i etterordet. Skal man først få livet sitt foreviget i serieform ser det unektelig bra ut slik Krogh-Sørensen har gjort det.