Anmeldelse
How War Begins
Igort
Fantagraphics, 2024
Siden våren 2022 har vi vent oss til å forholde oss til en krig som raser på vårt eget kontinent. Etter det første sjokket over at krig ikke nødvendigvis bare hører fortiden til på vårt europeiske kontinent , har bildene av døde soldater, henrettelser av sivilbefolkningen og bortførte og traumatiserte barn blitt henvist lenger og lenger ned på nettavisenes klikk-orienterte sider. Igorts How War Begins er en motgift mot dette.
Tegneserienes krig
Mange tegneserier som har krig som tema. De senere tiårene har – sammenfallende med en endring i hvordan historikere og krigsteoretikere har utvidet sin forståelse av krig1 – en rekke tegneserieskapere behandlet krigens skyggesider: Sivilbefolkningens lidelser, soldatenes traumer og krigens uoversiktlige og vilkårlige natur.2
Igort (borgelig navn Igor Tuveri) er en italiensk tegneserieskaper som først og fremst kjennetegnes av sin enorme flersidighet. Han var opprinnelig kjent som undergrunns- og mangategner, men i de senere årene har han i flere omganger hatt Ukraina og Russland som fremtredende temaer: Både De ukrainske notatbøkene – konfliktens røtter og De russiske notatbøkene – På sporet av Anna Politkovskaja viser til Igorts kildearbeid rundt Ukrainas historie og Russland under Putin.3
Sjangerblanding som fortellergrep
Igorts nedtonede tegnestil, selektive fargebruk og de hyppige vekslingene mellom tegninger, skrevne historier og kartografi skaper et kontrastfylt estetisk helhetsinntrykk som treffer leseren bredt. Måten han viser hvordan hvordan dagens krig i Ukraina har røtter tilbake til både den blodige krigen mot opprørerne i Tsjetsjenia på tidlig 2000-tall og krigen Putin førte mot Georgia i 2008 gir tegneserien en ekstra dimensjon. I tillegg gjenbruker Igort et av temaene fra sitt tidligere album De ukrainske notatbøkene – konfliktens røtter. På noen korte sider i sort/hvitt gjengir han meget effektfullt Stalins målrettede utsulting av flere millioner Ukrainere på 1930-tallet. Denne målrettede utsultingen fikk senere navnet Holodomor og er en viktig del av den ukrainske kollektive hukommelsen og bidrar med ytterligere historisk kontekst til albumet.4
Igorts sjangerblanding er et spesielt effektivt grep som både gir en leseopplevelse rik på avveksling og bidrar til en sammensatt forståelse av krigens natur. Faktaopplysningene og den kronologiske fremstillingen av krigens fremdrift (nøkternt fremstilt på linjeark), kontrasterer med de mer klassiske tegnede partiene der Igort forteller om krigens enkeltskjebner. Og her er det ingen heltefortellinger – Igort behandler også de problematiske sidene i det som i dag er med på å forme ukrainsk identitet, som høyreekstremisme og historien om den ukrainske nazi-sympatisøren Stephan Bandera. Det er også verdt å merke seg hvordan han beskriver russiske soldater: Han beskriver overgrepene deres (for eksempel i avsnittet om Butscha) men noen ganger også som ofre for sitt eget regime. Et eksempel er historien om den russiske soldaten Evgenij, som forsøker å unnslippe videre militærtjeneste i Ukraina men ender opp med å bli drept av sine egne. Disse nyansene er viktige for å forstå hvordan krigens brutalitet gjennomsyrer alle sider av en konflikt. Men Igort mister aldri årsaken til dagens krig og lidelser – Russlands invasjon—av syne.
Enkeltskjebner og fallgruver
Igorts beskrivelser av enkeltskjebner er basert på intervjuer, primært gjennomført på telefon. På denne måten gir han oss et innblikk i hvordan krig faktisk oppleves, i motsetning til noe abstrakt man ser på nyhetene. Dette er en teknikk som Igort også brukte i de to Notatbøkene-albumene.
Men dette viser også til noe av svakheten med Igorts metode, nemlig tilfanget av kildene hans. I en krigsstituasjon med manglende kommunikasjonslinjer vil historiene nødvendigvis bli dominert av dem som Igort faktisk kunne få tak i. Historiene som fortelles vil nødvendigvis derfor alltid være anekdoter, og Igorts historiske oversikter vil nok for noen virke litt vel overfladiske og korte. Men det er ikke sikkert dette gjør noe – noen av litteraturens sterkeste skildringer av krig finner man ofte i de små snuttene som gir korte men intense glimt av håpløshet, maktesløshet og død. Slikt sett kan man se dette albumet i en sosialrealistisk tradisjon som blant annet de tyske etterkrigsforfatterne Heinrich Böll og Alfred Anderschtilhører, hvor historien om den enkelte gis minst like mye – eller ofte mer – vekt enn de store krigshistoriske linjene. Grundige beskrivelser av hvorfor Vesten i årevis har unngått å se at Russland er en aktør som vil bruke vold som en del av sin utenrikspolitikk, faller slik utenfor det Igort vil fortelle med dette albumet.5
Uansett: Albumets sterke sider veier mer enn opp for dets svake. Ved å lese Igorts siste verk kan vi forstå krigen i Ukraina fra et vell av komplementære innfallsvinkler: Historiske, politiske, etniske, psykologiske, kulturelle, militærtaktiske og militærtekniske. På denne måten kan man søke å forstå og kjenne på selve krigens natur, i all sin destruktive kraft, absurditet og meningsløshet.
Vår anmelder har lest den franske utgaven av tegneserien, men vi bringer utdrag fra den amerikanske utgaven for å gjøre teksten mer tilgjengelig for våre lesere.
- Se bl.a. Mc Master (2017): «On the study of war and Warfare”, Modern War Institute, West Point. ↩︎
- Mathieu Jestin og Bettina Severin-Barboutie har skrevet en oversiktsartikkel over hvordan tegneserier i større grad har utvidet hvordan de behandler krig som fenomen. Se Jestin & Severin-Barboutie, (2020) « Comics and War », Encyclopédie d’histoire numérique de l’Europe [online]. Siden sist konsultert 06.11.2024 ↩︎
- Igort har også vært aktiv som musiker og filmskaper, en liten oversikt ble publisert i sammenheng med en utstilling om hans virke på Palazzo Blu i Pisa i 2023. ↩︎
- Holodomor | Facts, Definition, & Death Toll | Britannica ↩︎
- For en oversiktsartikkel om hvordan Russland forstår krig som virkemiddel, se Foxall, Andrew (2021): “Changing Character of Russia’s Understanding of War: Policy Implications for the UK and Its Allies”, SST-CCW, Oxford University. ↩︎
