Thomas Falla Eriksen (f. 1987) er aktuell med tegneserieromanen Hexagon, imponerende kort tid etter at han debuterte på Høstutstillingen 2018 og gav ut sin forrige store tegneserie, Squidologi (Jippi forlag, 2017). Hexagon er oppfølgeren til Squidologi, men kan likevel leses som et enkeltstående verk. Som mange av Norges fremste serieskapere, har Falla Eriksen utdannelse fra avdeling grafisk design og illustrasjon ved Kunsthøyskolen i Oslo.

Hexagon Thomas Falla EriksenHexagon

Thomas Falla Eriksen

Jippi comics, 2018

Mesterlig tegneteknikk

Hexagon er lysende nerdekultur. Bokas cover er utformet med lekkert grafisk design. Et glødende heksagon på svart perm skaper forventninger til sataniske elementer i boka. I de første sidene av sci-fi-fabelen blir vi introdusert for en rakett-lignende gjenstand som penetrerer en rund form midt i øyet. Bokstavelig talt. Det er det tredje øyet som gjennomtrenges.

Dette er bokas første introduksjon av det okkulte, og en i en rekke tegninger med stor vekt på matematisk symmetri og form. Det er også den første av en hel del penetreringer av ukjente hull.  Tidvis maner Falla Eriksen frem en rytme i fortellingen, som likeledes trenger seg inn i leseren gjennom filmatiske sekvenser.

Hexagon Thomas Falla Eriksen

Ung jente, voksen blekksprut?

Boka skifter til enhistorie om to figurer, på forskjellige steder i verdensrommet. Vi møter en purung jente i fangenskap og senere på flukt, samt en hvit blekksprut i shorts og t-skjorte som følger etter for åredde henne.

Blekkspruten er favoritten, spesielt i en episode hvor den bruker flere av tentaklene til å utvide et sort hull som det renner mørkt blekk ut av. Blekkspruten er komisk, men for jenta er det ramme alvor: hun har krefter som dresskledde øgler er ute etter. Likevel virker det ikke som at hun kan bruke kraften selv, og hekseestetikken på bokcoveret skuffer ytterligere.

Når jenta i slutten av boka når et bunnpunkt som stripper, så begynner jeg å undre over hvorfor Falla Eriksen har valgt å tegne karakteren androgynt når hun er påkledd, mens hun blir seksualisert i flere av tegningene hvor hun er avkledd. Å tegne en naken dame i seksualiserte stillinger uten nipler og kjønnslepper gjør leseropplevelsen enda mer snodig. Spesielt fordi hun med klær ser ut som et prepubertalt barn.

[Serieskaperen opplyser til anmelderen og i kommentarfeltet at figuren det er snakk om vasker på nattklubben, og at hun ikke danser der. -Red]

Hexagon Thomas Falla Eriksen

Retro futurisme

Hexagon har flere pekere mot 80-tallets futurisme med sine sanddyner og romskip, og Falla Eriksen har selv nevnt både Moebius, Jodorowsky og Giger som inspirasjonskilder. For dem som liker denne estetikkenkan Hexagons retro futurismevære midt i blinken. Likevel er de første femti sidene vanskelige å engasjere seg i fordi det tekstlige elementet uteblir. Mangelen på ord kombinert med en abrupt hopping mellom de to reisende hovedkarakterene er vanskelig å lese. Det er deilig å hvile blikket på Falla Eriksens tegninger, men dramaturgi kan ikke lene seg på matematisk tegnekunst alene.

Psykedelisk reise

Mellom pyramider, mandalaer og diamanter følger vi de to reisendes kamp med disse dresskledde øglene. Øglene får ved flere anledninger festet svarte ledninger til jentas kropp, ledninger som synes å suge livskraften rett ut av henne.

De er virkelig noen kaldblodige reptiler og sender tankene rett til 70-tallsholdninger om kapitalisme, uniformer og Systemet. Konspirasjonsteoriene resonnerer for meg med bokas psykedeliske form, men fragmenteringene gjør det vanskelig å samtale med den. Historien får aldri gå i dybden når den stadig hopper til et nytt sted, til en ny del av historien. Det blir for sekvensielt.

Hexagon Thomas Falla Eriksen

Ruseffekt

Ja, tegningene er en fest. Men det er litt som å være på fest med en som mister språket og kun tidvis klarer å formidle den spennende historien om det okkulte og konspiratoriske.

Thomas Falla Eriksens siste roman er mer enn verdt å plukke opp for å studere tegnekunst. Han har en nydelig palett og en bruk av gradient som enhver tegner bør misunne. Men, Hexagon taper på at det tekstlige elementet uteblir.

EN KOMMENTAR

  1. Takk for anmeldelsen. Det er alltid artig å se hva andre tenker et prosjekt man har brukt idiotiske mengder av tid på. Spesielt når man prøver å oppfordre leseren til å finne sine egne konklusjoner.
    Jeg har en ting å bemerke. Hovedpersonen jobber ikke som stripper selv. Jobben hennes er ganske enkelt å rydde opp på scenen mellom de ulike «danserne». I dette tilfellet etter et flashdance inspirert nummer.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Legg inn din kommentar.
Fyll inn ditt navn her

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.