Anmeldelse
Hardråde 1 – Kongsbroren
Jan Ove Ekeberg og Nils Axl Kanten
Strand Forlag, 2024
Er historiske tegneserier i vinden? Det hevder Strand forlag i presseskrivet til Hardråde 1. Kongsbroren. Når jeg ser på hvilke tegneserier jeg har anmeldt på disse sidene tidligere i høst – allerede en om vikingtiden og en om Norge på 60-tallet – er det lett å si seg enig.
Samtidig har tegneserier alltid vært veldig gode på å skildre historiske hendelser. Kanskje er det nye nå at en større offentlighet er blitt klar over dette? Fritt Ord ga i oktober norske bibliotek 2,6 millioner i støtte øremerket arrangement som skulle formidle historiske temaer. Både Fritt ord, og mange av bibliotekene, trakk frem hvilken sentral rolle tegneserier ville få i denne satsningen.
Barn og unge leser mindre – tegneserier som byr på historisk kunnskap verdsettes derfor kanskje desto høyere av lærere og bibliotekarer.
Når det kommer til norske vikingserier, kan man i hvert fall klart si at denne høsten er uvanlig rik på dem. Odin Helgheim kom nylig ut med bind 5 i Ragnarok, en slags fantastisk historisk vikingserie, og nå er forfatter Jan Ove Ekeberg og serieskaper Nils Axle Kanten klar med første bind av serien om vår siste vikingkonge: Hardråde – 1. Kongsbroren.
Fra ulike verdener
Jan Ove Ekeberg har de siste ti årene markert seg som en suksessrik forfatter av historiske romaner. Hardråde er basert på Ekebergs bestselgende romanserie, Den siste vikingkongen, hvis femte og siste bind utkom i 2021.
Nils Axle Kanten er på sin side kjent for pappahumor-stripa Hjalmar og énruteren Firekanta. Utgangspunktet er altså svært ulikt – jeg vet ikke om det var de selv eller forlaget som brakte dem sammen – men begge viser frem nye sider i denne utgivelsen.
For å ta tegningene først: Dette er langt fra Hjalmar– og vitsetegningenes univers. Ut med karikerte figurer, lette streker og trivelig humor – inn med mer skyggelegging, realistisk tegnede hester og mange nærbilder av bistre menn.
Dette er definitivt en serie som fokuserer på menneskene og ansiktsuttrykkene deres, ikke store tablåer. Bakgrunnene er ofte helt ensfarga. Noen ganger syns jeg heller ikke anatomien er den beste; i en rute ser det ut som om Haralds mor svever over snøen. Rutene er konvensjonelt lagt opp, her er det ingenting som minner om mangaens ruter-inni-ruter eller skråstilte vinkler. «Tradisjonelt» er et stikkord som slår meg omgående. Litt kjedelig og gammaldags kan det også virke, men serien er heldig som bygger på et manus med så sterke og velbearbeidede karakterer.
Vismannen og jyplingen
I dette første bindet møter vi Harald Hardråde mens han ennå er en ung gutt, og mest kjent som halvbroren til kong Olav Haraldsson, senere Olav den hellige. Året er 1028 og Olav må flykte fra landet. Dermed blir det lovløse tilstander og mange kniver om makten. Olavs høyre hånd i strid (som nå har mistet sin venstre) Rane Kongsfostre, blir en litt motvillig læremester for Harald, som på sin side blir en like motvillig elev.
Det er her Ekebergs manus imponerer meg for første gang. Hardråde fremstilles absolutt ikke som noe sjarmerende kongsemne, snarere som en amper, kjip og skummelt blodtørstig drittunge. Det uhyggelige inntrykket underbygges av de ofte olmt stirrende blå øynene hans og en åpen, sinna munn.
I hans kamp mot den slu Ragnar fra nabogården er de begge så usympatiske at leseren knapt vet hvem man bør heie på. Mens moren Åsta og søsteren Ingerid fremstilles konvensjonelt kloke og kjedelige, er det Rane som i starten er bokas helt.
I nærbilde etter nærbilde får vi se hans kloke, eller oppgitte, øyne og skjeggfulle fjes. Han minner om en mer sindig Gimli fra Ringenes herre. Jeg vet ikke hvordan dette er i bøkene, men i tegneserien snakker Rane et oppstyltet og kunstlet språk: «Drept deg hadde Ragnar!» «Skjønne trenger du ikke.» Det er kanskje ment å skulle gi ham en opphøyet, håvamålsk stil, men for denne leseren blir det ufrivillig komisk og tankene går til Yoda i Star Wars.
Etter hvert må det umake paret Rane og Hardråde legge ut på en lang reise. Sakte ser vi den unge kongsbroren begynne å utvikle seg til et noe mer sympatisk menneske.
Solid manus
Det er et smart trekk å bruke en romanserie som utgangspunkt for tegneserien. Historien og karakterene er etablerte på en måte man ofte ikke forventer i første bind av en ny albumserie. Det hele sitter fra første side. Historien får derimot hjelp av at hvert kapittel starter med en side introduserende tekst som situerer leseren i tid og hendelsesforløp. Grepet underbygger det litt gammelmodige, eller klassiske, inntrykket.
For dagens barn som, hvis de leser tegneserier, er vant med langt sterkere farger og en mer digital og moderne stil, blir Hardråde kanskje litt mindre umiddelbar. Historien om den unge kongssønnen har derimot en klar retning, og er actionpreget fra første stund. Det mangler ikke på spennende kampscener, og det er gøy å se denne siden av Kantens tegnetalent.
Vikingtiden i tiden
Tidligere i høst, i min anmeldelse av Ragnarok, skrev jeg at vikingtiden burde utnyttes enda mer i norske tegneserier, og sannelig fikk jeg svar på det ønsket langt tidligere enn jeg hadde trodd.
Hardråde er mer realistisk og historisk korrekt enn Ragnarok, og jeg setter pris på begge måtene å la seg inspirere av vikingtiden på. Jeg blir igjen slått av hvor lite jeg faktisk kan om norgeshistorien, og sånn sett får også bibliotekene rett: Tegneserier er virkelig gode til å formidle historisk kunnskap.
Selv om denne boken på ingen måter bryter ny mark eller skaper noen ny trend, er den en underholdende og spennende start på en serie som vil spre kunnskap om Norges viktige fortid til langt flere.