To ganger i året deler Kulturrådet ut produksjonsstøtte til norske tegneserier. Dette er en viktig del av økonomien for mange tegneserieforlag og tegneserieskapere, og gjennomslag eller ikke i søknadsrunden kan bety liv eller død for et tegneserieprosjekt.

I den andre runden med tildelinger i 2021 fikk 96 prosent av søknadene tilslag. Dette er en historisk høy andel. Tilsvarende tall for andre runde med tildelinger i 2020 var 76 prosent.

– Gjennom mine to år i utvalget er dette helt klart den tildelingsrunden der det har vært best samsvar mellom midlene til rådighet og det støttebehovet som har ligget på bordet i søknadene, sier Morten Harper, som leder Kulturrådets tegneserieutvalg.

Han sier at tildelingsrunden viser at det er flere interessante og lovende nye tegneserieutgivelser på gang, og det var mulig å gi det han kaller «ganske solide tilskudd» til flere av prosjektene. I gjennomsnitt ble 70 prosent av søknadsbeløpet innvilget for prosjektene som fikk støtte.

– Det ble heller ikke nødvendig å kutte i støtten til korte serier, som bransjen tidligere har gitt uttrykk for er viktig å videreføre, sier han.

Morten Harper, leder for Kulturrådets tegneserieutvalg.

Forventer økt støtte

Ordningen for produksjonstilskudd hadde et budsjett på 2,67 millioner kroner i 2021. Denne summen har ikke vært økt siden 2019. Forskjellen i fjor var at det ble tilført 500.000 kroner ekstra i korona-relaterte stimuleringsmidler.

Selv om 200.000 kroner av disse ble overført innkjøpsordningen for bibliotekene, var det altså nok penger til at særs mange tegneserier kunne få produksjonsstøtte. Dette har selvsagt også sammenheng med at det også var en nedgang i søknader – fra 37 høsten 2020 til 26 høsten 2021.

– Jeg har forventninger til at den totale støtten til tegneserier øker, om vi ser produksjonstilskudd og innkjøpsordningen samlet sett. Over tid har vi sett at budsjettene er altfor trange, og serieskaperne selv har også bidratt til å synliggjøre pengemangelen. Jeg tenker da særlig på Tegneserieopprøret. Det har blitt lagt merke til, sier Harper.

Våren 2021 gikk norske tegneserieskapere og figurene deres i et digitalt demonstrasjonstog for bedre økonomiske rammer, noe som fikk navnet Tegneserieopprøret.

Innkjøpsordningen hadde et budsjett på 3,85 millioner i 2021 (opp fra 3,8 millioner i 2020 og 2019). I tillegg ble ordningen tilført to millioner kroner ekstra i koronamidler i fjor. Selv om dette betyr at 8-10 ekstra tegneseriebøker kan kjøpes inn til norske bibliotek, er det ifølge Harper fortsatt så lite at enkelte kvalitetsutgivelser ikke kan kjøpes inn.

Det er med andre ord fortsatt innkjøpsordningen som er mest økonomisk presset, og Harper tror også at det er den som står først i køen når budsjettene skal økes.

– Det er selvsagt en drakamp mellom flere gode formål i Kulturrådet, men behovet for å øke budsjettet til innkjøp av tegneserieserier er godt synliggjort. Videre er det bred enighet om at midlene har god effekt for bransjen og utviklingen av nye norske tegneserier, sier Harper.

Vil du vite mer om den økonomiske situasjonen til norske serieskapere, kan du høre episodene av podcasten Tegneserier! hvor henholdsvis Morten Harper og Jenny Jordahl var gjester:

– Stripeserier er under press

Are Edvardsen, leder for Grafill tegneserie (Foto: Petter Lønningen)

Også interesseorganisasjonen Grafill tegneserie er fornøyd med fjorårets økning.

– Grafill tegneserie anbefalte Kulturrådet i august 2021 å tildele litteraturproduksjon 600.000 kroner i ekstrabevilgning. Det er fordi begge ordningene etter vår mening er underfinansiert, sier Are Edvardsen, leder for Grafill tegneserie.

Han sier organisasjonen er glade for at Kulturrådet ikke kuttet støtten til kortserier, noe han mener ville gitt alvorlige konsekvenser for tegneserienorge.

– Både Grafill og Grafill tegneserie vil jobbe politisk opp mot Kulturrådet og kulturdepartementet med mål om å øke budsjettene for både produksjonsstøtten og innkjøpsordningen for tegneserier, sier Edvardsen.

Han mener det er viktig at budsjettene øker i takt med veksten på tegneseriefeltet, og peker på at dette vil sikre et stort mangfold av gode tegneserier fremover. Edvardsen nevner at han er bekymret for stripeserienes posisjon.

– Stripeseriene er under press, og vi ønsker at kortseriestøtten får sin egen tildelingspott og blir kraftet styrket økonomisk, sier Edvardsen.

Ønsker større mangfold

Flere serieskapere har kritisert ordningene til Kulturrådet for å favorisere tegneserier i bokform. Harper mener at kanskje ikke alle i tegneseriebransjen er godt nok informert om mulighetene som ligger i ordningen for produksjonstilskudd.

Mens innkjøpsordningen er begrenset til fysiske publikasjoner, er ordningen for produksjonstilskudd også åpen for andre prosjekter, peker han på.

– Her er det fritt frem å sende søknader på nyskapende tegneserieeksperimenter. For min del skulle jeg gjerne sett et enda større mangfold i søknadsbunken, sier Harper, som minner om at retningslinjene ligger på Kulturrådets nettsider.

Ansvarlig redaktør for Empirix. Har skrevet om tegneserier for Bergens Tidende, Barnebokkritikk, Morgenbladet, Periskop, Dagbladet, Numer. Har en BA i kunsthistorie fra Universitetet i Bergen.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Legg inn din kommentar.
Fyll inn ditt navn her

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.