Verdens verste menneske står på mange kritikeres liste over 2021s beste filmer. Før jul kom også nyheten om at den er på kortlisten for å bli nominert til Oscar for beste internasjonale film.
I filmen møter vi Julie (Renate Reinsve) som begynner å innse at hun ikke lenger har alle muligheter i livet. Kjæresten Aksel (Anders Danielsen Lie) er en eldre tegneserieskaper som har gjort stor suksess med serien Gaupe.
Under innspillingen innkasserte filmskaperne tjenester fra tegneseriemiljøet i hovedstaden. Mye av tegneutstyret i filmen tilhører Flu Hartberg. Flere av bøkene i hyllene og noen av bildene på veggene er utlånt fra No Comprendo Press, mens NCP-forlegger Espen Holtestaul lånte bort Zap-t-skjorten sin til Lie. En suksessrik serieskaper har selvsagt også den komplette Asterix-serien i hyllen, og den ble levert av Egmont.
Selve tegneseriene til karakteren Aksel fikk derimot mange til å sperre opp øynene. Var ikke Gaupe åpenbart inspirert av Charlie Christensens Arne And-serie slik den så ut i starten av 1990-årene? Dette måtte vi vite mer om. Og jo, bekrefter Christensen selv, det var akkurat det filmskaperne ville ha.
Hvordan ble du involvert i filmen?
– [Produksjonsselskapet] Oslo Pictures tok kontakt med meg gjennom regissøren Kristian Petri, som for øvrig er aktuell med dokumentaren Världens vackraste pojke.
Jeg kjente ikke til Joachim Trier fra før, men det sier mer om meg enn om ham. Jeg ble helt overveldet av filmene han lager. Vi har akkurat de samme filmreferansene: italiensk og fransk nybølge, Antonioni, Truffaut, litt Tarkovskij. Han jobber i den tradisjonen, men moderniserer den.
Hva var bestillingen fra filmskaperne?
– Jeg skulle lage seriene som karakteren Aksel lager i filmen. Med Gaupe ville de ha en serie som var veldig lik Arne And, som skulle finne sted på ulike steder i Oslo. Jeg lagde også noen sider fra Aksels serier om barndoms- og ungdomstiden sin. En av historiene er noe som skjedde Trier selv: Da han var 14-15 år gammel ville han imponere en jente ved å vise henne hvilke statuer han identifiserte seg med i Vigelandsparken. En av statuene er en kvinne som står på alle fire med barna sine på ryggen, og når jenten får se den tenker hun «hva er du for slags pervers type». Så det fikk en dårlig slutt.
Her kan du lese denne sekvensen i sin helhet:
Hvordan gikk du frem for å lage seriene?
– Jeg fikk lese manuset til filmen, og de fløy meg opp til Oslo. Jeg besøkte Vigelandsparken, og tok bilder på barene hvor Gaupe-serien skulle finne sted. Jeg hadde også lange samtaler med Joachim og Anders. Jeg viste dem hvordan man sitter ved tegnebordet, hvordan jeg bruker hånden når jeg tegner. Det var et veldig godt samarbeid hele veien. Å møte Joachim var som å møte en yngre versjon av meg selv.
I filmen får serieskaperen Aksel kritikk for kvinnefiendtlige holdninger i serien. Hva synes du om kritikken slik den kommer frem i filmen? Har den et poeng?
– Det er klart den har det. På tross av mange år med feminisme og likestilling blir kvinner fortsatt objektivisert både bevisst og ubevisst. Jeg har fått den samme kritikken selv, og den har ikke vært urettferdig. Men det har ikke vært gjort med vilje. Selv tenkte jeg aldri at det var det jeg gjorde i de gamle seriene mine. Jeg ville vise hvor vakre kvinner er, vise hvorfor vi menn oppfører oss så idiotisk rundt dem og tramper i klaveret gang på gang. For kvinner har ikke disse seriene den samme effekten, de ser bare at jeg har tegnet kvinner med kurver.
Lager du serier annerledes i dag enn for ti-femten år siden?
– Da jeg var yngre forstod jeg ikke kritikken om at jeg objektiviserte kvinner, men jeg forstår den i dag. Nå tegner jeg ikke kvinner på samme måte som jeg gjorde i 1980- og ’90-årene. I dag finnes det sterke høyrekrefter i Europa som forsøker å redusere kvinnen til et objekt igjen. Jeg vil at vi alle skal kunne gå ut og treffes på like vilkår, både i hverdags- og arbeidslivet.
Det kommer en ny Arne And-bok til våren. Hva kan du si om den?
– Jeg gjør som jeg alltid har gjort. Det handler om samtiden og hverdagen, men med mye politiske kommentarer. Det handler mest om internasjonal politikk – siden jeg bor i Spania har jeg ikke så god kontroll på svensk politikk. Den lengre historien i boken handler om Donald Trumps tid som president. Jeg begynte på den akkurat da han kom til makten. Arne And handler som alltid om det lille mennesket i skyggen av verdenspolitikken, og i dette tilfellet var verdenspolitikken Trump.
Under kan du lese den fire sider lange Gaupe-serien i sin helhet. Legg merke til at dikteren Tor Ulven, en av Triers favoritter, sitter ved et bord øverst på side to.
